Like ond som Hitler – Eller en vanlig Dagsrevy

Skrevet 18.06.23

Det var en lørdag aften, det var i går og det var en ganske vanlig Dagsrevy. Ikke den norske, riktignok, for den sluttet jeg å følge 09.04.2003, den dagen Bagdad falt, men den russiske. Greit å vite hva fienden driver med, for Putin er like ond som Hitler. Dét står nemlig å lese i Dagbladet i dag (18.06.23). Står det på trykk, så er det vel sant.

Toppsaker denne lørdagskvelden var avslutningen i forgårs, fredag 16.06.23, av Sankt Petersburg Internasjonale Økonomiske Forum med deltakelse av brutto 17 tusen tilreisende fra 110 land, der det ble sluttet 900 kontrakter på til sammen 6 trillioner rubler. Stor sak, og store tall, åpenbart, hvis konsekvenser jeg ikke helt overskuer i farten. Putin holdt en tale på økonomikonferansens plenarsesjon i forgårs, som jeg kanskje kommer tilbake til, for den skal ha vært god.

Men det som slo meg i denne sendingen, var dekningen av statsbesøket fra en rekke afrikanske land på turné for å fremme et [omforent] forslag til regulering av konflikten i Ukraina. De kom faktisk rett fra Kiev etter et møte med president Zelenskij, for å møte Putin, som selv kom rett fra plenarsesjonen. [Pressen forteller at Zelenskij i Kiev ikke så noe poeng i at den afrikanske delegasjonen dro videre for samtaler i Moskva].

[Det vil si, ikke alle kom frem, forresten. Støtteapparatet til Sør-Afrikas delegasjon ble sendt rett tilbake dit pepperen gror under et avtalt forsøk på teknisk mellomlanding i Polen. De fikk ikke komme ut av flyet engang, men måtte sitte 26 timer i kabinen, og deretter retuкnere til hjemlandet i samme fly. Ikke fordi Polen har noe imot sorte passasjerer eller gjester på vei til å møte president Putin – Gud forby – men sikkert på grunn av et hendelig uhell. Alle kan gjøre feil].

Jeg gjengir Dagsrevyen fra opptaket, på øret, med kommentarer i [klammeparenteser] og egen forsiktig kursivering.

Programleder Jevgenij Ryshkov: Den verdensomspennende matvarekrisen skyldes ikke den russiske spesialoperasjonen. Krisen oppsto som en følge av Vestens aktiviteter. Dessuten støttet Russland med spesialoperasjonen folk som ikke ville underkaste seg Kievs regime. Regimet kom til makten ved statskupp. Dette fremholdt president Putin overfor representanter for en rekke afrikanske land, som kom til Sankt Petersburg i dag for å presentere sin plan for regulering av konflikten i Ukraina. Om hva denne planen innebærer og hva som foregår under forhandlingene akkurat nå, forteller vår reporter Aleksej Konapko [AK]:

AK: Til Pulkova-flyplassen ankom i dag fire presidenter, to befullmektigede spesialutsendinger for presidenter, og én statsminister. Slike diplomatiske kraftanstrengelser er som et minimum nødvendige for å nå frem til fred rundt forhandlingsbordet. Det har iallfall ikke vært tilstrekkelig med initiativer fra enkeltland tidligere [Kina, Brasil, Indonesia, Tyrkia og Vatikanet]. Presidenten i Sør-Afrika bekjentgjorde sin ankomst allerede for noen uker siden, uten å røpe detaljer i fredsplanen. Nå har han fått følge av ledelsen i Egypt, Senegal, Comoros, Zambia, Uganda og Kongo. President Putin mottok gjestene personlig i Konstantinovskij-palasset, og noen av dem gikk litt utover den diplomatiske etikette [de ville ha to klemmer istedenfor den vanlige ene].

I mottakshallen kommer delegasjonene samlet inn og representerer land fra høyst forskjellige regioner av det enorme afrikanske kontinentet, land med en samlet befolkning på mer enn 250 millioner mennesker, en kvart milliard, hvorav svært mange ønsker et positivt utfall av denne misjonen.

Et av de viktigste tema under forhandlingene er matforsyning. Import av russiske jordbruksprodukter dekker opp mot femti prosent av forbruket for noen afrikanske land. [Importen er sterkt hemmet av vestlige sanksjoner mot Russland]. Humanitære aspekter er særlig vektlagt ved denne reisen.

Vladimir Putin [VP]: Ærede gjester. Vi setter pris på deres ønske om å arbeide for en regulering av konflikten i Ukraina. Jeg sluttet meg straks til initiativet. Jeg vet at dere har konkrete ideer og forslag. Den sør-afrikanske presidenten og jeg har flere ganger snakket om dette, og jeg er takknemlig for at han reiser dette spørsmålet. Vi er åpne for konstruktiv dialog med alle som ønsker å oppnå fred og rettferdighet basert på partenes legitime interesser.

Azali Assoumani [Komorenes president]: Denne krisen rammer ikke bare de to vennligsinnede slaviske folkene. Den rammer hele verden, og også Afrika. Den har fremkalt svære problemer knyttet til matsikkerhet og energisikkerhet, som vi aldri har sett maken til. Vi vil gjerne oppfordre Dem til å innlede forhandlinger med Ukraina om å få en slutt på disse prøvelsene.

AK: En av de mest følbare konsekvensene av krisen handler i Afrika om matmangel. Mateksporten fra Ukraina og Russland når ikke frem slik den skulle. Men av forskjellige grunner. Den ukrainske korneksporten går utenom Afrika til Europa, mens den russiske eksporten på grunn av amerikanske og europeiske fraktsanksjoner hindres i å nå Afrika, på tross av den internasjonale transportavtalen som ble inngått i FN med bistand fra Russland og Tyrkia.  

Vladimir Putin: De vestlige landene, både Europa og USA, begynte å utstede ubegrunnede og urettferdige emisjoner for å løse sine egne problemer knyttet til Corona-krisen. USAs emisjoner nådde 9 trillioner dollar, så vidt jeg husker, mens EU utstedte fem trillioner euro. De støvsugde verdensmarkedet for matvarer – til eget bruk – ved å misbruke sin monopolsituasjon [de hadde altså skaffet seg penger til å presse resten av verden ut av markedet], og satte dermed utviklingslandene i en ufordelaktig stilling.

Cyril Ramaphosa [CR, Sør-Afrikas president]: Prisene stiger på energi, brennstoff, gjødsel og jordbruksprodukter. Alt dette er konsekvenser av krigen. Vi vil gjerne oppfordre til fri ferdsel over Svartehavet for å fjerne alle hindringer, for at korn og andre råvarer fritt kan nå frem til markedene.

AK: Disse forhandlingene forgår på bakgrunn [også] av at avlingene i Maghreb [Nord-Afrika] spås å bli svært magre i år på grunn av alvorlig sommertørke de senere årene.

Naledi Pandor [NP, Sør-Afrikas utenriksminister): Korttidskontrakter gir usikkerhet. Vi håper å kunne inngå langsiktige forsyningsavtaler, så vi kan stole på at vi får mat.

Vladimir Putin: Men på tross av strenge begrensninger, har Russland klart å sikre Afrika innførsel av 12 millioner tonn korn vederlagsfritt, og vi er forberedt på fortsatt å levere korn gratis til Afrika. På den andre siden [NATO og EU] er holdningen en annen. Pr. 15.06.2023 er det ved våre felles anstrengelser – og her har Tyrkia spilt en viktig rolle [Russland og Tyrkia kontrollerer den ukrainske Svartehavskysten] – har det lykkes oss å utføre 31,7 millioner tonn korn fra ukrainske havner.  Til nødstedte afrikanske land, nemlig Djibouti, Somalia, Sudan, Libya og Etiopia, er det utført 976 tusen tonn av [de samlede] 31,7 millioner tonn. Dét er, mine ærede damer og herrer, kjære venner, bare 3,1 prosent av den totale utførselsen [fra Ukraina etter FN-avtalen]. De neokoloniale europeiske makthaverne, som i realiteten er amerikanske, har atter en gang svindlet Afrika og de nødstedte land. 31,7 millioner tonn korn er utført [med eksplisitt henvisning til verdens matsikkerhet], og bare 3 prosent til nødstedte land i Afrika. Er liksom ikke dette svindel, hva? De har vendt seg til å lyve for hele verden i århundrer og de fortsetter å lyve i dag.

AK: De afrikanske delegasjonene dro til Moskva på tross av innstendig vestlig press og endog krav om ikke å føre samtaler med Russland. Fredelige forhandlingsinitiativer er allerede fremmet av enkeltland som Kina, Brasil, Indonesia, Tyrkia og selv Vatikanet, men alle forslag er hittil avvist av Kiev, etter de mislykkede med samtalene i Istanbul i april i fjor.

Vladimir Putin: Denne fredsavtalen ble [godtatt] og parafert i Istanbul av lederen for forhandlingsdelegasjonen fra Kiev. Han underskrev. Her er den. [Putin holder frem originaldokumentet. Meningstung pause]. Den eksisterer. Her står det: «Avtale om varig nøytralitet og sikkerhetsgaranti for Ukraina» i 18 punkter. Og ikke bare det: Her det også et [detaljert] vedlegg, parafert av den ukrainske forhandlingsdelegasjonen, underskriften står her.

Men etter at vi, som vi hadde forpliktet oss til [etter avtalen], trakk troppene våre ut av Kiev [april 2022], så tok de ukrainske makthaverne, i likhet med deres føringsoffiserer i Vesten, og kastet hele avtalen i historiens papirkurv. Jeg må si det slik, i et forsøk på å formulere meg på en dannet måte. De forkastet denne avtalen, [oppnådd i lange og vanskelige forhandlinger]. Og ikke bare det: Den sittende ukrainske presidenten [Zelenskij] utstedte deretter et dekret [presidentvedtak med lovs kraft] som forbyr Ukraina å føre forhandlinger med Russland.

Så jeg forstår Deres bekymring, jeg deler den og jeg er forberedt på å støtte Deres forslag.

AK: Istedenfor forhandlinger, krever Kiev at Ukrainas krav blir oppfylt, for eksempel annullering av valgene i Donbass.

Vladimir Putin: Hadde vi rett til å anerkjenne disse områdene som selvstendige? Ja, det hadde vi, for ifølge de aktuelle paragrafene i FN-pakten hadde disse områdene full rett til å erklære seg uavhengige. Slik oppsto vår rett til å anerkjenne dem. Og det gjorde vi. Og etter å ha sluttet en avtale med dem om vennskap og samarbeid, hadde vi i fullt samsvar med FN-pakten rett til å yte dem bistand, etter at regimet i Kiev [i april 2014] gjentagne ganger forsøkte å løse disse problemene militært [ved å angripe Donbass med en såkalt og ukonstitusjonell antiterror-operasjon, altså ved å bombe boligstrøkene i daværende Øst-Ukraina. Det har pågått i 9 år og fortsetter til denne dag]. Kiev brukte flyvåpenet, tanks, infanteri og artilleri mot sin egen befolkning, og innledet dermed den krigen som nå pågår. Det var ikke vi, men Kiev som startet denne krigen, og vi hadde i samsvar med punkt 51 i FN-pakten full rett til å komme disse fredelige borgerne til unnsetning.

AK: Sør-Afrikas president Cyril Ramasphosa uttalte ved avreisen at det er viktig å løse denne konflikten ved forhandlingsbordet – «før alt er tapt» [Sending slutt].

Min kommentar:

Vi kan bemerke at etter denne åpne samtalen mellom Vladimir Putin og de afrikanske lederne, fortsatte partene et fire timer langt møte for lukkede dører. Neppe for å snakke om været, som var fint.

Bemerk videre at denne afrikanske misjonen uttrykker holdninger som generelt sammenfaller med holdningene i BRICS, en organisasjon som forlengst har passert G7 og hva dag som helst kan passere G20 i betydning, folketall og rikdom. Medlemmer, kandidatmedlemmer og koopterte i BRICS er: Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Argentina, Iran, Tyrkia, Egypt, Saudi-Arabia, Indonesia, Mexico, Thailand, Nigeria, Bangladesh, Algerie, Syria, Tadsjikistan og Hellas (sic). Disse landene har som uttalt mål å gjøre opp seg imellom i lokal valuta eller i en ny reservekurv, og de har allerede opprettet en «BRICS’ nye utviklingsbank» til fordel for utviklingsland, til erstatning for Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Klaus Schwab.

Enn videre at Putin for få år siden mottok 52 av 54 afrikanske statsoverhoder i Moskva (om jeg husker riktig), og at utenriksminister Sergeij Lavrov de siste par årene har besøkt iallfall disse afrikanske landene (igjen så langt jeg husker og tror, og igjen neppe for å snakke om været): Kenya, Sudan, Mauretania, Mali, Sør-Afrika, Comoros, Kongo ganger 3 (Bangui, Brazzaville og Kinshasa, eller enklere for de eldre: belgisk, fransk og sentralafrikansk), Burundi, Egypt, Uganda, Etiopia, Eswatini (Swaziland), Botswana, Angola, Marokko,Tunisia og Eritrea.

Lavrov har i tillegg saumfart Sør-Amerika, Midtøsten og Sentralasia de siste to årene. He’s got the whole world. He’s got the whole world in his hands.

Legg sammen de foregående to punktene og legg til Den eurasiatiske union, Shanghai-gruppen og CSTO (Collective Security Treaty Organisation), så ser du Den nye verden ta form, etterhvert uten dollar.

Er dette en oppbyggelig historie? Ja. Det er den. For denne historien er for det første ikke presentert for et norsk publikum (utenom en intetsigende notis jeg fant i Dagsavisen. Ære være Dagsavisen). Her i Norge vet ingen hva Putin sa denne dagen, for eksempel om han sa noe som er viktig for oss.

For det andre kan vi merke oss at noen svært store og viktige land er mer interessert i en forhandlingsløsning enn en blodig krig til siste ukrainer. Det siste er NATOs og EUs posisjon, slik den fremstilles av vår egen formann i «Mannsutvalget», Jens Stoltenberg, og EUs «utenriksminister» Borrell, som nylig spøkte med han han nå visst også er EUs «forsvarsminister».

Kina vil ha en forhandlingsløsning for å sikre «at det er noen i den andre enden» av Belte og Vei. Kina vil redde et Europa som er pantsatt til USA. Brasils president Lula, en gammel fagforeningskjempe fra venstresiden, vil som medlem av BRICS komme seg unna dollarhegemoniet. Indonesia, som har flere øyer enn Finland har sjøer, vil ha fri ferdsel på verdenshavene, og lever daglig dårlig med våre transportrestriksjoner. Tyrkia har sine egne osmanske planer og kom i sin tid med i NATO bare fordi USA trengte en kjernefysisk flyplass nærmere Moskva. At Paven vil ha fred, skyldes antagelig bare at Paven er snill, ikke noe mer. At Europa og USA vil bekjempe resten av verden med krig, er ikke nytt. Det har de gjort i hundrevis av år. At de vil hindre Fugl Føniks i å reise Den nye verden fra konflagrasjonen, er også forståelig. Det er sikkert mange i Norge som ikke liker Russlands ihopehav med alle disse landene, for han er jo like slem som Hitler. Men de ligger nå der, og det er den veien alt peker.

Og hva «Mannsutvalget» har med dette å gjøre, går over min forstand, men den er vel begrenset.