Skadelige myter

Enhver epoke domineres av menneskeskapte myter og selvfølgelige sannheter. I vår tid tror homo sapiens at de er naturens hersker. At penger er alt og økonomisk vekst et ubetinget, ultimalt mål. At fattigdom og rikdom beror på reelle ressurser. At krig fører til fred. At kun offisielt stemplede terrorister terroriserer verden. At å leve er lettvint i en teknologisert verden. At folk med politisk erfaring egner seg best til å forvalte ethvert samfunnsområde samt foreta beslutninger på vegne av flertallet.

Selve Norges styringsform hviler på usant grunnlag

Flertallet lever i forestillingen om at Norge er et selvstendig demokrati. Hvorvidt har vi råderett økonomisk, militært, helsemessig med mer? Vi kan ikke påvirke med en stemmeseddel hvert 4. år når nærmere 15.000 rettsakter binder oss til EØS. Direktiv for direktiv har Norge blitt omdannet til en lydstat. Avtale for avtale. At kraftproduksjonen er ute av norske hender åpenbares via uforutsigbare strømregninger. Avhendighetens fulle effekt kan treffe oss med kanoneffekt. Vi har flere konsekvenser i vente, men vil vi gjennomskue dem? Og hvordan hakker vi hull på myter som ikke tjener oss?

Et demokrati gjenkjennes ved at folkeviljen avspeiles i politiske handlinger. Er det folkets vilje at klasseskillene vokser og fattigdommen øker? Vil vi ha krig? Hvis ikke er det ugreit med ypping. Mener vi det er klokt å oppvise militær styrke, som å tillate at den flytende krigsbasen Gerald R. Ford la til kai i Tromsø? For å delta i krigsøvelsen «Arctic Challenge Exercise, der 14 land og 150 jagerfly deltok? Neste avskrekkingsdemonstrasjon er allerede i gang: «Air Defender 2023 der 25 land deltar med 250 krigsfly samt 100 fra USA. Hvordan kan det dempe livsfarlige spenninger?

Forøvrig har landet vårt blitt brukt til amerikansk spionasje siden 1952. Nå har fremmede makter etablert fire militærbaser på norsk jord. USA er ikke Norge og dermed fremmed. Den 1. juni informerte NRK om at stormakta  vil åpne et diplomatisk kontor/ambassade i Tromsø, som under den kalde krigen.

Myten om fredsvilje snubler i hets og hat

Troa på at vi bor i en fredsnasjon, som seriøst følger opp klima- og miljømål og ivaretar sikkerhet og framtid, er direkte bedragersk. Fredsnasjoner bedriver hverken kald, varm eller fordekt krig. Ei heller beriker de seg på produksjon av drapsmateriell. Nettopp nå lar mange seg forskrekke over at prideterroren i fjor kunne vært unngått og to liv spart. Hva med forferdelighetene i Ukraina? Ville vi valgt fred hvis valget sto mellom krig eller et nei til ukrainsk NATO-medlemskap? Og hadde NRK gitt like mange «russerkjennere» taletid? Såkalte eksperter, som nører opp under allment russerhat.

Ønsker vi å ha Kina som fiende?

Myten om at USA er verdens dominante stormakt, rakner. Hvor farlig er det å velge side i ei tid da verdens maktsenter forflyttes. USA tåler ikke at Kina er i ferd med å overta rollen som ledende økonomi. Vil vi virkelig gå med i nok en krig fordi kineserne overgår amerikanerne finansielt? Kinas myndigheter sendte ei melding til NATOs utenriksmøte i Oslo 31. mai-1. juni. De vil ha seg frabedt at militæralliansen til stadighet omtaler dem som en trussel.

Taiwanstredet er trangt. Økt gjennomfart av amerikanske og allierte marinefartøy «setter freden og stabiliteten i fare», advarer Kinas utenriksdepartement. I januar erklærte USA at de vil bygge baser nord i Filippinene for raskt å kunne sende tropper til Taiwan. Dessuten lovet de Japan å utvide militærkapasiteten der for å kunne gripe inn nordfra i tilfelle Kina tar Taiwan med makt. Dette til tross for at øya ikke er en selvstendig stat, men offisielt tilhører Kina.

USA har ikke verdens befolkning med seg. En studie fra European Council on Foreign Realations viser at gjennomsnittlig 23 prosent av innbyggerne i 11 europeiske land ønsker å ta USAs side i dagens stormaktskonflikt mot Kina, mens 62 prosent velger nøytralitet. Norge er ikke med i meningsmålingen, men Sverige viser størst vilje til fiendskap. Blant tyskerne derimot er krigsentusiasmen minimal. Det samme gjelder Italia og Ungarn. Dessverre er det politiker- og ikke folkemakt som teller.

Suverenitet, nei takk

I andre verdensdeler er støtten til Nord-Amerika kontra Kina godt som fraværende. Som jeg tidligere har omtalt ønsker et flertall av verdens land å befri seg fra USAs dollaregime og overstyring. Både Sør-Amerika og Afrika har gjenopptatt arbeidet med å etablere egne, felles betalingsmidler. Gaddafi hadde planer om å innføre en pan-afrikansk valuta. Dette truet dollarveldet, og «Den gale Hunden» måtte stoppes.

På et toppmøte den 30. mai møttes 13 søramerikanske presidenter for å diskutere videre samarbeid, felles interesser, verdier og visjoner samt uavhengighet, suverenitet, fred og velferd for sine folk. Cuba og Venezuela, er blant land som har vært utsatt for langvarige sanksjoner. Disse er blitt strammet til underveis. Ikke på grunn av kriminelle handlinger, men manglende lydhørhet. Effekten har ikke gitt ønsket effekt, uten at metoden av den grunn er avskaffet.

Straffetiltak mot Russland begrunnes med brudd på folkeretten. Den 8. mai la EU-kommisjonen fram forslag til utvidet boikott. I tillegg ønsker EU å sanksjonere sju kinesiske selskap, som de anklager for å selge utstyr Russland kan bruke til krigføring. Uansett bevis kommer norske myndigheter til å legge seg langflate.

Hyklersk om økonomisk straff

På G-7 møtet i Hiroshima i mai utarbeidet G7-lederne en «felles respons» på det de kaller Kinas «økonomiske tvang», men ignorerer sanksjonene de selv holder i hevd. Beslutningen ble gjort på åstedet for verdens verste krigsforbrytelse noen sinne. Japanerne var i ferd med å kapitulere da atombombene ble sluppet. Den bestialske handlingen var med andre ord helt unødig.

Her hjemme snakker vi lite om hvordan økonomiske straffetiltak rammer Europa og oss selv. Nylig kom Ukraina med sin egen sanksjonsliste og krav om boikott av Freia: «Et lille stykke Norge», en norsk merkevare laget av nasjonale råvarer i en norsk bedrift som ikke betaler skatt til Russland. Flere aktører kastet seg på i blind solidaritet, uten å tenke. Tiltaket kunne ikke skadet russerne, kun fratatt noen hundre fabrikkarbeidere jobben.

Freia er eid av Mondelez, som har virksomheter i Russland. Blant aksjeeierne finnes Oljefondet, men de største eierne er kyniske forvaltningsfond som Black Rock, Vanguard og State Street, aktører med mer makt enn noen burde ha. Ideelt sett skulle vi boikottet «bakmennene», men da ville en mengde varer og tjenester forsvunnet fra hyller og nett, deriblant flere norske aviser.

Klima-og miljøpolitikken er kastet til rovdyrkapitalister

Offshore Norge vil avlive myten om at det tar 16 år fra boring til lønnsom drift. Nye funn kan gi betydelige energileveranser mye raskere hevder en av sjefsøkonomene. Det advares sterkt mot å gi etter for krav om redusert leting. Oljeproduksjonen skal fortsette langt over grensa for dato netto null, hvis profitører får bestemme. Hovedformålet er å sikre at Europa aldri blir mer blir avhengig av russisk gass, sa de. Dermed slapp intensjonene ut av sekken. Det handler om stormaktspolitiske spill, ikke klimahensyn.

Vanlige folk oppfordres til å redde klimaet ved å spise mindre rødt kjøtt. Myndighetene sier ingenting om hvorvidt det betinger å prioritere norsk kjøttproduksjon og stanse utenlandsk import. Vi kan le, gråte eller rive oss i håret av fordummende forslag mens private finanshaier, som ikke vi bidra til felleskapets beste, slippes til med sine «grønne skifter» og sluser subsidier og inntjente milliarder inn bak vernede paradismurer.

Og krigsøvelsene står i kø. «Klimaforkjemperne» på Tinget bryr seg døyten om jagere, som forbrenner vanvittig med kroner og fossilt brensel. De folkevalgte kan beviselig ikke løse klimakrisa, men påstår fortsatt at det kan de. Selv om de har brukt 50 år på ikke å gjøre det.

Hva med den norske krona?

Verdien på kronene våre synker farlig fort. Dermed blir alt dyrere, og de med minst sliter mer enn før. For litt siden kunne ikke politikerne ta av oljefondet. Da ville inflasjonen øke og alt bli verre. Nå øses milliardene atter ut, midler som lapper på og kamuflerer. Norske, svenske og danske kroner veksles ikke lenger i spanske vekslingskontorer. Dette skjedde uten forvarsel 1. juni. Bakgrunnen er visst at de skandinaviske bankene ikke kjøper valuta fra utlandet. 

Ellers omsettes varer på børs i euro, så som norsk kraft. Strømregningene til husholdninger og næringsliv vil øke ytterligere i pris på grunn av lav kronekurs. Nå må vi gange med 12 der vi før ganget med 10.

IMF, Det internasjonale pengefondet, har rådet Norge til ytterligere renteheving ble det sagt på NRK. I hvilken grad styrer de norsk økonomi? Det er dem som mener vi burde bygge norsk valuta på reelle verdier, selge dollar og kjøpe gull.

«Moskva handlet så mye gull i juli at Russland nå har en større gullbeholdning enn Kina. Putin sitter dermed på verdens femte største gullreserve med over 2170 tonn gull», skrev Aftenposten i 2018. Putin er en strateg og var tidlig ute.For tida kjøper Kina opp tonnevis med edelt metall. Jeg er ingen økonom, men synes det lyder klokt.

Skjulte agendaer

Er vi i ferd med å fordekt å dyttes inn i EU-folden? Hvis krona brått skal byttes mot euro, bør vi være på vakt. Og om «One Health»-programmet blir lansert som redning for vår kriseramma klode, er det grunn til å slå alarm. Denne WHO-planen omfatter medisin, mat og landbruk, kommunikasjon, økonomi, sivilsamfunn, global handel og forretningsdrift, forskning, sykdommer, mental helse, arealbruk, sykdomsovervåking m.m. Vi må ikke avgi retten til å overstyre det hele, men kjempe imot

Vi kjenner til fulle forskjell på ødeleggelse og oppbygging, hva som gir liv og hva som  bryter ned. Men utviklingen i verden gir ikke uttrykk for det vi vet. Er det mulig å knuse farlige myter, eller skal finansmektige foretak og krigerske allianser få ri os som marer? Om ikke politikerne innser sin tilkortkommenhet, hvordan kommer vi da ut av grep som skader?