USA argumenterer for mer proteksjonisme og subsidier

0
Microchip, processor and CPU producer countries of the World. Flags of Japan, China, USA and Korea on the chips.

Av Moon of Alabama.

Forrige uke holdt finansminister Janet L. Yellen en tale om det økonomiske forholdet mellom USA og Kina. Jeg kalte det en krigserklæring.

27. april holdt nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan en tale om «Fornyelse av amerikansk økonomisk lederskap» som berørte noen av de samme temaene som Yellens tale.

Sullivan argumenterer for at USA må endre kurs fra å åpne markeder og gå inn for liberalisering til målrettet proteksjonisme og subsidier for spesifikke sektorer. Hovedargumentet for det er «nasjonal sikkerhet», men det virkelige målet ser ut til å være undertrykkelse av konkurranse fra andre. I en sentral setning sier Sullivan :

[Vi] beskytter vår grunnleggende teknologi med en liten hage og høyt gjerde.

Som jeg har hevdet før, er vårt ansvar å innlede en ny bølge av den digitale revolusjonen – en som sikrer at neste generasjons teknologier fungerer for, ikke mot, våre demokratier og vår sikkerhet.

Vi har implementert nøye skreddersydde restriksjoner på den mest avanserte eksporten av halvlederteknologi til Kina. Disse begrensningene er basert på enkle nasjonale sikkerhetshensyn. Nøkkelallierte og partnere har fulgt etter, i samsvar med sine egne sikkerhetshensyn.

Vi forbedrer også screeningen av utenlandske investeringer i kritiske områder som er relevante for nasjonal sikkerhet. Og vi gjør fremskritt med å styre utgående investeringer i sensitive teknologier med en sentral betydning for nasjonal sikkerhet.

Dette er skreddersydde tiltak. De er ikke, som Beijing sier, en «teknologiblokade».De retter seg ikke mot framvoksende økonomier. De er fokusert på en smal del av teknologien og et lite antall land som har til hensikt å utfordre oss militært.

Jeg forstår ikke hva «den lille hagen» skal bety, men USA bygger faktisk et høyt gjerde. Det er ikke et gjerde for å beskytte USA, men et gjerde som er bygget for å isolere Kina.

Ved å presse på sine ‘allierte’ i Europa og Asia prøver USA å nekte Kina muligheten til å anskaffe eller produsere databrikker. De nyeste litografiske maskinene det nederlandske selskapet ASML produserer er det nå forbudt å eksportere til Kina. Konsernsjefen sier at hvis restriksjonene opprettholdes, vil andre bygge lignende maskiner :

Wennink sa på ASMLs årsmøte onsdag at han ikke var bekymret for at rivaler i Japan, USA eller Kina er i nærheten av å bygge banebrytende kommersielle litografiprodukter.

«Men det kan selvfølgelig skje, så det er helt avgjørende at vi får fortsette å ha markedstilgang til Kina», som er det største markedet for databrikker globalt.» Markedstilgang er like viktig for oss som det er for våre kinesiske kunder,» sa han.

De USA-kontrollerte neocons i den tyske regjeringa er under press for å forby eksport av noen spesielle kjemikalier som brukes i produksjonen av databrikker. Argumentet de bruker gir ingen mening:

Habeck, som også er visekansler, har rådet tjenestemenn i sitt departement til å jobbe med en verktøykasse med tiltak for å styrke Tysklands økonomiske motstandskraft i visse områder og redusere ensidig avhengighet av Kina. Ideen om å innføre eksportkontroll på kjemikalier som brukes i produksjonen av databrikker er en del av disse overveielsene, sa folk.

Hvordan skal det å stoppe tysk eksport til Kina redusere påstått ensidig tysk avhengighet av Kina? Den gjør det ikke.

Databrikker er ikke en «smal del av teknologien». De brukes i mange daglige produkter. En moderne bil har rundt 1400 av dem. Kina har importert databrikker for 300 milliarder dollar per år. Konfrontert med amerikanske forsøk på å blokkere landet fra tilgang til datachips, har Kina økt sin egen produksjon og importen av chips er nå i kraftig nedgang :

Kinas chipimport falt med 27 prosent i de to første månedene av 2023 i volum, ifølge Kinas data som kinesiske tollmyndigheter publiserte tirsdag.

Kina importerte 67,6 milliarder integrerte kretser (IC) i januar og februar, ned 26,5 prosent fra samme periode i fjor, ifølge data utgitt av de sentrale tollmyndighetene. Fallet var brattere enn nedgangen på 15,3 prosent registrert for hele 2022, som var landets første årlige fall i IC-importen på to tiår.

Hele Sullivans tale er et argument mot frie markeder og for proteksjonisme og sektorsubsidier. Det fjerner det økonomiske rammeverket USA har bygd etter slutten av andre verdenskrig. Dette er ment å bli erstattet med bilaterale og blokkvise avtaler som er til fordel for USA, til ulempe for avtalens «partnere» og som ekskluderer Kina og andre «fiendtlige» økonomier.

Den såkalte «frakoblingen» eller «fjernrisikoen» fra Kina er faktisk et forsøk på å isolere landet. Det skaper en dynamikk som vil føre til importerstatninger i Kina.

Dette vil redusere eksporten til Kina fra USA og dets allierte. Hele ordningen vil dermed etter hvert fungere til Kinas fordel.


Denne artikkelen av Moon of Alamaba ble publisert her:

U.S. Argues For More Protectionism And Subsidies

Forrige artikkelNytt parti? Krevende, finnes det plass til det?
Neste artikkelRøverhistorier og rasisme av verste sort
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.