oss 100 kroner!
Hvordan går det egentlig med den lenge varslede ukrainske motoffensiven? Den svenske militæranalytikeren Mikael Valtersson følger krigen nøye og prøver så vidt vi kan se å gjøre balanserte og faktabaserte vurderinger. Hans analyse på Twitter 22.–23. juni er slik:
ANALYSE UKRAINSK MOTOFFENSIV 22. JUNI
Hvordan går den ukrainske motoffensiven etter 19 dager? Den sitter fast, som den ukrainske T-64 i videoen nedenfor. Minst overrasket er nok russisk militærledelse og planleggere. Mest skuffet er nok Ukrainas ivrigste støttespillere i sosiale medier. Selv om de ikke ser ut til å innse situasjonen ennå.
Hvordan kan jeg si at motoffensiven allerede er en fiasko? Offensiven hadde tre hovedmål. Først for å vise verden, spesielt Ukrainas vestlige støttespillere, hvor sterk UkrAF (Ukrainas hær, o.a.) er og hvor svak RuAF (Russlands hær, o.a.) er. Dette skulle igjen øke støtten til Ukraina og redusere russisk anseelse i verden. For det andre å oppnå betydelige territorielle gevinster. Om ikke avskjæring av korridoren til Krim, gjøre den i det minste så tynn at ukrainsk artilleri kan kontrollere det meste. Et tredje mål ville være å skade RuAF hardt med moderate egne tap. Ingen av målene er nådd, de er ikke engang i nærheten av å bli nådd.
Denne fiaskoen er ikke en overraskelse siden det var umulig for Ukraina å få de tingene på plass som sikrer en vellykket offensiv. Disse er luftoverlegenhet, tredelt overlegenhet i soldater og våpen, bedre logistikk og rekognosering, strategisk (og taktisk) overraskelse, godt vær og gode motiverte enheter.
Til slutt må du være i stand til å konsentrere en sterk angrepsformasjon på svake steder i fiendens linjer og bryte gjennom med disse styrkene.
RuAF visste hvor UkrAF ville angripe og hadde forberedt massive forsvarsstillinger i et halvt år. De russiske styrkene er lik ukrainske styrker i antall, men mer overraskende også i kvalitet og motivasjon. Russland har luftoverlegenhet og evnen til å oppdage og ødelegge fiendtlige troppekonsentrasjoner og forsyningsdepoter bak frontlinjen. God russisk rekognosering gjør strategisk, og ofte til og med taktisk, overraskelser er nesten umulig. Russland har også en klar fordel innen artilleri.
Russisk luftoverlegenhet og god rekognosering gjør ukrainske angrep svært utsatte. Spesielt siden det er enorme mengder miner overalt. UkrAF ser også ut til å mangle godt luftforsvar i frontlinjen. Russiske tap av fly har vært svært lave.
Når ukrainske bakkeenheter angriper, må de angripe gjennom minefelt siden de ikke kan dempe dem på forhånd på grunn av russisk ildgivningskontroll. Ukrainske styrker kan ikke konsentrere seg i stort antall siden de vil bli oppdaget på forhånd hvis de gjør det. Ukrainerne må skynde seg gjennom minefeltene med begrensede ressurser og håper at deres oppfølgingsforsterkninger ikke blir ødelagt av russisk luftmakt og artilleri.
Hvis de ukrainske styrkene er sterke nok, trekker RuAF seg tilbake og deres gamle stillinger blir en artillerifelle. Etter en stund blir den nylig erobrede ukrainske posisjonen forvandlet til et månelandskap på grunn av russiske styrkers motangrep. Stort sett lykkes de med å gjenerobre tapt territorium og ukrainerne trekker seg tilbake. Noen ganger holder ukrainske enheter fast i nylig erobrede posisjoner og flytter frontlinjen en eller to kilometer, men til en høy pris.
I løpet av disse 19 dagene har Ukraina kjempet en kamp oppoverbakke, som virket dødsdømt fra starten. Resultatet er trolig klart høyere tap blant ukrainerne, enn på russisk side. Dette betyr at UkrAF blir svakere sammenlignet med RuAF. Det er ett mål som ikke er oppnådd. Hvis de andre målene var vellykket, kunne du godta normale tap, men det er ikke tilfelle.
Ukrainske territorielle gevinster, både på sør- og østfronten, har vært minimale og ingenting tyder på at det vil endre seg. Det i kombinasjon med høye tap, spesielt tap som er dokumentert på video, ødelegger alle muligheter for en propagandaseier.
Nå må Ukraina prøve å skjule den mislykkede motoffensiven ved å benekte dens eksistens og bagatellisere tapene. Ukraina og dets støttespillere dominerer fortsatt vestlige medier, så de kan ha en viss suksess der. Men tvilen vil vokse selv i vesten, om at det er mulig å vinne krigen og at det er verdt å bruke enorme ressurser på den.
ANALYSE UKRAINSK MOTOFFENSIV DEL 2 23. JUNI
Noen spør hvordan jeg kan si at den ukrainske motoffensiven allerede er en fiasko. Mange ukrainske enheter har ikke sett kamp ennå, så ting kan endre seg. Det enkle svaret er at det er vanskelig å ta igjen tidlige tap.
UkrAF har 40-50 gode feltbrigader, brukbare til offensive formål. Et problem er at mange soldater er ferske og har måttet få kort trening, men brigadene har også mange kampherdede veteraner og gode våpen.
Halvparten av disse er på sørfronten og halvparten på østfronten. Tidligere var en stor del av dem en strategisk reserve. På sørfronten har omtrent en tredjedel av enhetene vært i kamp og kanskje to tredjedeler på østfronten. Alt i alt har halvparten av brigadene sett kamp nylig. Et halvt dusin av brigadene er rotert bort. Sannsynligvis på grunn av store tap. Det betyr at 12-15 prosent av den ukrainske felthæren er brukt opp siden begynnelsen av juni.
På østfronten er det mangel på ferske ukrainske enheter og muligheten for store ukrainske motoffensiver er begrenset. Noen mener at Ukraina forbereder seg på en storstilt offensiv i nærheten av Kreminna, men jeg tror det er usannsynlig, selv om et stort antall ukrainske brigader er stasjonert der. Mange av disse består av ferske rekrutter med begrenset opplæring og uten tungt utstyr. De bedre brigadene er i andre linje. Denne posisjoneringen av enheter er trolig for å forsvare seg mot en russisk offensiv, med de gode brigadene som motangrepsenheter.
På sørfronten er ukrainske styrker sannsynligvis i dilemma om hva de skal gjøre. Å forlate motoffensiven og redde enheten eller satse alt på suksess. Den opprinnelige planen var trolig å angripe i vest og øst med sterke krefter (blå piler), og gjøre så store gjennombrudd at russiske reserver ville bli flyttet dit (røde piler) og la senteret være utsatt.
Det andre angrepet skulle komme i midten (lilla pil) med sikte på å bryte gjennom til de bakre russiske rekkene og bevege seg mot Berdyansk (1). Hvis russiske reserver snudde og angrep ukrainerne i sentrum (gule piler), kunne ukrainske reserveenheter bevege seg østover og hjelpe til med å bryte gjennom sør for Vreminka fremtredende (grønn pil) og bevege seg mot Mariupol (2).
Jeg tror ikke angrepene i vest mot Tokmak (4) og Melitopol (3) var hovedstøtet, siden det er mange sterke forsvarslinjer å kjempe gjennom for å komme dit. I sentrum og sør for Vreminka er det russiske forsvaret mye tynnere og lettere å bryte gjennom.
Dessverre for ukrainerne var russiske enheter, luftmakt, artilleri, minefelt etc mye sterkere enn forventet. Så det var ikke nødvendig å flytte rundt på reservene for å håndtere ukrainske gjennombrudd. I stedet ble de ukrainske avantgarde-brigadene hardt knust av russiske styrker. Nå er UkrAF seriøst svekket etter dusinvis av angrep mot de russiske fremre posisjonene, uten engang å komme til de virkelige russiske festningsverkene.
Hvis ting fortsetter slik de kommende 19 dagene vil 25-30 prosent av angrepsbrigadene i sør bli brukt og alle reserver brukt opp på østfronten. Selv om det er noen territorielle gevinster, større enn de første 19 dagene, er brigadene sannsynligvis ikke sterke nok til å oppnå et gjennombrudd av de russiske hovedforsvarslinjene, og hvis de kunne gjøre det, ville det ikke vært mye igjen å fortsette avanserer. Spesielt med russiske strategiske reserver som ankommer sørfronten.
Offensiven er ikke over, og den kan fortsette i løpet av sommeren. Men hvis det gjør det, kan Ukraina ha brukt mesteparten av sin offensive kraft på å ikke oppnå noe i sør, mens RuAF kan ha brukt ukrainsk opptatthet av Zaporizhia og Sør-Donetsk for å gjøre egne gjennombrudd i øst og nord. Gjennombrudd vanskelig å begrense hvis Ukraina bruker sin offensive kraft på å storme inn i en mur i sør. Avbryt motoffensiven og lagre reserven for å motvirke russiske offensiver.
Dette er analysen til Mikael Valtersson. Den er ikke mye ulik analysene til Brian Berletic eller Military Summary Channel:
