Kuppforsøket som skulle skade Putin endte opp med å styrke ham

0

Prigozhin og Wagnergruppas marsj mot Moskva endte som kjent med at Prigozhin sjøl ble sendt i eksil i Hviterussland og at det russiske forsvarsdepartementet tok kontroll over Wagnergruppa. Og det skjedde neste uten blodsutgytelser. Resultatet er at Putin kom styrket ut av denne krisa og at den militære ledelsen i landet er mer samlet enn før. Rent maktpolitisk var Putins trekk i denne omgangen en sjakkmester verdig.

Les: Opprøret i Russland over, Prigozhin «i eksil» i Hviterussland, ingen tiltalt

Dave deCamp skriver at CIA visste om kuppforsøket på forhånd. Naturligvis gjorde de det. Alt er slett ikke kommet på bordet om denne saka, men en del kommentatorer mener at CIA ikke bare visste om det, men hadde en hånd bak det. Det ville i så fall være helt i tråd med CIAs historie, tradisjoner og modus operandi.

Sjøl om norske NATO-medier ikke har skjønt det, er NATO i ferd med å tape krigen i Ukraina. Motoffensiven går helt elendig og ser ut til å bli en katastrofe for den ukrainske hæren, og da vil naturligvis deres bakmenn i Washington se etter andre muligheter.

For som vi har pekt på mange ganger: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Russland og Ukraina. Det er en krig mellom det samlede Vesten med USA i spissen mot Russland. For USA handler det om å berge sitt imperium og slå ned en av sine viktigste rivaler.

Derfor vil ikke Washington gi seg nå.

Russland-eksperten og analytikeren John Helmer peker på dette i en av sine nyeste artikler på bloggen Dances with Bears: PUTIN ORDERS REALITY CHECK – NO UKRAINIANS LEFT ON THE BATTLEFIELD, NO SOVEREIGNTY IN KIEV.

Vi gjengir et utdrag av artikkelen:

I korte uttalelser gitt sent i forrige uke i Moskva – og betydninga av dem er ikke oppfattet i den vestlige pressen – beordret president Vladimir Putin en realitetssjekk av Russlands krigsstrategi. Deretter svarte han seg selv ved å erklære at krigen vil være over når ingen ukrainsk hær vil være igjen på slagmarken, og heller ikke NATO-våpen.  

Utenriksdepartementet svarte med å påpeke at Russland ikke anerkjenner det er en lovlig ukrainsk stat fordi realiteten er at den gjensidige anerkjennelsesavtalen mellom Russland og Ukraina ble kansellert av presidentene Petro Porosjenko og Vladimir Zelensky i 2018 og 2019.  

«Vi kan konkludere,» sa Putin på sikkerhetsrådets møte torsdag morgen, «at de absolutt kan sende inn ekstra utstyr, men mobiliseringsreserven er ikke ubegrenset. Og Ukrainas vestlige allierte virker virkelig fast bestemt på å kjempe mot Russland til siste ukrainer. Samtidig må vi gå ut fra at fiendens offensive potensial ikke er uttømt. De kan ha strategiske reserver som ennå ikke er brukt, og jeg ber dere ha dette i bakhodet når dere lager kampstrategier. Dere må gå ut fra virkeligheten.»

Etter noen timer fulgte Putin opp uttalelsen fra utenriksdepartementet om at Russland ikke anerkjenner den juridiske suvereniteten til regimet i Kiev, og at etter kanselleringen av traktaten mellom Ukraina og Russland i 2019, vil det ikke være noen ukrainsk stat igjen til å signere en avtale om å avslutte krigen.

På sin ukentlige orientering av journalister ble departementets talsmann Maria Zakharova spurt «når vil Russland starte en juridisk prosedyre for å avslutte den bilaterale traktaten med Ukraina om landets suverenitet?» Zakharova svarte: «Prosedyren for å avslutte den bilaterale traktaten med Ukraina om dets suverenitet er hemmet av fraværet av en slik traktat. I artikkel 1 i traktaten om prinsippene for forholdet mellom RSFSR og den ukrainske SSR av 19. november 1990, anerkjente de to republikkene hverandre som ‘suverene stater’. Traktaten fra 1990 ble deretter erstattet av traktaten om vennskap, samarbeid og partnerskap mellom Den russiske føderasjonen og Ukraina av 31. mai 1997 (artikkel 39), som ble sagt opp av Ukraina og avsluttet 1. april 2019.»

Ingen hær, ingen stat. Men krigen vil fortsette fordi den er den mellom USA og NATO-maktene og Russland. Det vil også ha en slutt, men den vil pågå lenger.

«Virkeligheten», konkluderte Putin offentlig er at prosentandelen av NATO-våpen som blir ødelagt på slagmarka vil stige kraftig fordi «fiendens offensive potensial ikke har blitt brukt opp; de kan ha strategiske reserver som ennå ikke er brukt.» Når disse reservene er beseiret, vil det verken være NATO-våpen eller ukrainske soldater igjen.

Putin har mistet sine illusjoner om Vesten og ser for seg en lang krig

Så langt John Helmer. Hans ord bør tas som en advarsel. Sjøl om den ukrainske hærens kampevne er i ferd med å ta slutt, så har ikke NATO tenkt å gi seg. Både for USA og for Russland er dette en eksistensiell kamp.

Denne uka kom det altså et kuppforsøk. Seinere kan det komme andre ting, en falsk flagg-aksjon, et provoserende NATO-angrep eller andre tiltak fra NATO som har til hensikt å endre krigens gang.

I mange år hadde Putin illusjoner om sine «partnere» i vest og om at det gikk an å snakke USA til fornuft. Det fikk ham til å gjøre mange feilvurderinger. Det at han ble tvunget inn i denne krigen av NATO var et nederlag for hans gamle strategi.

Nå har han og den russiske ledelsen tydeligvis kvittet seg med slike illusjoner og innsett hva de står overfor.

De lykkes også godt med å bygge allianser i Det globale sør, med India og Iran, med Afrika og Latin-Amerika. Erdogans utvetydige støtte til Putin under kuppforsøket bekrefter den forståelsen som eksisterer mellom Moskva og Ankara. Måten Putin spilte ut kuppforsøket på vil utvilsomt forsterke Russlands rolle i Det globale sør.

USAs imperium står for fall. Dollarhegemoniet brister. Det globale sør vender seg mot sine gamle undertrykkere. 500 år med vestlig dominans over verden tar slutt. Men USA har ikke tenkt å gå ned uten kamp. Det kan bli veldig kostbart for oss alle.

Forrige artikkelEn russisk oligarks vekst og fall
Neste artikkelSkadelige myter