oss 100 kroner!
Introduksjon.
11.07.2023
På skolen lærte jeg om kreftenes parallellogram i matematikken. Jeg lærte mye og fikk Meget Godt, men forsto mindre. Det jeg ikke forsto, var at den verden jeg kjente, som var stabil her hos oss, den var basert på kreftenes parallellogram, nærmere bestemt de allierte hærenes plassering 8. mai 1945. Den plasseringen avspeilte de relative kreftene forholdsvis godt. Av den plasseringen fødtes De Forente Nasjoner med tilhørende institutter, av den fødtes NATO og Warzawa-pakten. Den plasseringen måtte Sveits holde seg unna og Kina komme seg inn i. Europa var delt, verden var delt, og det var stabilt – for oss.
Men fordi verden alltid forandrer seg, på tross av enhver etablert verdensorden, oppsto nye situasjoner, utenfor parallellogrammet. Halve kloden var kolonier under noen få europeiske stormakter. Det foregikk frigjøringskamper som rundt 1960 skapte svært mange nye land og nasjoner. De måtte innta sin plass og velge tilhørighet. Tilhørigheten var ofte enten amerikansk eller sovjetrussisk/kinesisk. Amerikanerne støttet lokalt de rike mot billige råvarer og handelspreferanse, mens sosialistene i øst kjøpte seg allierte og støttet lokalt de fattige, med våpen, penger, mat og sikkerhet.
Det som hos oss var stabilt, var avskyelig blodige borgerkriger og intervensjoner i koloniene, med variabelt resultat. Noen av disse nye statene haltet videre eller ble liggende brakk, andre ble veldig store, rike og sterke, og vaklet i sine lojaliteter.
Der er vi nå: Kartet stemmer ikke lengre med terrenget. Vi har en fastspikret verdensorden som knirker i sammenføyningene. Vi hyller den på 17. mai, i Kirkebønnen og i Trontalen, men hærene står ikke der de sto, nye er kommet til og andre har falt fra. Mange som trodde vi levet i et stabilt land i en stabil verden har kommet på andre tanker, atomkrig, for eksempel, og lurer på hvordan vi uten krig kan etablere en ny verdensorden, der kartet stemmer med terrenget, et nytt kreftenes parallellogram.
Jeg har skrevet om Den nye verden før her i bladet, lett inspirert av Dvořáks niende symfoni «Fra den nye verden», og jeg mener vi bør snakke mer om den. Den nye verden kan studeres fra de fleste vinkler av de fleste vitenskaper. Jeg går ut fra det omstridte syn at virkeligheten virkelig finnes og at den kan studeres. Blant fenomenene i virkeligheten har vi også narrativene. Men den som i stedet for å studere virkeligheten studerer narrativene om den, havner uvegerlig og ubehjelpelig i narraktige paradokser av typen «Hvalen er alle tings mål» og andre mer dagsaktuelle, som at «En mann kan bli en kvinne». Eller rent ut sagt, at «Morlille kan bli en sten».
Et greit sted å begynne studiet av virkeligheten, er å se seg om. Hvor du enn vender blikket, ser du virkeligheten. La oss kaste et blikk inn i et land som de fleste mener noe om, men som færre forstår noe av, på tross av at vi daglig fôres med narrativene om det. I går, 10. juni 2023 var det som vanlig kveldsdebatt i den russiske statskanalen, og tema for kvelden var Den nye verden.
Tekstene er oversatt i farten av meg og lett redigert fordi deltagerne på russisk vis gjerne snakker i munnen på hverandre. Mine lett ledende kommentarer er satt i klammeparentes og jeg kursiverer etter eget skjønn.
Programleder Vladimir Soloviev: Vis bildene av Matvijenka hos Xi Jinping, vær så snill! Det viser høy grad av gjensidig tillit og respekt, det sier mye om nivået på forholdet mellom våre to land!
Vladimir Vavilov: Ja, det har vi snakket om mange ganger, og det har du helt rett i. Sammenlignet med (USAs utenriksminister) Blinkens besøk og besøket i går fra (USAs finansminister) Janet Yellen [begge visitter møtt med kjølig ironi i Russland], var dette et rettrygget besøk, alle våre seere forstår jo dette, ingen underdanig bukking og neiing, det var et gjensidig repektfullt og vennskapelig besøk. Valentina Matvijenka har kjent den kinesiske presidenten lenge og godt, fra sin tid som guvernør i St. Petersburg rundt 2010, da Xi Jinping besøkte henne to år før han selv ble president. Selv var han da påtroppende og visepresident. [Matvijenka leder nå Det russiske føderasjonsrådet [parlamentets overhus, og samarbeider tett med Vladimir Putin] Det var nyttig for Xi Jinpings egen karriere å besøke vår nordlige hovedstad og knytte kontakter der, med tanke også på at vår egen administrasjon og politiske elite i stor grad har sin bakgrunn fra den byen.
Dette er selvfølgelig et svært viktig møte, ikke minst på bakgrunn av kjeklingen mellom USA og de allierte og det forestående NATO-toppmøtet hvor også asiatiske land deltar, noe som for øvrig også skremmer kineserne litt [Kina ønsker å ha et stabilt og fungerende Europa i den andre enden av Vei og Belte].
Jeg vil gjerne bruke direkte tale i dag (for alle faktorene er jo alment kjente) og berøre tema Tredje verdenskrig. Den gjensidige handelen mellom Kina og USA er gigantisk, og jeg vil gjerne takke dere for [tidligere i debatten] å ha minnet meg om at stor gjensidig handel ikke på noen måte utelukker krigsutbrudd. Hitler-Tysklands største handelspartner var Sovjetunionen, men Hitler angrep likevel [Hitler tenkte vel slik: Hvorfor kjøpe det jeg bare kan ta?]. Takk for at dere minner meg om det, for nå vet jeg hvordan jeg skal møte [dem som mener Kina er for nært sammenflettet med USAs økonomi til å gå til krig]. En enorm økonomisk samhandel hindrer selvfølgelig ikke USA i å foreta en provokasjon i Taiwan-stredet. Amerikanerne planlegger virkelig Tredje verdenskrig, og USA vil sannsynligvis komme til å spille Hitlers rolle denne gangen. De tette relasjonene som har utviklet seg de siste tiårene vil antagelig bli ødelagt.
For oss er dette et konseptuelt problem. For det første: Hvor lenge vil denne Tredje verdenkrig vare? Jeg tror den vil vare i flere tiår, inntil Kinas totale og fullstendige seier over USA og oss. Men vi kan, hvis vi fortsetter den nåværende kursen, stille oss på den kinesiske siden, og da blir Kinas seier også i noen grad vår seier. Og motsatt: En russisk seier i Tredje verdenkrig vil også være Kinas seier. Hva nytte kan vi ha av en slik krig? Vi må forberede oss på den, det er jeg helt enig i.
Fortsettelsen av denne artikkelen leser du her.
