FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold/Pride-lobbyen har stått sterkt i dette landet.
En artikkel i det medisinske tidsskriftet BMJ, publisert 6.juli, har omtalt Norge, og helsedirektoratets Bjørn Guldvog sin dobbeltkommunikasjon rundt retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens hos barn, og at de tilsynelatende fraskriver seg ansvar.
26. juni fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog til NRK Radios morgennyheter at endringer er nært forestående. Men dagen etter ga direktoratet en uttalelse som sa at det ikke ble gjort endringer.
Fra BMJ:
Helsedirektoratet har sagt til BMJ at det er i diskusjoner med helsetjenestene om mulige endringer i retningslinjer for kjønnsbehandling av barn, midt i motstridende nylige uttalelser om problemet.
en uttalelse 4. juni rapportert av nyhetsbyrået NTB, antydet direktoratet at pubertetsblokkere eller hormoner kun kan gjøres tilgjengelig for mindreårige gjennom spesialisthelsetjenesten.2 Guldvog sa til nyhetsbyrået at nasjonale endringer kan føre til «strengere krav». for å gi hormonbehandling til barn, noe som tyder på at Norge vil følge nasjonale retningslinjer i Finland, Sverige og Storbritannia for å begrense slik behandling av mindreårige til klinisk forskning.
Norges direktorat har vært under økende press for å gjøre endringer i retningslinjene for kjønnsbehandling av barn etter en kritisk rapport fra Ukom i mars. Ukoms rapport sier at direktoratets gjeldende retningslinjer – publisert i 2020 – ikke tilbyr klare nok rammer for pasientevaluering, behandling og informert samtykke, noe som gir for mye rom for tolkning blant klinikere og uberettiget variasjon i omsorgen. Den fant også utilstrekkelig bevis for bruk av pubertetsblokkere og krysskjønnshormonbehandlinger hos unge mennesker, og definerte dem som utprøvende behandling, eller «undersøkende».
Stine Marit Moen, Ukoms medisinske direktør, har sagt at «alle er forvirret» over de siste motstridende uttalelsene fra direktoratet.
Nettopp ja… Det skulle gjøres endinger i retningslinjene. Og det skulle IKKE gjøres endringer i retningslinjene. Ikke rart mange ble forvirret.
Det framgår at Guldvog (endelig) sier at nasjonale endringer kan komme til å følge Sverige, UK og Finland sine retningslinjer.
Disse er strammere enn i Norge når det gjelder denne typen ukvalifisert eksperimentering på barn.
Toril Kolås, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, sa til The BMJ på e-post at «ingen beslutning er tatt om å begrense behandlingen for denne pasientgruppen» og at direktoratet «ikke har planlagt å gi nye retningslinjer». Kolås sa til The BMJ at Guldvog hadde «initiert en dialog med helsevesenet, fagmiljøer over hele landet og interesserte organisasjoner . . . med sikte på å sikre god helsetjeneste for disse pasientene – det er ikke godt nok.»
Direktoratet så også ut til å ta avstand fra en styrende rolle. Kolås sa: «I dette tilfellet vil det være de spesialiserte helsetjenestene som vurderer om hormonbehandling av barn bør være eksperimentell», noe som vil begrense behandlingen «til deltakelse i studier for forskningsformål», og la til at direktoratet «ikke har noen beslutningstaking. myndighet i dette faget» og at «hver disiplin innen spesialisthelsetjenesten skal utvikle faglige prosedyrer for etablert praksis».
I mellomtiden har Norge nedsatt et utvalg i spesialisthelsetjenesten som skal gi råd.3
Bevisgrunnlag
I en kronikk i Aftenposten 8. mai oppfordret den kjente journalisten Anki Gerhardsen kollegaer i pressen til å gi mer dekning til Ukom-rapporten og «overøse» Guldvog med kritiske spørsmål:
«Alle som studerer rapporten vil raskt se at kommisjonen retter en svært kritisk finger til Helsedirektoratet. Fordi dette direktoratet har åpnet for pasientbehandling som ikke er basert på etterprøvbar kunnskap og forskning.»
En kommentar publisert 2. juni av veteranfastlegen og forsker Kirsti Malterud i Tidsskrift for Den norske legeforening argumenterte for at direktoratets retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens «trenger en revisjon».
Hun skrev:
«Retningslinjer er ment å være basert på kunnskapsbasert praksis generert fra evidensbasert, erfaringsbasert og tjenestebrukerbasert kunnskap. Relevant evidensbasert kunnskap er oppsummert som systematiske oversikter utviklet i henhold til vitenskapelige standarder.
– Disse behandlingsstrategiene har ikke vært gjenstand for den gransking som ellers anses som obligatorisk i helsevesenet i Norge, og det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at behandlingen reduserer risikoen for selvmord, kjønnsdysfori og psykiske problemer.»
Svensk dokumentar
4. Juli hadde den svenske statskanalen SVT en oppsummering og diskusjon om sin egen serie, Uppdrag Granskning som viser hvordan helseforetak i Sverige har hemmeligholdt alvorlige skadevirkninger ved hormonbehandlingen. Barna blir pasienter for resten av sitt liv, kan få redusert levealder, beinskjørhet og økte psykiske problemer på lang sikt, for å nevne noe.
Dette ble ikke rapportert, og statistikkene på området er dermed svært mangelfulle.
I tillegg framkommer det at det viktigste argumentet som blir brukt for å «haste frem» de hormonelle og kirurgiske barne-eksperimentene, nemlig at denne gruppen ellers vil begå selvmord, er basert på selvrapportering på internett og ikke et representativt utvalg.
Det viser seg altså at alt som blir brukt av statistiske argumenter fra woke-fundamentalistiske politikere i dag er hundre prosent ugyldig. Trans-lobbyen og deres politikere har ikke bare løyet om at behandlingen er trygg, men også om behovet for den. Det finnes ingen bevis for at barn tar sitt eget liv hvis de ikke blir sprøytet fulle av hormonblokkere, hormoner, og etterlater kjønnsorganene som et «åsted». Mye peker snarere i motsatt retning; at flere som har gjennomgått «behandling» blir suicidale.
Se «Uppdrag Granskning»:
Min kommentar
Det kan bli langt vanskeligere for den ny-religiøse og ultrakommersielle Fri/Pride/woke-lobbyen å groome barn som høyst sannsynlig er homoseksuelle inn i konverteringsterapi, utført med hormoneksperimenter og kirurgisk kjønnslemlestelse. Denne «terapien» er i dag lovlig, og må ikke forveksles med «samtale» som vil ha en strafferamme på 6 år i fengsel om forslaget til ny lov mot konverteringsterapi trer i kraft.
Hva kan foreldre gjøre?
Pass godt på hvilke læreverk som brukes i din lokale skole. Fri-industrien deler ut læreverk til den offentlige skolen i Norge, i tillegg til at denne lobbyen også har en klam hånd over annet studiemateriell og byråkratiet. Det viser seg at en forfatter av skolebøker har vært nestleder i FRI.
Observer om det er mye prat i undervisningen som kan gi eksistensiell bekymring hos dine barn. En radikalisert og fundamentalistisk lærer kan innbille ditt barn at det egentlig er en «hen».
Ikke alle lærere eller helsesykepleiere har rausheten og toleransen for at en jente bare kan være litt guttete, eller en gutt bare kan være litt jentete, uten at man må sette himmel og jord i bevegelse og fortelle at Gud – eller naturen – har tildelt dem «feil kropp».
Sannheten har bitt et valg man tar, og barnet kan begynne å betvile at det finnes objektive sannheter slik at virkeligheten, rotfestet og dermed tryggheten glipper. Dette kan gi angst og depresjoner hos barn.
Postmodernismen har inntatt både kultureliten og utdanningsinstitusjoner, og det er fort gjort å bli relativist og nihilist der både sannheten og strukturen har blitt en parentes. Da vet man ikke lenger forskjell på sant og usant, rett eller galt. Hvem vil vel ha et barn som er en relativistisk nihilist?
Eller et barn som begynner å lyve som om det var en postmodernistisk og woke journalist eller politiker, fordi sannheten er noe man velger seg etter ønske, slik man nå skal velge seg et kjønn.
Unngå at læreren lærer ditt barn at sex er det samme som kjærlighet, og at klassen blir halt med i voksensex-toget Pride.
Ikke la barna reklamere for Fri/Pride/woke-industrien med å gå med regnbueflagg på skolesekken.
Det er de voksne som må sette grenser – foreldrene.
