oss 100 kroner!
Diskusjoner på det nylige SCO-toppmøtet i New Delhi peker nå på det uunngåelige: Sammenslåingen av nye multipolare organisasjoner og deres kollektive omorganisering av global finans.
Fra The Cradle.
Det 23. toppmøtet for statsoverhodene for Shanghai Cooperation Organization (SCO), som ble holdt virtuelt i New Delhi, representerte historie i støpeskjeen: tre BRICS (Russland, India, Kina), pluss Pakistan og fire sentralasiatiske «stans» (Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan), endelig og formelt, ønsket den islamske republikken Iran velkommen som et permanent medlem.
Og neste år er det Hviterussland sin tur, som bekreftet av Indias første viseutenriksminister Vinay Kvatra. Hviterussland og Mongolia deltok på toppmøtet i 2023 som observatører, og et sterkt uavhengig Turkmenistan, som gjest.
Etter år med amerikansk «maksimalt press», kan Teheran nå endelig bli kvitt sanksjonsdemensen og styrke sin ledende rolle i den pågående prosessen med Eurasia-integrering.
Uten tvil var stjernen i showet i New Delhi den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko, som har ledet landet sitt siden 1994.
Old Man Luka, uslåelig i avdelingen som stjeler overskrifter, spesielt etter sin formidlerrolle i Prighozin-sagaen, kan ha laget det definitive slagordet om multipolaritet. Glem den vestlige betegnelsen «gylne milliard» som faktisk så vidt dreier seg om 100 millioner; omfavn nå «Global Globe» – med et fast fokus på det globale sør.
Lukasjenko foreslo total integrasjon av SCO og BRICS – som på deres kommende toppmøte i Sør-Afrika vil være på vei mot BRICS+. Og det sier seg selv, denne integrasjonen gjelder også for Eurasia Economic Union (EAEU).
Neste steg for «Global Globe» – som det kollektive vesten avvisende kvalifiserer som «resten» – er å jobbe med den komplekse koordineringen av flere utviklingsbanker og deretter prosessen med å utstede obligasjoner knyttet til en ny handelsvaluta.
Hovedideene og grunnmalen finnes allerede. De nye obligasjonene vil være en virkelig trygg havn sammenlignet med amerikanske dollar og amerikanske statsobligasjoner, og vil innebære akselerert avdollarisering. Kapital som brukes til å kjøpe disse obligasjonene, bør brukes til å finansiere handel og bærekraftig utvikling, i det som vil være en sertifisert kinesisk «vinn-vinn».
Et konvergerende geoøkonomisk fokus
SCO-erklæringen gjorde det klart at det ekspanderende multilaterale organet «ikke er rettet mot andre stater og internasjonale organisasjoner.» Tvert imot er den «åpen for et bredt samarbeid med dem i samsvar med formålene og prinsippene i FN-pakten, SCO-pakten og internasjonal lov, basert på hensyn til gjensidige interesser».
Kjernen i saken er selvfølgelig driften mot en rettferdig multipolar verdensorden – den polare motsetningen til den Hegemon-pålagte «regelbaserte internasjonale orden». Og de tre nøkkelnodene er gjensidig sikkerhet, handel med lokale valutaer og til slutt avdollarisering.
Det er ganske opplysende å skissere det konvergerende fokuset, uttrykt av de fleste ledere, under toppmøtet i New Delhi.
Indias statsminister Modi uttalte i sin hovedtale at SCO vil være like viktig som FN . Oversettelse: et tannløst FN kontrollert av Hegemonen kan ende opp med å bli satt på sidelinjen av en ekte «Global Globe»-organisasjon.
Parallelt med at Modi berømmet Irans nøkkelrolle i utviklingen av den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), støttet Irans president Ebrahim Raisi bestemt SCO-handel med nasjonale valutaer for på en avgjørende måt å bryte den amerikanske dollarens hegemoni.
Kinas president Xi Jinping var på sin side fast: Kina er fullstendig tilhenger av å sette den amerikanske dollaren på sidelinjen, stå fast mot alle former for fargerevolusjoner og kjempe mot ensidige økonomiske sanksjoner.
Russlands president Vladimir Putin understreket nok en gang hvordan «ytre styrker har satt Russlands sikkerhet i fare ved å utløse hybridkrig mot Russland og russere i Ukraina.»
Pragmatisk forventer Putin at handelen innenfor SCO, ved bruk av nasjonale valutaer, vil vokse – 80 prosent av Russlands handel er nå i rubler og yuan – pluss et fornyet samarbeidsdriv innen bank, digitalisering, høyteknologi og landbruk.
Den kirgisiske presidenten Sadyr Japarov understreket også gjensidige oppgjør i nasjonale valutaer, pluss et avgjørende trekk: opprettelsen av en SCO-utviklingsbank og utviklingsfond, ganske lik BRICS sin nye utviklingsbank (NDB).
President Kassym-Jomart Tokayev fra Kasakhstan, som vil utøve SCO-presidentskapet i 2024, støttet også et felles investeringsfond, pluss konfigurasjonen av et nettverk av partnere i store strategiske havner knyttet til Kinas BRI samt det Astana-baserte Trans-Caspian International Transport Route, som forbinder Sørøst-Asia, Kina, Kasakhstan, Det kaspiske hav, Aserbajdsjan, Georgia og Europa.
Strategiske tilkoblingsregler
Sammenlign nå all denne virksomheten i New Delhi med det som skjedde i Tianjin noen dager før, i slutten av juni: World Economic Forum (WEF)-arrangementet kjent som «sommeren Davos», som ble holdt for første gang etter Covid-19-pandemien.
Den kinesiske statsministeren Li Qiangs kritikk av det nye «de-risking»-slagordet mellom USA og EU kan ha vært forutsigbart skarp. Det som var mye mer spennende var en BRI-paneldiskusjon med tittelen «The Future of the Belt and Road Initiative.»
I et nøtteskall var det en slags «grønn» apoteose. Liang Linchong, fra den nasjonale utviklings- og reformkommisjonens (NDRC) avdeling for regional åpning, som er avgjørende for å fremme BRI, pekte i detalj på flere prosjekter for ren energi, for eksempel i viktige BRI-noder Kasakhstan og Pakistan.
Afrika spilte også en viktig rolle. Sekai Nzenza, Zimbabwes industri- og handelsminister, er sterkt for BRI-prosjekter som øker handelen «og bringer den nyeste teknologien» til Afrika og globalt.
Beijing vil gjenopplive Belt and Road Forum senere i år. Det er store forventninger over hele «Global Globe.»
Liang Linchong ga en oversikt over hva som ligger foran oss: «Hard tilkobling» (det betyr infrastrukturbygging), «myk tilkobling» (vekt på ferdigheter, teknologier og standarder) og «kobling av hjerter», som oversettes til det berømte kinesiske konseptet «utveksling mellom mennesker.»
Så det «Global Globe» bør forvente, ifølge Liang, er en bølge av «små er vakre» prosjekter, veldig pragmatiske. Det henger sammen med det nye fokuset fra både kinesiske banker og selskaper: Svært store infrastrukturprosjekter rundt om i verden kan være problematiske for tiden, ettersom Kina konsentrerer seg om det indre markedet og styrker seg på alle fronter for å kjempe mot Hegemonens mange hybridkriger.
Strategisk tilkobling vil imidlertid ikke bli påvirket.
Her er et godt eksempel. To viktige industrielle noder i Kina – Guangdong-Hong Kong-Macau Greater Bay Area og Beijing-Tianjin-Hebei-klyngen – lanserte sine første Kina-Kirgisistan-Usbekistan (CKU) internasjonale multimodale godstog på samme dag som SCO-toppmøtet i New Delhi.
Dette er klassisk BRI: Topp tilkobling, ved bruk av det containeriserte «jernbane-vei» multimodale systemet. INSTC vil bruke det samme systemet for handel mellom Russland, Det kaspiske hav, Iran og deretter sjøveien til India.
På CKU når lasten Xinjiang med jernbane, går deretter på veien via Irkeshtam-grensen, passerer gjennom Kirgisistan og ankommer Usbekistan. Hele reisen sparer nesten fem dager i transittid. Det neste trinnet er å bygge Kina-Kirgisistan-Usbekistan-jernbanen: byggingen starter i slutten av 2023.
BRI gjør velkjente inngrep i Afrika. For eksempel overleverte China Aerospace Science and Technology Corporation (CASC) i forrige måned en prototypesatellitt utviklet i samarbeid med Egypt til Kairos romfartsby. Egypt er nå den første afrikanske nasjonen som er i stand til å sette sammen, integrere og teste satellitter. Kairo hyller det som et godt eksempel på bærekraftig utvikling.
Det er også første gang Beijing monterer og tester en satellitt i utlandet. Nok en gang klassisk BRI: «Konsultasjon, samarbeid og delte fordeler,» som definert av CASC.
Og ikke glem den nye egyptiske hovedstaden: En ultramoderne satellitt fra Kairo bygget bokstavelig talt fra bunnen av i ørkenen for 50 milliarder dollar, finansiert av obligasjoner og – hva annet – kinesisk kapital.
Den lange og kronglete avdollariseringsveien
All denne hektiske aktiviteten korrelerer med nøkkeldokumentasjonen som skal behandles av BRICS+: Avdollarisering.
Indias utenriksminister Jaishankar har bekreftet at det ikke vil bli noen ny BRICS-valuta – foreløpig. Det er lagt vekt på å øke handelen med nasjonale valutaer.
Når det gjelder BRICS-tungvekts-Russland, er hovedvekten for øyeblikket å drive råvareprisene høyere til fordel for den russiske rubelen.
Diplomatiske kilder bekrefter at den uuttalte avtalen mellom BRICS-sherpaer – som denne uken forbereder retningslinjene for BRICS+ som skal diskuteres på Sør-Afrika-toppmøtet neste måned – er å fremskynde fiat-dollarens nedsmelting: Finansiering av amerikanske handels- og budsjettunderskudd ville bli umulig til gjeldende renter.
Spørsmålet er hvordan man kan fremskynde det umerkelig.
Putins varemerkestrategi er å alltid la det kollektive vesten begi seg ut i alle slags strategiske feil uten direkte russisk innblanding. Så det som skjer videre på slagmarken i Donbass – NATOs ydmykelse i stor skala – vil være en avgjørende faktor i avdollariseringsfronten. Kineserne på sin side bekymrer seg for hvordan en kollapset dollar vil påvirke Kinas produksjonsbase.
Veikartet fremover foreslår en ny handelsoppgjørsvaluta som først ble utformet ved EAEU, overvåket av Eurasia Economic Commissions leder for makroøkonomi Sergey Glazyev. Det ville føre til en bredere utplassering av BRICS og SCO. Men først må EAEU få Kina om bord. Det var en av nøkkelspørsmålene som nylig ble diskutert av Glazyev, personlig, i Beijing.
Så den hellige gral er en ny overnasjonal handelsvaluta for BRICS, SCO og EAEU. Og det er viktig at dens reservestatus ikke tillater overordnet makt til én nasjon, slik det skjer med amerikanske dollar.
Den eneste praktiske måten å knytte den nye handelsvalutaen til en kurv med flere varer – for ikke å nevne en kurv av nasjonale interesser – ville være gjennom gull.
Tenk deg at alt det blir diskutert i dybden av den uendelige køen for BRICS-medlemskap. Slik det er nå, har minst 31 nasjoner skrevet inn formelle søknader eller uttrykt interesse for å bli med i en oppgradert BRICS+.
Sammenkoblingene er fascinerende. Bortsett fra Iran og Pakistan, er de eneste fullverdige SCO-medlemmene som ikke er BRICS-medlemmer, fire sentralasiatiske «stans», som allerede tilfeldigvis er EAEU-medlemmer. Iran er nødt til å bli medlem av BRICS+. Ikke mindre enn ni nasjoner blant SCOs observatører eller dialogpartnere er blant BRICS-søkere.
Lukasjenko sa det: Sammenslåingen av BRICS og SCO virker praktisk talt uunngåelig.
For de største tvillingdriverne til begge organisasjonene – det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina – vil denne fusjonen representere den ultimate multilaterale institusjonen, basert på ekte fri og rettferdig handel, som er i stand til å krympe både USA og EU og strekke seg langt utover Eurasia til «Global Globe.»
Tysk industri/bedriftskretser ser allerede ut til å ha sett skriften på veggen, så vel som noen av deres franske kolleger, som særlig inkluderer Frankrikes president Emmanuel Macron. Trenden går mot et EU-skisma – og enda mer eurasisk makt.
En BRICS-SCO handelsblokk vil gjøre vestlige sanksjoner helt meningsløse. Den vil bekrefte total uavhengighet fra amerikanske dollar, tilby en rekke økonomiske alternativer til SWIFT, og oppmuntre til tett militært og etterretningsmessig samarbeid mot serien av black ops (hemmelige operasjoner, o.a.) fra Five Eyes (etterretningssamarbeidet mellom USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand, o.a.), en del av de pågående hybridkrigene.
Når det gjelder fredelig utvikling, har Vest-Asia vist veien. I det øyeblikket Saudi-Arabia tok side med Kina og Russland – og nå er en kandidat til både BRICS- og SCO-medlemskap – var det en ny kamp i byen, spillet ble fullstendig endret.
Golden Ruble 3.0?
Som det står, er det et stort potensial for en gullstøttet rubel. Hvis og når det kommer, vil det være en gjenoppliving av gullstøtten i USSR mellom 1944 og 1961.
Glazyev har på en avgjørende måte observert at Russlands handelsoverskudd med SCO-medlemmer har gjort det mulig for russiske selskaper å betale ned ekstern gjeld og erstatte dem med lån i rubler.
Parallelt bruker Russland i økende grad yuanen til internasjonale oppgjør. Lenger fram på denne veien vil sentrale «Global Globe»-spillere – Kina, Iran, Tyrkia, Emiratene – være interessert i betaling i ikke-sanksjonert gull i stedet for lokal valuta. Det vil bane vei for en BRICS-SCO handelsoppgjørsvaluta knyttet til gull.
Tross alt er det ingenting som slår gull når det kommer til å bekjempe kollektive vestlige sanksjoner, prising av olje, gass, mat, gjødsel, metaller, mineraler. Glazyev har allerede fastsatt målet: Russland må gå for Golden Ruble 3.0.
Tiden nærmer seg med stormskritt for Russland for å skape den perfekte stormen for å gi et massivt slag mot amerikanske dollar. Dette er det som diskuteres bak kulissene på SCO-, EAEU- og noen BRICS-sesjoner, og det er dette som driver den atlantiske eliten til uro.
Den «umerkelige» måten for Russland å få det til, er å la markeder drive opp prisene på nesten all russisk råvareeksport. Nøytrale over hele «Global Globe» vil tolke det som en naturlig «markedsrespons» på det kollektive vestens kognitive dissonante geopolitiske imperativer. Høye energi- og råvarepriser vil ende opp med å provosere en kraftig nedgang i kjøpekraften til den amerikanske dollaren.
Så det er ikke rart at flere ledere på SCO-toppmøtet var tilhengere av det som i praksis utgjør en utvidet BRICS-SCO sentralbank. Når den nye BRICS-SCO-EAEU-valutaen endelig blir tatt i bruk – det er selvfølgelig et stykke unna, kanskje på begynnelsen av 2030-tallet – vil den bli omsatt mot fysisk gull av deltakende banker fra SCO-, BRICS- og EAU-medlemsnasjoner.
Alt det ovennevnte bør tolkes som skissen av en mulig, realistisk vei til reell multipolaritet. Det har ingenting å gjøre med yuanen som reservevaluta, og reproduserer den eksisterende profittmotiverte renteutplyndringen som er til fordel for et minimalt plutokrati – komplett med et massivt militærapparat spesialisert på å mobbe «Global Globe».
En BRICS-SCO-EAEU-union vil være fokusert på å bygge – og utvide – den fysiske, ikke-spekulative økonomien basert på infrastrukturutvikling, industriell kapasitet og teknologideling. Et annet verdenssystem, nå mer enn noen gang, er mulig.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
