I et slag mot USAs hegemoni viser gjenopplivingen av Unasur, på et toppmøte med 13 latinamerikanske ledere, regionens skifte tilbake til venstre og rehabiliteringen av Venezuela, skriver Francisco Dominguez den 6. juni i Morning Star Online.
Gjenopplivingen av UNASUR [spansk: Unión de Naciones Suramericanas – UNASUR, portugisisk: União de Nações Sul-Americanas – UNASUL, engelsk: Union of South American Nations – USAN] på et toppmøte med 13 latinamerikanske ledere viser regionens skifte tilbake til venstre og rehabiliteringen av Venezuela.
Brasils president Lula inviterte alle de 13 presidentene fra Sør-Amerika til et toppmøte den 30. mai med sikte på å utvikle en kollektiv og «felles visjon og relansere avgjørende tiltak for bærekraftig utvikling, fred og velferd for våre folk.»
Lula presenterte 10 forslag for å bringe regionen nærmere – en sammenhengende tilnærming til økonomiske, sosiale og kulturelle spørsmål.
Perus de facto hersker Dina Boluarte var ikke til stede fordi Perus høyreorienterte kongress ikke tillot henne å delta.
Blant forslagene foreslo Lula regionale investeringer for å støtte sosial og økonomisk utvikling og for å mobilisere ressurser fra banker som Bank of the South, en utviklingsbank opprettet av Argentina, Bolivia, Brasil, Paraguay og Uruguay (Fonplata) og Venezuelas økonomiske og sosiale utviklingsbank (Bandes).
Lula gjorde også et sterkt press for å utdype søramerikansk uavhengighet og suverenitet i monetære saker gjennom kompensasjonsmekanismer og opprettelsen av en felles referansevaluta for handel, for å redusere regionens avhengighet av valutaer som dollar.
Han understreket behovet for å samarbeide på regionalt plannivå, som han ba om en oppdatering av ‘South American Council for Infrastructure and Planning (Cosiplan)’, med vekt på fysisk og digital inkludering.
Han understreket også behovet for å gjenopplive regionalt samarbeid innen helse, spesielt om vaksinasjon og helseinfrastruktur.
Han fortsatte med å fokusere på regionalt samarbeid på to viktige strategiske områder, energi og forsvar.
De søramerikanske nasjonene hadde allerede etablert ‘Forsvarsrådet i sør (Codesur)’, som på grunn av den reaksjonære motoffensiven fra USA, førte til at høyreorienterte regjeringer tiltrådte i regionen mellom 2009 og 2019, ikke hadde fungert.
Samarbeid om førstnevnte, gitt at mange søramerikanske land er oljeprodusenter, vil enormt forbedre regionens økonomiske muskler og forhandlingsposisjon på internasjonalt nivå, spesielt i dagens geopolitiske klima i verden.
Lula foreslo å skape en struktur på høyt nivå, bestående av representanter for alle de involverte presidentene, for å gjenoppta en fornyet prosess med regional integrasjon i Sør-Amerika. Han understreket alvoret i disse oppgavene – noe Venezuelas Nicolás Maduro entusiastisk gjentok.
Under toppmøtet holdt president Maduro møter med forskjellige andre presidenter, med sikte på å styrke strategiske bilaterale bånd med disse landene for å konsolidere veier for samarbeid og integrasjon.
Presidentene Maduro og Lula møttes i Brasils presidentpalass der de feiret restaureringen av diplomatiske relasjoner, inkludert gjenåpningen av ambassader etter fire år med Brasils totale brudd med Venezuela av ytrehøyrepresidenten Jair Bolsonaro.
Et ‘memorandum of understanding’ om agri-food spørsmål ble signert av representanter for de to landene. Målet er å styrke husdyrutveksling, matsuverenitet og sikkerhet.
Videre diskuterte Lula og Maduro muligheten for at Venezuela skulle bli med i BRICS-koalisjonen (bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), som Lula sterkt støtter, noe som ville åpne muligheten for de to landene til å bruke den felles valutaen som BRICS har til hensikt å skape.
Maduro holdt også et møte med Colombias president Gustavo Petro i Itamaraty, Brasils utenriksdepartement, og det resulterte i signeringen av avtalen om å etablere en naboskaps- og integrasjonskommisjon, som skal koordinere samarbeidet om landenes omfattende felles grense.
Denne grensen har vært favorittområdet for de paramilitæres narkotikahandel, samt en base for Colombia-sponsede paramilitære og andre operasjoner mot Venezuela.
President Petro har blitt en nøkkelfigur i dialogen som president Maduro iherdig forfekter mellom Caracas og den høyreekstreme opposisjonen i Venezuela.
Petro organiserte en internasjonal konferanse om Venezuela, holdt i Bogotá, for å oppmuntre til samtaler mellom dem.
Maduro møtte også Bolivias president Luis Arce, også i Itamaraty, for å styrke de strategiske båndene mellom de to nasjonene. Mens Venezuela er rik på oljeressurser, er Bolivia rik på naturgass.
Møtet fant sted innenfor rammen av de 13 samarbeidsavtalene som ble undertegnet i april i fjor mellom de to presidentene, som var en del av ‘Joint Integration Commission of Venezuela and Bolivia’.
Etter Lulas og Maduros oppmuntring til å styrke Unasur, kunngjorde Petro Colombias gjeninntreden i den regionale organisasjonen.
Kanskje det viktigste var at Lula bekreftet Maduro-regjeringens politiske legitimitet: på en felles pressekonferanse med Maduro uttrykte Brasils president sin glede ved å si «Venezuela er tilbake!»
Han understreket at Venezuela er et demokrati, og at enhver mening om det motsatte er resultatet av et falskt «politisk narrativ» om «autoritært styre og antidemokrati» av Venezuelas fiender.
Han la til: «Jeg har kranglet mye med europeiske sosialister som forsvarer demokratiet og ikke forstår at Venezuela er et demokrati.»
Lula fortsatte med å si at det er utrolig at Venezuela har offer for over 900 sanksjoner fordi USA ikke liker landet.
Han fortsatte med å si at det å benekte at Maduro var Venezuelas president, og i stedet anerkjenne Juan Guaidó, var «det mest absurde i verden».
Lula uttrykte også et sterkt ønske om at Venezuela skulle gå tilbake til å være en fullstendig suveren nasjon der «bare folket bestemmer gjennom en fri avstemning hvem som skal styre nasjonen».
I skarp kontrast til det «siviliserte» Europa erklærte Paraguays nyvalgte president Santiago Pena, en høyreorientert, i et intervju med BBC: «Det er bare én president i Venezuela, og hans navn er Nicolás Maduro.»
Når det gjelder de 31 tonn venezuelansk gull som er lagret i Bank of England, var Lula utvetydig: «Den gullreserven, i stedet for å bli plassert under Guaidós varetekt, må den plasseres i den venezuelanske regjeringens varetekt.»
Lula la til at Brasils forhold til Venezuela ikke bare burde være kommersielt; Det må være politisk, kulturelt, økonomisk og teknologisk.
Han sa at dette kunne innebære universitetspartnerskap og til og med deres væpnede styrker, som jobber sammen i deres felles grense «for å bekjempe narkotikahandel».
Lulas forslag om at Venezuela skulle bli med i BRICS-koalisjonen, og Venezuelas entusiastiske vilje til å gjøre det, ble umiddelbart ønsket velkommen av Kina og Russland.
Dette var i forbindelse med at Brasils tidligere president Dilma Rousseff, som ble kastet av intrikate høyreorienterte intriger i 2016, ble utnevnt til styreleder for BRICS’ nye utviklingsbank.
Med Lulas toppmøte har Sør-Amerikas regionale integrasjon tatt et kvalitativt skritt fremover. Det konfronterer viktige kompleksiteter i den nyliberale arven etter høyreorienterte administrasjoner, som igjen ødela flere nasjonale økonomier på svært kort tid.
Washingtons politikk kombinerer hardhendt intervensjonisme for å få til regimeendring, spesielt mot Venezuela, med en «splitt og hersk»-politikk som var vellykket med å bringe slike som Bolsonaro, Mauricio Macri, Ivan Duque og mange andre høyreorienterte ledere til makten.
Toppmøtet er en viktig bekreftelse på regionens kollektive suverenitet – alle faktorer av enorm strategisk betydning. Det er også en seier for multipolaritet og, objektivt sett, et betydelig tilbakeslag for USA og dets medskyldige.
Denne artikkelen ble publisert av Morning Star:
Brasilia summit: Lula and Maduro reboot regional integration
Oversatt for steigan.no av Bertil Carlman.