Aftenposten 24. mai: Forsvarsforsker tror kampene om Bakhmut «knapt har begynt»

0
Prigosjin taler i Bakhmut.

De dukker opp på Dagsrevyen og i Dagsnytt 18 nesten hver kveld og de vet absolutt alt om at Russland taper krigen og at Ukraina vinner på alle fronter. En av dem er oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen. I et intervju med Aftenposten 24. mai erklærte han at kampene om Bakhmut «knapt har begynt». Fem dager seinere falt de siste ukrainske befestningene i byen og de russiske Wagnerstyrken tok fullstendig kontroll over den.

Hovedlæreren ved krigsskolen mener Ukraina har valgt å holde Bakhmut nettopp fordi russerne valgte å kraftsamle for å ta byen. Byen har ingen viktig militær funksjon.

– Russerne har satt inn sine beste avdelinger mot Bakhmut og høydene nord og sør for tettbebyggelsen. De ukrainske styrkene har slåss for å påføre russerne så store tap som mulig – og prøvd å begrense egne tap, sier Ydstebø.

Han antyder at ukrainerne ser ut til å ha lykkes godt med sin strategi. De har klart å slite ned både russiske eliteavdelinger og de regulære styrkene som har vært satt inn.

– Ukraina har sterke forsvarsverk bak Bakhmut, og disse er enda sterkere enn de ukrainske stillingene inne i byen, sier han.

En viktigere målestokk enn den militærstrategiske betydningen av byen er ukrainernes evne til å binde opp russiske styrker i forsøket på å innta Bakhmut.

Det er så greit når man sitter med fasiten, men oftest pleier det å ta lengre tid.

Her ble hulheten i «ekspertens» «analyse» avslørt i løpet av bare fem dager.

Oberstløytnant Douglas Macgregor hadde en helt annen analyse, og viste seg å få rett.

Da general Sergej Vladimirovitsj Surovikin, sjef for russiske romfartsstyrker, overtok kommandoen over det russiske militæret i det ukrainske krigsteateret i fjor, konkluderte president Vladimir Putin og hans senior militærrådgivere med at deres opprinnelige antagelser om krigen var feil. Washington hadde vist seg uhelbredelig fiendtlig mot Moskvas tilbud om å forhandle, og den bakkestyrken Moskva hadde satt opp til å tvinge Kiev til å forhandle hadde vist seg for liten.

Surovikin fikk et stort spillerom til å strømlinjeforme kommandoforhold og omorganisere krigsteatret. Det viktigste var at Surovikin også fikk handlingsfrihet til å implementere en defensiv strategi som maksimerte bruken av stand-off angrep eller angrepssystemer mens russiske bakkestyrker ekspanderte i størrelse og slagkraft. Bakhmut «Kjøttkvern» ble resultatet. 

Da det ble klart at Ukrainas president Volodymyr Zelensky og hans regjering så på Bakhmut som et symbol på ukrainsk motstand mot russisk militærmakt, gjorde Surovikin Bakhmut til kirkegården til den ukrainske militærmakten. Fra høsten 2022 og utover utnyttet Surovikin Zalenskiys besettelse av Bakhmut til å delta i en blodig dragkamp om kontroll over byen. Som et resultat av dette døde tusenvis av ukrainske soldater i Bakhmut og mange flere ble såret. 

Surovkins opptreden minner om en annen russisk militæroffiser: General Aleksei Antonov. Som den første nestlederen for den sovjetiske generalstaben var Antonov, på vestlig språk, direktør for strategisk planlegging. Da Stalin krevde en ny sommeroffensiv i et møte i mai 1943, argumenterte Antonov, sønn og barnebarn til keiserlige russiske hæroffiserer, for en defensiv strategi. Antonov insisterte på at Hitler, hvis han ble tillatt å gjøre det, uunngåelig ville angripe det sovjetiske forsvaret i Kursk og kaste bort tyske ressurser på å gjøre det.

Blir aldri konfrontert med sine feil

Oberstløytnant Palle Ydstebø og de andre Tordenskjolds soldater fra Forsvaret gjør feil på feil i analysen. De har det felles at de knapt har erfaring fra virkelig krig, og de nyter det privilegiet at de aldri får et kritisk spørsmål eller må oppgi kildene til sine spekulasjoner.

Det er også aller lettest for våre kolleger i «de redaktørstyrte mediene» som kan drive avskrivningsbyråer i stedet for journalistikk.

Forrige artikkelSV har blitt enig med AP/SP om årets jordbruksoppgjør
Neste artikkelDen ukrainske offensiven ser ut til å være i gang og later til å gå svært dårlig