oss 100 kroner!
Hva vil skje dersom landet slutter seg til den nye BRICS-valutaen?
BRICS kan komme inn på latinamerikanske markeder hvis Mexico godtar ny valuta, skriver Mexico Daily Post.
Avisa skriver videre:
Hvis BRICS-valutaen kommer inn på de latinamerikanske markedene, kan den amerikanske dollaren være på vei mot nedgang. Mexico og 18 andre land har uttrykt sin interesse for å bli med i BRICS-alliansen og akseptere den nye valutaen, rapporterte Bloomberg. BRICS kan snart utvides til BRICS+ hvis gruppa på fem nasjoner bestemmer seg for å slippe nye land inn i blokken.
Bevegelsen vil gjøre BRICS sterkere og utfordre de vestlige G7-nasjonene i BNP etter kjøpekraftsparitet (PPP). En inkludering av Mexico i BRICS kan forstyrre de tradisjonelle globale finansmarkedene og bidra til å gjøre plass for en ny verdensorden.
Hvis Mexico aksepterer BRICS-valutaen for grenseoverskridende transaksjoner som en del av BRICS+, kan det åpne muligheter for at den nye valutaen også kommer inn på andre latinamerikanske markeder. Den amerikanske dollaren kan bli hardest rammet av en slik utvikling.
Hva skjer hvis Mexico godtar BRICS-valuta?
Hvis Mexico blir med i BRICS kan det styrke landets økonomiske bånd med de andre utviklingslandene i Latin-Amerika, Asia og Afrika. De økte handels- og investeringsmulighetene kan potensielt styrke Mexicos økonomi og bidra til utvikling. I tillegg kan Mexicos deltakelse gi en inngangsport for BRICS-valutaen i Latin-Amerika.
Dette kan endre den geopolitiske dynamikken innenfor finans, eksport og handel. Det kan resultere i en rekonfigurering av allianser og partnerskap, som potensielt kan påvirke Mexicos forhold til andre land. Det kan også føre til tettere bånd med de andre BRICS-medlemmene og omforme den globale maktdynamikken.
Å bli med i BRICS kan øke Mexicos innflytelse og synlighet på den globale scenen. Mexico ville ha en plattform for å ta opp globale spørsmål om økonomiske utvikling og delta i beslutningstaking sammen med andre fremvoksende økonomier.
Hvis BRICS-valuta setter den amerikanske dollaren på sidelinja og erobrer de latinamerikanske markedene, kan dollaren bli den hardest rammede valutaen.
Mexico er den nest største økonomien i Latin-Amerika
Mexico er den nest største økonomiske makten i Latin-Amerika, med et betydelig BNP og kjøpekraft som gjør det til en avgjørende inngangsport til det nordamerikanske markedet. Til tross for forskjeller angående immigrasjon og handel, har både Mexico og USA opprettholdt et godt forhold, som har vært gjensidig fordelaktig, skriver J.J. Davies i den amerikanske tenketanken Strike Force. I desember 2022 feiret de to landene 200 år med diplomatiske forbindelser som har omfattet kommersielle, kulturelle og pedagogiske bånd.
Imidlertid har nylige kartelldrap på amerikanske borgere nær den amerikanske grensen ført til et anstrengt forhold mellom Mexico og USA. Noen republikanske medlemmer av det amerikanske representantenes hus har brukt denne tragedien til å oppfordre til amerikansk militær intervensjon, inkludert muligheten til å invadere Mexico for å angripe kartellene. Som svar anså den meksikanske presidenten Andres Orbrador forslaget som «uansvarlig» og uttalte at Mexico ikke ville tillate en fremmed makt å gripe inn.
Mexico og Kina har sterke handelsforbindelser, og Kina har gjort betydelige investeringer i Mexico de siste fem årene. Kinesisk eksport til Mexico økte med 28 % mellom januar 2022 og august 2022, noe som gjør Kina til Mexicos nest største importpartner etter USA. Mer enn 1200 kinesiske selskaper har investert i Mexico, inkludert Ganfeng Lithium, som fikk tilgang til en litiumgruve i Sonora. Opprinnelig ønsket president Obrador å gjennomgå konsesjoner til gruvens litiumforekomster til fordel for et nasjonalisert selskap, men han valgte å forenkle prosessen for Ganfeng, og skapte en gjensidig fordelaktig løsning. I 2021 var over 50 % av 9,08 milliarder dollar av eksporten fra Mexico til Kina malm, og hvis Mexico skulle bli tatt opp i BRICS, kan verdien av malmeksporten øke ytterligere.
Mexico og Russland har utviklet sterke økonomiske forbindelser, og Mexico er rangert som Russlands tredje største handelspartner i Latin-Amerika. Forholdet er hovedsakelig basert på samarbeid i olje- og gassektoren. Russiske multinasjonale selskaper som Gazprom Marketing and Trading Mexico og Rusatom International har investert i Mexico. Gazprom er et statseid energiselskap involvert i salg og distribusjon av naturgass, mens Rosatom er et statseid kjernekraftselskap involvert i kjernekraftverksutvikling og -bygging i Mexico.
I motsetning til USA har ikke Mexico innført noen sanksjoner mot Russland. De to landene har opprettholdt et positivt diplomatisk forhold siden 1924, da Mexico ble det første landet i Amerika som etablerte forbindelser med Sovjetunionen. Fokuset i forholdet deres har alltid vært på samarbeid og fremme av energi og teknologi.
Vil USA godta å ha BRICS som nabo? Vil USA akseptere at dollaren taper i «deres egen bakgård»? Hvis historien er noen rettesnor, er det åpenbare svaret NEI. Men hvor mange konflikter kan USA håndtere samtidig?
