Krigsforbryter – et fleksibelt begrep

0
International Criminal Court i Haag

Av Jon Nordmo.

For ikke så lenge siden ble avislesende og nyhetslyttende mennesker over hele verden fortalt, med meget store bokstaver og gjentatte ganger, at nå var det utstedt en internasjonal arrestordre på Russlands president Vladimir Putin og en minister i hans regjering som hadde ansvar for barnerettigheter, Maria Alekseyevna Lvova-Belova. Den betød at ethvert land som hadde underskrevet traktaten og deretter underlagt seg Krigsforbryterdomstolens (ICC, International Criminal Court) avgjørelser, 123 av verdens 193 nasjoner, hadde plikt til å arrestere de to ettersøkte for deretter å utlevere dem til Haag, slik at de kunne stilles for retten.

Deres forbrytelse?

Mellom 1400 og 2000 barn ble flyttet fra krigsskueplassen i de tidligere ukrainske, nå russiske områdene Donetsk, Zaporizhzhia, Kherson og Luhansk, til Krim halvøya og til Russlands opprinnelige områder. Det var barn fra barnehjem, uten foreldre. Noen ble adoptert av russiske familier, andre ble flyttet tilbake til der de kom fra etter at krigshandlingene i området stilnet av. Noen ble værende i barnehjem i Russland. Russlands begrunnelse for handlingen var at det var stor risiko for barnas liv å bli værende midt i krigsskueplassen.

I følge krigsforbryterdomstolens lover og regler er flytting av sivilbefolkningen fra krigssoner en krigsforbrytelse med mindre befolkningen flytter frivillig. Barn kan ikke ta en slik beslutning og dermed ble det ansett som «tvangsflytting», altså deportasjon.

Nå skal ikke jeg gi meg ut på å overprøve domstolens beslutning. Ei heller argumentere mot den, selv om mange spørsmål kan stilles til hvorfor domstolen, som i løpet av de siste 21 år har tatt for seg litt over 60 saker, (litt over 30 av dem avsluttet), valgte å kjøre akkurat denne saken.

Jeg vil bare påpeke noen interessante fakta som stiller saken i perspektiv:

Domstolens sammensetning

Domstolen har 18 dommere.

7 er fra NATO land                                        14% av verdens befolkning

2 fra deres allierte, Japan og Sør Korea.       2,5% av verdens befolkning

4 er fra Afrika                                                20% av verdens befolkning

4 fra Latin Amerika                                       8,5% av verdens befolkning

1 fra Georgia (aspirerende NATO land)

Domstolens sjefsanklager (han som avgjør om tiltale skal reises)

Han er fra NATO landet England, et av de aller mest aggressive landene når det gjelder fordømmelse av Russland. (Også før invasjonen av Ukraina).

Hvem har domstolen hittil utstedt arrestordre på?

Det ville føre for langt å ta hele listen og redegjøre navn for navn. Er du særlig interessert kan du gå på Google «International Court Verdicts, der finner du navn og hva personen er anklaget for. Jeg nøyer meg med å summere opp hvor de anklagede kommer fra:

Sudan                                     5 personer

Kenya                                     5 personer

Congo                                    5 personer

Sentralafrikanske Republikk 4 personer

Libya                                      3 personer (Ghadafis offiserer og slektninger)

Mali                                       2 personer

Elfenbenskysten                     2 personer

Uganda                                   2 personer

Rwanda                                  2 personer

Russland                                2 personer

16 av disse er på frifot. Det vil si ikke arrestert enda. Men arrestordre er utstedt.

Som en observant leser ganske raskt vil legge merke til, så er samtlige personer fra Afrika!!! Bortsett fra president Putin og hans minister fru Lvova-Belova.

Hvorfor det? Er det bare afrikanere som gjør krigsforbrytelser? Ligger det et snev av rasisme her? De gamle kolonimaktene setter seg til doms over sine usiviliserte tidligere undersåtter? Hvordan ville vi reagert hvis afrikanerne satt opp ICC som kun tok for seg hvite europeeres krigsforbrytelser?

Hvem er ikke blitt anklaget eller dømt?

Likeså interessant som hvem som er anklaget eller dømt, er de som ikke er hverken anklaget eller dømt. Med et kjapt blikk på listen kan vi konstatere: Det er ingen fra noe NATO land!! Eller fra deres allierte!

Hverken George Bush junior eller senior, Barack Obama, Madelaine Albright, Tony Blair, Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Erna Solberg, Nicolas Sarkozy, Anders F. Rasmussen (NATOs generalsekretær før Stoltenberg), Angela Merkel, eller noen annen ledende politiker fra et NATO land er på listen over anklagede eller dømte. Og det til tross for at de og andre politikere i NATO landene har brutt internasjonal lov og rett utallige ganger! Og startet opp og gjennomført folkerettsstridige kriger som har forårsaket millioner av menneskers dødsfall og hele lands totale ødeleggelser. Under disse krigene har de anvendt tortur, brukt våpen som gir radioaktiv stråling og med det misdannede barn ved fødsel og en eksplosiv økning av kreftforekomster, jevnet hele byer med jorda, ødelagt sivil infrastruktur som vann, kloakk og el forsyning, bombet sykehus og tilfluktsrom, sendt droner som fyrer av raketter og dreper intetanende sivile i tusentall.

Ingen av disse handlingene vil ICC sette i gang etterforskning omkring og deretter utstede arrestordre til de ansvarlilge.

Vi finner heller ikke noen personer fra NATO-landenes allierte på listen. Som for eks Israel. Et land som deporterer palestinerne (krigsforbrytelse i henhold til ICC), bosetter egen befolkning på okkupert palestinsk jord (krigsforbrytelse i henhold til ICC), torturerer fanger (krigsforbrytelse i henhold til ICC), sulter ut befolkningen i Gaza (krigsforbrytelse i henhold til ICC) osv osv.

Kanskje ICC burde foreta en navneendring slik at navnet blir mere i takt med deres virksomhet. Hva med NCJE? «Natos Court to Judge it Enemies»

Er det å undres over at en hel verden mer og mer snur ryggen til NATO-landenes forsøk på å belære dem om demokrati, menneskerettigheter, betydningen av å følge lov og rett osv. De ser nemlig det som vi her i Europa og USA, trygt plassert i NATO-medienes boble, ikke kan eller vil se. En avgrunn mellom det talte ord og handling. Det som på godt norsk kalles: Dobbeltmoral!

Foreløpig er de afrikanske landene nødt til å finne seg i denne dobbeltmoralen. Så lenge NATO-landene har strupetaket på de enkelte landenes økonomi (og deres statslederes og økonomiske eliters personlige formuer som ofte er plassert i NATO-landene sine banker), så er det ikke lett, offentlig, å kalle en spade for en spade. De må foreløpig pent bite uretten i seg.

Men det vil ikke vare.

Forrige artikkelIndisk diplomat: Russisk etterretning visste alt om hva Prighozin planla
Neste artikkelBank of England ofrer arbeiderne