oss 100 kroner!
Det var ikke store resultater som kom ut av besøket til USAs utenriksminister Anthony Blinken i Beijing og hans møte med Xi Jinping, men bare at de møttes og at Blinken gjentok USAs offisielle posisjon om at de ikke vil støtte uavhengighet for Taiwan ga et glimt av håp. Når verden vakler på kanten av en kjernefysisk katastrofe er selv små forbedringer noe man kan glede seg over. Så veltet Joe Biden det hele og gjorde vondt verre da han kalte Kinas president «en diktator».
Etter møtet med Xi sa Blinken:
«Vi støtter ikke Taiwans uavhengighet.»
USA hadde praktisk talt tryglet om møtet, og at det fant sted er i seg selv en liten suksess. South China Morning Post skrev på lederplass:
For å stabilisere forholdet seg i mellom, må Kina og USA først stanse en nedadgående spiral. Det kan vise seg å være det man oppnådde gjennom USAs utenriksminister Antony Blinkens samtaler med kinesiske ledere i Beijing. Det var urealistisk å forvente mer akkurat nå. De negative grunnprinsippene i forholdet forblir de samme. Begge sider beskrev Blinkens samtaler med utenriksminister Qin Gang og toppdiplomaten Wang Yi som «oppriktige» – noe som betyr veldig ærlig. Men de banet vei for et møte mellom Blinken og president Xi Jinping, noe som ikke skadet håpet om et Xi-Joe Biden-toppmøte.
Sammen med Qins aksept av en invitasjon til Washington, tyder det på at de to sidene fant noe felles grunnlag – spesielt behovet for mer stabile bånd og for å redusere risikoen for militær konflikt.
Kina ga tydelige signaler
Nå må det sies at Kina også satte Blinken på plass. Kineserne er i likhet med britiske aristokrater i verdensklasse når det gjelder å fornærme folk på en så spissfindig måte at de knapt skjønner det sjøl. Sjøl om han fikk møte Kinas president, noe som jo er over hans rang, fikk Blinken tydelige beskjeder om at han ble betraktet som en visergutt. Små detaljer i protokollen, mangel på den vanlige mottakelsen. Palestinas Abbas fikk helt andre æresbevisninger, for å si det sånn. Og under møtet satt Xi ved bordenden, mens Blinken satt på den ene langsida. Fra Tangdynastiets dager eller før har kinesiske ledere signalisert rang på denne måten. Men likevel: Blinken investerte sin resterende troverdighet i å møte Kinas leder og snakke sivilisert om problemene mellom de to supermaktene. Det skal han ha.
Så ble han gjort til latter av sin egen sjef
Ikke før Blinken hadde kommet hjem fra Kina, presterte Joe Biden å omtale Xi Jinping som «diktator».
USAs president Joe Biden har kalt Kinas president Xi Jinping for en diktator ved en innsamlingsaksjon i California.
Uttalelsene hans kom dagen etter at USAs utenriksminister Antony Blinken møtte Xi for samtaler i Beijing, som var rettet mot å lette spenningen mellom de to supermaktene.
Den kinesiske regjeringen syntes ikke det var morsomt:
Talskvinne for Kinas utenriksdepartement Mao Ning kalte Bidens uttalelser «ekstremt absurde og uansvarlige». På en fast pressekonferanse onsdag sa hun at kommentarene var «en åpen politisk provokasjon» som krenket diplomatisk etikette.
Å prøve å «ta fra noen ansiktet» er en grov forbrytelse i Kina
Vi har ikke forutsetninger for å granske hjerter og nyrer i Washingtons neocon-land. Hvorfor vanærer Biden sin egen utenriksminister på denne måten? Alt Blinken måtte ha oppnådd ble feid til side av sjefen hans. Ja, mer enn det. Nå er forholdet mellom USA og Kina verre enn det var før Blinkens besøk.
En av de verste forbrytelsene du kan gjøre i Kina, og i Østen forøvrig, er å forsøke å «ta fra noen deres ansikt». Det er nærmest en uopprettelig forbrytelse, og den huskes i tusen år.
Hva det vil føre til når Zhongnanhai (den kinesiske ledelsens kvarter i Beijing) har tenkt seg om er for tidlig å si. Det vi vet er at USA vil komme til å angre. Vi vet også at med dette har Beijing avskrevet Joe Biden som statsleder og klassifisert ham som en barbar. Det kan være en presis vurdering, Biden har demonstrert at USA ikke har evner til å utøve diplomati, og resten av verden har fått se igjen at USA er forhandlingsudyktig, men det hjelper ikke kampen for å hindre den kjernefysiske katastrofen.
