Julian Assange må løslates

0
På Parliament Hill i London var det en demonstrasjon på vegne av den fengslede Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange. Til stede var den berømte gjengivelsen av Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden, laget av skulptøren Davide Domino. Statuen inneholder en tom stol til neste varsler. Jeg hadde æren av å stå på den stolen for å holde en kort tale:

Tale i London, på vegne av den fengslede Wikileaks-grunnleggeren

Matt Taibbi, 24. juni 2023.

Jeg har en tilståelse å komme med. En gang, i likhet med mange journalister, likte jeg ikke Julian Assange. Det var ikke bare det at Wikileaks gjorde den ene store historien etter den andre. Han hadde et fabelaktig hår. Han hadde på seg tettsittende bukser. Han var til og med modell på moteuken!

Hva kan jeg si? Jeg var sjalu. Vi er i London, så jeg kan sitere Shakespeare, ikke sant?

Vokt dere for det grønnøyde monsteret, som håner kjøttet det lever av.

Sjalusi, det monsteret, svekker ens tenkning. Det svekket min. Jeg hadde ingen grunn til å mislike Assange. Så jeg fant på en. Jeg bestemte meg for at jeg ikke likte begrepet «radikal åpenhet». Jeg tenkte: «Du kan ikke bare dumpe alle disse hemmelighetene på offentligheten. Det er uansvarlig!»

Jeg var så hjernevasket at jeg glemte, som mange gjør, at hemmeligheter ikke tilhører regjeringer. Denne informasjonen tilhører oss. Regjeringer styrer etter vårt samtykke. Hvis de vil holde på hemmeligheter, må de ha vår tillatelse til å gjøre det. Og de har aldri rett til å holde forbrytelser hemmelige.

Jeg er amerikaner. Mange av dere er fra Storbritannia. I våre land bygger vi skyskrapere og store nye komplekser for å lagre hemmelighetene våre, fordi vi ikke har plass til å holde dem alle som de er!

Hvorfor har vi så mange hemmeligheter? Julian Assange fortalte oss hvorfor. I et essay skrev han:

Autoritære regimer gir opphav til krefter som motarbeider dem, ved å presse mot den individuelle og kollektive viljen til frihet, sannhet og selvrealisering. Planer som hjelper et autoritært styre, når de først er oppdaget, fører til motstand. Derfor er disse planene skjult av vellykkede autoritære krefter.

Når regjeringer blir autoritære, inspirerer de til motstand. Teknikker må da utvikles for å avvise den motstanden. Disse teknikkene må da skjules.

Kort sagt: jo verre et land er, jo flere hemmeligheter har det. Vi har mange hemmeligheter nå.

Til venstre steller roboter FBIs Central Records Complex i Winchester, Virginia. Til høyre, NSAs «Bumblehive» datasenter i Utah

Julian Assange ble berømt da vi skapte en enorm ny stat i staten, et system av hemmelige fengsler, ekstraordinær overføring, masseovervåkning og dronedrap. Mange av disse tingene vet vi bare om på grunn av Wikileaks. Tilsynelatende var alt dette hemmeligholdet nødvendig for å bekjempe utenlandsk terrorisme.

Nå er den brutale ironien at arkitektene bak dette systemet ikke lenger føler behov for å skjule sin skitne taktikk. Min regjering ønsker åpent å sette denne mannen i fengsel i 175 år, mest for brudd på spionasjeloven. Disse inkluderer forbrytelser som «konspirasjon for å motta nasjonal forsvarsinformasjon», eller «innhenting av nasjonal forsvarsinformasjon».

Hva er «nasjonal forsvarsinformasjon»? Svaret, er hva som gjør denne loven så farlig. Det er hva de sier det er. Det er all informasjon de ikke ønsker å få ut. Den trenger ikke engang å være klassifisert.

Den endrede Assange-tiltalen

Hva er konspirasjon for å få slik informasjon? Vi har et ord for det. Det kalles journalistikk.

Min regjering ønsker å sette Julian Assange i fengsel i 175 år for å praktisere journalistikk. Regjeringen i dette landet, Storbritannia, kommer til å tillate det å skje.

Hvis de gjorde dette mot Andrei Sakharov, eller Nelson Mandela, ville alle menneskerettighetsorganisasjoner i verden fordømme dette som en utålelig uhyrlighet. Hver NGO ville stå i kø for å gi støtte. Hver journalist ville skrive lederartikler som krevde hans løslatelse.

Men fordi våre egne regjeringer gjør det, får vi stillhet.

Hvis du synes at dette som skjer med en Julian Assange er greit, bør du være enig i at det skjer med mange andre. Derfor er dette øyeblikket så viktig. Dersom Assange blir utlevert og dømt, vil det ta omtrent ti minutter før det skjer igjen. Derfra vil dette bli en vanlig hendelse. Det blir ingen demonstrasjoner i parker, ingen flere nyhetssaker. Dette vil bli en normal del av våre liv.

Ikke la det skje.

Løslat Julian Assange.


Matthew Colin Taibbi, født 2. mars 1970, er en amerikansk forfatter, journalist og podcaster. Han har rapportert om finans, media, politikk og sport. En tidligere medvirkende redaktør for Rolling Stone, er forfatter av flere bøker, medvert for Useful Idiots og utgiver av nyhetsbrevet Racket News (tidligere TK News) på Substack.


Why Julian Assange Must Be Freed

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Forrige artikkelPolitikken er det store sviket
Neste artikkelBiden og Stoltenberg med hver sin gedigne freudianske glipp
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.