oss 100 kroner!
Kommer du til å trenge mat framover eller har du det du trenger sjøl? Det er ingen grunn til å stole på at myndighetene tar ansvar.
Lurer du på hva som kommer til å skje med landbruket og matforsyningen i landet vårt framover? Tenker du at våre ansvarlige politikere og myndigheter har en plan dersom matforsyningen skulle svikte og har du tillit til at de vil ta ansvar og sørge for befolkningen i dette landet? Kanskje du bør tenke om igjen? Totalberedskapskommisjonens rapport NUO 23/17: Nå er det alvor, peker på den «totaltmanglendebereskapsplanlegginga» til våre «ansvarlige» politikere.
Vi har nettopp vært igjennom et jordbruksoppgjør som på ingen måte gir bøndene en sikkerhet for å arbeide videre med samfunnsoppdraget, å sørge for matproduksjonen til det Norske folk. Det er faktisk slik at mange bønder opplever at myndighetene IKKE gir dem levelige vilkår for å produsere mat, gjøre sin del av samfunnsoppdraget som de har holdt på med i mange år på tross av manglende støtte og anstendig lønnsvilkår.
Bønder opplever at deres innsats ikke regnes med som en del av den nødvendige samfunnsberedskapen, dette kom tydelig fram i årets jordbruksoppgjør og etter hvert også Stortingets flertall sin manglende støtte til dette. Det er derimot slik at bønder som har ventet på ei avklaring fra sentralt hold, avvikler gårdsdrifta, legger ned, sender dyra til slakt og nå med muligens en tørkesommer lik den i 2018 vil sjølforsyninga gå ned.
Dette er hva leder av NBS, Tor Jacob Solberg sa etter at Stortinget vedtok framforhandlet resultat:
Nytt tallgrunnlag viktig sak fremover
Solberg er klar på at en viktig sak fremover er å få på plass et nytt tallgrunnlag før forhandlingene i 2024. Særlig effekt av finansiering, vederlag til egenkapital og måling av bondens inntektsnivå må vurderes og revideres i dagens tallmateriale.
– Nesten 100 000 kroner per årsverk av jordbruksoppgjøret er såkalte luftpenger – penger som aldri når bondens konto. Tallgrunnlaget i jordbruksoppgjøret må reflektere den reelle situasjonen i næringa, og ikke en tiltenkt virkelighet på papir.
Solberg er bekymret for tidsplanen mot neste års forhandlinger.
Fredag (16.6) tar Stortinget sommerferie og starter ikke opp igjen før i oktober. I mellomtiden skal det gjennomføres et valg.
– Jeg er bekymret for når regjeringa skal få utarbeidet en proposisjon basert på Grytten-utvalgets NOU og innsendte innspill, sende denne på høring og sikre en Stortingsbehandling tidsnok til at Budsjettnemnda kan innarbeide vedtatte endringer i sitt arbeid, sier Solberg.
– Det haster. Nytt tallgrunnlag må på plass snarest for å sikre nødvendig framtidstro i en næring i krise, avslutter han.
I en artikkel her skreiv vi blant annet:
Nå er det ikke slik at fagfolk er uenige om at noe må gjøres, det er faktisk slik at svært mange også peker på hva regjeringa må gjøre for å sikre trygghet for sine innbyggere. Det er heller ikke slik at våre politikere er uvitende til dette, de sier det faktisk av og til også i festtaler og andre taler.
Mattrygghet og sjølforsyning er bare ikke en slik ting en kan skru på når det er gjelder, det veit bonden og de som har dyrka noe – de som har bondevett. Når landbruket i Norge er lagt ned, dyrka marka er gjengrodd, gårdene fraflytta og dyra borte tar det tid å bygge det opp igjen.
Så til dere alle: vær forberedt, gjør det du kan sjøl for å sikre deg og dine, og stå sammen med bønder i Norge. Matsikkerhet gjelder oss alle.
16.6 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger
Erfaringene med koronapandemien og krig i Ukraina har synliggjort verdien av en matvareberedskap som er tuftet på flere virkemidler. Klimaendringene og konsekvensene disse kan få for norsk og internasjonal matproduksjon trekker i samme retning. Kommisjonen har valgt å legge til grunn at Norge må over fra en tilnærming til beredskap fra akkurat i tide-prinsippet («just in time») til føre-var-prinsippet («just in case»), noe som får store konsekvenser for hvordan vi innretter vår matforsyning. Kommisjonen mener at det er nødvendig å sikre størst mulig produksjon av mat i Norge basert på norske ressurser, både for å sikre matforsyningen til befolkningen og ut ifra et solidarisk ansvar om å bidra til økt global matforsyning. Det er også avgjørende for den beredskapen som spredt bosetning representerer. Med tiltakende sikkerhetspolitiske spenninger er det nødvendig å produsere så mye mat vi kan selv på egne ressurser.
Hovedkonklusjonen til kommisjonen er at det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lagerhold. En sentral forutsetning for å sikre matproduksjon er tilgang på kompetanse både i produksjon, foredling og dyrehelse. I tillegg er det nødvendig med en gjennomgang av den samlede matvareberedskapen i Norge.
I stortingsmeldinga: Eit godt liv i hele Noreg – distriktspolitikk for framtida skrives det også om viktigheta av landbruk i hele landet:
For å leggje til rette for landbruk over heile landet, for auka verdiskaping og redusert klimaavtrykk, må lønsemda i bruken av jordbruksareala aukast. Dette skal skje gjennom eit sterkt importvern, gjennom årlege jordbruks- og reindriftsforhandlingar og ved å ta vare på landbrukssamvirka som marknadsregulatorar.
Nå er det snart slutten på juni, det meste av det som skal i jorda er i jorda, lam og kalver rusler rundt og forhåpentligvis skal noen av dyra til seters for å bli feite. Dersom utmarka ikke er overtatt av vindturbiner eller hyttefolk.
Men tilbake til start: Har du det du trenger på lager for en tilstrekkelig tidsperiode eller har du fått deg en beredskapshage? Kanskje du har en matprodusent du kjøper direkte fra eller kjenner en bonde. Det kan være en lur ide å skaffe seg noen kontakter, noen byttegrupper – for det ser dårlig ut med myndighetenes beredskap.
