oss 100 kroner!
Idlib
Det er intern uro i Norsk Folkehjelp. I korthet handler det om Norsk Folkehjelp skal ha minerydding og humanitær bistand under en paraply eller 2 paraplyer. Siste generalsekretær skrev for så vidt sin egen avgang ved å ville ha en omorganisering; altså ha alt under én paraply.
Dette er vel for så vidt uinteressant for utenforstående. Det viktigste er vel om hjelpen kommer fram til dem som trenger hjelp. I Panorama (tidligere Bistandsaktuelt) kan vi lese hva alle tidligere generalsekretærer mener om de ulike forretningsmodellene. Det er strengt tatt heller ikke interessant. Bortsett fra det ikke snakker om. Politikk, donorer og penger. Hvor politikk er forutsetningen for å få donorer og penger.
Norsk Folkehjelp – ofte omtalt som fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon – er en av Norges største bistandsorganisasjoner.
Organisasjonen har om lag 2200 ansatte i 40 land.
Omsetningen i 2021 var på i underkant av 1,1 milliarder kroner. Av dette utgjorde humanitær nedrustning (minerydding) hele 519 millioner kroner.
Organisasjonen jobber også med internasjonalt utviklingssamarbeid, nedrustning, og i Norge med redningstjeneste og flyktning- og integreringsarbeid.
Begge de to internasjonale innsatsområdene mottar betydelig økonomisk støtte, både fra Norge (UD og Norad) og fra utlandet. Blant de store utenlandske giverne er USA, EU-kommisjonen, Tyskland, Storbritannia, Sverige, Japan og flere FN-organisasjoner.
Norsk Folkehjelp og den manglende hjelpen til det syriske folket
Dette vet Norsk Folkehjelp om Syria ( fra deres egen hjemmeside)
Norsk Folkehjelps omtale av situasjonen i Syria
Konflikten i Syria skaper den verste humanitære krisen i verden i dag
6,2 millioner er internt fordrevne
5,3 millioner er registrert i flyktningleirer i nabolandene
13 millioner er klassifisert som mennesker i nød
10,2 millioner bor i 1980 lokalsamfunn som rapporterer om fare for eksplosive rester etter krig
Norsk Folkehjelps om egen virksomhet i Syria
Deltakelse, påvirkning og organisering
Opprøret i Syria startet med en bred, sivil protestbevegelse og utviklet seg til en blodig borgerkrig da denne bevegelsen ble møtt med massakrer og massearrestasjoner. Det er viktig at den demokratiske ånden fra folkeopprøret ikke går helt tapt. Folk på bakken må ha tilgang til informasjon og kanaler for å kunne bidra inn i de prosessene som på sikt kan lede til fredsslutning og en ny situasjon i Syria.
Sivilsamfunnet er ungt, siden Syria er en totalitær stat som ikke har tillatt fri organisering. Norsk Folkehjelp har dialog med en rekke aktører i det syriske sivilsamfunnet. Vi har støttet både freds- og demokratiaktivister på bakken, og disse er viktige aktører i de tiltakene vi bidrar til. Vi støtter særlig sivilsamfunnsorganisasjoner som er aktive på grunnplanet, især organisasjoner som organiserer ungdom, kvinner og minoriteter.
Liv Tørres og Henriette Westhrin har vært generalsekretærer mens krigen i Syria har pågått. Tørres fram til 2016. Westhrin fra 2016- til 2023.
Begge har støttet «opposisjonen» helt fra Norsk Folkehjelp tok seg ulovlig inn i Syria i 2012 der de har operert kun i områder kontrollert av terrorgrupper; omtalt som «revolusjonære demokratiforkjempere». Norsk Folkehjelp har med andre ord ikke endret politikk selv om det er åpenbart for en hver at det aldri har vært noen «revolusjon» i Syria eller «demokratiforkjempere». Liv Tørres har blant annet hardnakket støttet White Helmets. Hun var generalsekretær da Øst-Aleppo ble befridd i desember 2016.
Liv Tørres beredte grunnen for den skjulte virksomheten Norsk Folkehjelp bedrev i Idlib og det skitne samarbeidet med UD. Vi ble fortalt at hjelpen gikk til sivilbefolkningen.
Henriette Westhrin har fulgt opp siden.
Westhrin med bønn til FN i 2022
om ytterligere mulighet for å holde grenseoverganger åpne mellom Tyrkia og Idlib og mellom den USA-kontrollerte Hasaka og Irak.:
Vi vet at 70 prosent av lokalbefolkningen i det nordvestlige Syria er avhengige av humanitær bistand. I Nordøst er tallet 64 %. Det er altså 4.2 millioner menneskers liv og helse som står på spill. Situasjonen krever umiddelbar handling.
Grunnen til at grensene skulle være stengt er for at Damaskus skal ha kontroll over sine territorielle grenser.
Det er ikke Norsk Folkehjelp eller FN som bestemmer. De fleste områdene er befridd. For å få slutt på krigen må terrorgruppene hindres i å få bistand utenfra. Hjelp kan komme fra Damaskus
Hun kommer ikke med en bønn om hjelp til de over 90% av befolkningen som bor i regjeringskontrollerte områder. Hun vet de er underlagt sanksjoner. De får ikke bistand. Det støtter Norsk Folkehjelp.
https://folkehjelp.no/nyheter/sikkerhetsrådet-kutter-enda-en-livline-til-nødlidende-syrere
Norsk Folkehjelp i Idlib
De har drevet med korndyrking, damekurs og vi ser bilder av dette på sidene til partnerorganisasjonene. Der ser vi også «bevis» for at pengene kommer fram. At damer i burka henter penger og blir tatt bilde av, kan knapt kalles bevis for at Norsk Folkehjelp vet hvem sluttmottakeren er. Terrorister som ser ut som terrorister lar seg neppe bli fotografert ved pengeutleveringsstedene.
Korndyrking
«Support Wheat Farmers» i Idlib
Mens resten av den syriske befolkningen er uten brød fordi amerikanerne med hjelp fra den kurdiske separatistmilitsen SDF, plyndrer kornet og oljen og smugler det ut av landet, finansierer Norsk Folkehjelp korndyrking i Idlib.
Masrrat er en av Norsk Folkehjelps lokale partnere.
Jordskjelvet og Norsk Folkehjelp
Siden det første jordskjelvet rammet Tyrkia og Syria 6. februar, har Norsk Folkehjelp jobbet for å gi de overlevende i Syria øyeblikkelig hjelp, gjennom våre lokale samarbeidspartnere Bahar og Masrrat. De jobber nå på spreng for å få ut mat, tepper, telt, vann, utstyr til oppvarming, hygieneartikler og annet livsnødvendig utstyr, til dem som er rammet av jordskjelvene. Norsk Folkehjelps partnere arbeider også med utdeling av enkeltstøtte til befolkningen. Da får familier kjøpt inn akkurat det familien trenger aller mest. Det understøtter også de lokale butikkene og markedene slik at samfunnet ikke stopper helt opp.
Hvem kan forstå av denne omtalen av jordskjelvet at Norsk Folkehjelp kun gir hjelp der terrorgruppa HTS har kontroll over all bistanden? I Idlib. Der hjelpen kommer inn fra Tyrkia. Aleppo, Latakia og Jableh ble også rammet; men fikk ingen bistand. Områdene er regjeringskontrollerte.
Minerydding i Syria
Norsk Folkehjelp har ikke fjernet en eneste mine i Syria siden krigen startet i 2011.
Først nå i 2022 ser det ut som Norsk Folkehjelp har inngått en avtale med syriske myndigheter om å rydde miner.
I januar 2022 startet Norsk Folkehjelp den operative fasen som inkluderer vurdering, planlegging, opplæring og gjennomføring av den humanitære mineryddingsintervensjonen. Norsk Folkehjelp trener for tiden sine kjønnsbalanserte team, som forventes å starte arbeidet i felt innen november 2022.
Flere aktører og internasjonale organisasjoner er på plass for å møte disse behovene i områder som ikke er kontrollert av regjeringen.
Hardest rammet er områdene som har vært gjenstand for intens krigføring, som Aleppo, Daraa, Deir Ezzor, Idlib, Raqqa og ytterkantene av Damaskus..
Dette er områder som har vært kontrollert av terrorgrupper. Der har Norsk Folkehjelp gitt bistand. Og, der er det terrorgruppene som har minelagt områdene. Nå er de befridd. Poenget er jo at alle områdene som er minelagte er områder som er befridd av den syriske hæren og derfor nå myndighetskontrollerte.
I myndighetskontrollerte områder har det imidlertid vært en kritisk mangel på kvalifiserte mineryddingsoperatører, med bare én akkreditert internasjonal operatør.
Det er Russland som har drevet med minerydding i Syria. Hvorfor er det sånn? Fordi minerydding er politikk.
https://folkehjelp.no/nyheter/nytt-humanitært-mineryddingsprogram-i-syria
Penger, politikk og donorer
Norsk folkehjelp følger Stortingsmelding 15 (2008/2009). Her omtales bistandsorganisasjoner som påvirkningsagenter. (for norsk utenrikspolitikk).
I Syria forgikk det en regimeskiftekrig. Den støttet Norsk Folkehjelp ved å kalle det «revolusjon» og fikk penger av en rekke donorer. Største donorer er USAID og UD. De gir ikke ved dørene for å si det metaforisk. Man får ikke penger om man ikke følger offisiell politikk.
Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
Norsk Folkehjelp i Ukraina
Som et bevis for at det handler om politikk er hvor raskt Norsk Folkehjelp var på pletten i Ukraina. I Syria tok det 12 år. I Ukraina 2 måneder.
Norsk Folkehjelp etablerte seg i Kyiv i mai 2022 for å opprette et mineryddingsprogram som skal beskytte sivile fra landminer, klasevåpen og andre eksplosive våpen..
Feltkontorer ble opprettet i Sumy høsten 2022, og i Mykolaiv i februar 2023
https://folkehjelp.no/miner-og-eksplosiver/her-jobber-vi-med-mine-og-eksplosivrydding/ukraina
Om Norsk Folkehjelp
Jeg har skrevet om Norsk Folkehjelp i Syria siden 2015.
I Bistandsaktuelt, Morgenbladet, Klassekampen og hos steigan.no. Faktisk.no forsøkte i 2017 å motbevise min påstand om at bistandsorganisasjonene ikke kunne dokumentere at bistandspengene ikke gikk til terrororganisasjoner. Det klarte de ikke i 2017 selv om de ga meg «rødt kort» og det vil de heller ikke klare i 2023. Faktisk.no burde ta en ny faktasjekk nå når alle fakta er på bordet. https://www.faktisk.no/artikler/z92d0/norske-hjelpeorganisasjoner-i-syria-vil-ikke-redegjore-for-hvem-som-er-mottakere-av-norske-skattepen
Innsyn
Vi som gir penger og stoler på at pengene kommer fram og korrekt informasjon tilbake har ikke innsynsrett!
I motsetning til statlige forvaltningsorganer er bistandsorganisasjoner, som mottar store beløp fra det offentlige hvert år, ikke bundet av offentlighetsloven.
På steigan.no: flere artikler om Norsk Folkehjelp.
Moral?
