oss 100 kroner!
Nesten 30 % av bedriftene i Europa og Midtøsten har svake regnskaper etter at selskapene lastet opp gjeld under lockdownpolitikken. De møter nå alvorlig press på grunn av stigende renter og skyhøy inflasjon, rapporterer Bloomberg, som siterer Alvarez & Marsal.
Omtrent 28 % av selskapene ble ansett for å være i denne kategorien i 2022, mens 8,4 % ble ansett for å være i nød, sa konsulentfirmaet i en rapport, som fremhever Midtøsten, Spania og Tyskland som regionene med høyest andel av nød. .- Bloomberg
Sammenlignet med i fjor, er antallet firmaer med svak balanse høyere – og har gått opp 12% mot perioden før «pandemien» ifølge rapporten.
Dette gjenspeiler mengden statsstøttet gjeld som selskaper tok på seg under «pandemien», og etterlot balansene «i økende grad strukket av heftige gjeldsbelastninger og høyere renter.» ifølge rapporten.
«Bedrifters evne til å generere overskudd for å betale for høyere gjeldsnivåer reduseres gradvis», skrev rapportens forfattere, som inkluderer Paul Kirkbright, leder for EMEA finansiell restrukturering, og administrerende direktør Allesandro Farsaci.
I mellomtidena har selskaper slitt med ECBs økning på 400 basispunkter i styringsrentene det siste året, forsterket av rekordstort inflasjonspress over hele eurosonen. Svakere låntakere opplever at de er utestengt fra kapitalmarkedene og mindre i stand til å refinansiere eksisterende gjeld.
Det virkelige viruset var finanskapitalen
Dette bekrefter nok en gang det vi har pekt på så mange ganger. Lockdownpolitikken ble ikke iverksatt for å stanse et virus, for det visste man at den ikke kunne. Bedrifter og samfunn ble stengt for å skape gjeld, gjeld hos stater, offentlige organer og private bedrifter, gjeld som ble tatt ut i finansinstitusjoner som var i sin djupeste krise noensinne.
Gjennom lockdownpolitikken og den påfølgende gjeldseksplosjonen ble problemene overført fra finanskapitalen til resten av økonomien. Faktaene er kjente. Til og med World Economic Forum, som i høy grad sto bak denne politikken, skriver:
- Global gjeld passerte 300 billioner dollar i 2021, sier Institute of International Finance.
- Dette dekker lån fra myndigheter, bedrifter og husholdninger, og Det internasjonale pengefondet advarer om at det er på farlig høye nivåer.
- COVID-19 førte til lån uten sidestykke, og nå presser krigen i Ukraina global gjeld enda høyere.
- Lavinntektsland og husholdninger lider mest av høye gjeldsnivåer, advarer eksperter.
At det ville gå slik og hvorfor det gikk slik forklarte vi i artikkelen:
I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Bare i 2020 økte verdens gjeld med 20.000 milliarder dollar, det vil si omtrent som USAs BNP, og siden har gjelda vokste enda mye mer.
Og nå kommer konkursene, arbeidsløsheten og fattigdommen.
