oss 100 kroner!
«Med kolonimaktene ble hele verden underordnet de europeiske stormaktene.» «Og med imperialismen, som avløste kolonialismen, fortsatte denne kontrollen», skriver Jon Nordmo.
Slik kan vestlig fremferd oppsummeres
Alle land som ble «oppdaget» av hvite var oppdaget fra før, av mennesker som allerede bodde der. I tillegg til å bringe smitte, som tok livet av enormt mange urinnvånerne, gikk europeerne på med dødsforakt: maktovergrep, rovdrift, tortur, tvangsarbeid, etnisk rensing. (Hitler er ikke alene om den slags, hevder Nordmo, og har dessverre rett.) Hovmodig oppførsel var og er en selvfølge for overmennesker. Hvorfor behandle undermennesker bedre enn dyr? (Begrepet dyrevern er av nyere dato. Ord må forøvrig oppfølges av handling før de har betydning.)
Vår kultur har vært og er særdeles krigersk
Den globale innflytelsen Vesten har hatt siden slutten av 1800-tallet er preget av grov utnyttelse av andre lands ressurser og mennesker, undertrykking og folkemord. Og ikke bare det. Vestlige makter med USA i førersetet har lenge innvilget seg selv enerett til «human invadering» og anklaget andre for menneskerettighetsbrudd de selv begår. Merkelig at det vestlige selvbildet beholder sin selvgode glans. USAs imperialisme er tuftet på militær overlegenhet og dollardomminans. I flere år har klodens maktsenter forskjøvet seg mot Øst, takket være Kinas vekst samt stormaktas hang til å herske.
Et velfortjent spark
Johan Galtung har nettopp utgitt boka «Norge sett utenfra», en kritikk av den norske utenriksledelsen. I den ramser han opp maktovergrep som: «Utallige intervensjoner, innblanding i valg, krigføring mot sivile, utallige drap, hemmelig fengsling i Irak og Afghanistan, henrettelser og «forsvinninger», Guantanamo, Abu Ghraib, Falluja, manipulering av media, alle løgnene. Bak det hele er en stormannsgalskap og et forfølgelsesvanvidd som hos individer fører til umiddelbar tvangsinnleggelse.»
Lenge hersket hysteriske tilstander når det gjaldt kommunisme, deretter ble det meste tillatt i terrorens navn. Forøvrig er kommunistangsten godt etablert og lot seg raskt gjenopplives. USA befinner seg, som Galtung hentyder, i en evinnelig forsvarsposisjon og er like rask på avtrekkeren som de gamle westernheltene.
CIA, en lovløs klan
Boka «Legacy of Ashes -The History of The CIA», (utgitt 2007/2008) er skrevet av New York Times-reporteren Tim Weiner. Den omfatter etterretningsorganets operasjoner. «Siden 1947 har CIA, slått ned på uønskede regimer og «venstrevridde» av alle slag. I kampen for privatkapitalisme og oligarki -mot ekte demokrati, arbeidermakt, sosialisme, sosialdemokrati og såkalte «kommunistiske stater», har CIA aldri skydd noen midler», skriver Atle Kjærvik i sin bokomtale. Mange land i Afrika, Asia og Sør-Amerika har smertelig erfart at den regelbaserte ordenen Vesten maser så om er moralsk pill råtten
CIA har lang tradisjon i å få liv i konflikter ved å blåse på glør, starte kriger og begå kriminelle handlinger. Her hjemme blir amerikanske statsledere fortsatt omtalt med aktelse, selv om mange har gjort seg skyldige i krigsforbrytelser og burde vært stilt for domstolen i Haag. Når første amerikanske president stevnes for lovbrudd, er det latterlig nok på grunn av sex og regnskapsfusk.
Maktbalansen forflytter seg
Denne bevegelsen har pågått i mange år. Først i nåtid har Ukrainakrigen åpenbart fenomenet. USA-lojale medier må erkjenne at det de lenge har kalt «Det internasjonale samfunnet», kun omfatter den skrantende stormakta, Nato-landene pluss noen få allierte. I dag tilhører vi ei blokk med mindre enn ¼ av verdens befolkning. Enkelte hevder 1/8. Av Afrikas 54 land støtter ingen opp og boikotter Russland. Heller ikke i Sør-Amerika får USA gehør for sanksjonering og våpenleveranser. Den slags innebærer å delta i krigen, sier Brasils president, som den 13. april var på statsbesøk hos Xi JinPing. «Kina spiller en svært viktig rolle for global utvikling og fred», ytret han i den forbindelsen.
Kina blir både beskyldt for å ville og advart mot å sende våpen, noe de klokelig lar være. Hadde Kina ønsket krig, ville dette vært en gyllen anledning. Det er derfor foruroligende at USA i likhet med å presse Russland med NATO-utvidelse østover, stadig provoserer Kina med Taiwan. Eksempelvis har Biden sagt at USA vil forsvare øya med militærmakt i tilfelle kinesisk invasjon. Men: I 1971 fastslo FNs hovedforsamling at Taiwan tilhører Kina, og i 1979 erkjente USA det samme. Ei heller erklærer øyriket seg som en selvstendig stat.
Nye former for samhandling
Sanksjoner er et umenneskelig virkemiddel, som regelrett består i å bruke sult som våpen i håp om at folk grunnet nød vil kvitte seg med ledere USA ikke ønsker. Denne praksisen har ført til samarbeid og allianser, som utfordrer dollaren.
Økonomisamarbeidet BRICS startet opp i 2009 er populært. Flere land står i kø og vil med. Kinas president Xi Jinping snakker om «nye modeller for relasjoner mellom store land basert på gjensidig respekt, fredelig sameksistens og vinn-vinn-samarbeid». Han ønsker å avsette USA som global sjef og stanse stormakta fra å mobbe mindre, svakere stater. Vestens regelbaserte orden skal erstattes ned en ny som vektlegger fredelig utvikling og politisk korrekt opptreden. Av den grunn representerer Kina fare for et USA som vil være eneveldig.
Gjennomgående mangel på respekt
«Hvis du ikke har respekt for andres verdighet, hvis du ikke har respekt for landenes suverenitet, kan du ikke hevde å være en forkjemper for demokrati,» sier Fred Mmembe, leder for sosialistpartiet i Zambia. Vesten har for vane å belære afrikanske ledere om demokrati og menneskerettigheter, mens de selv har plyndret og fortsetter å plyndre Afrika for naturressurser og menneskekraft. I det siste har vestlige utsendinger blitt satt ettertrykkelig på plass.
Nylig avholdt Russland en verdenskonferanse der de fleste afrikanske land var representert. Viseutenriksministrene i Syria, Tyrkia, Iran og Russland avsluttet for litt siden samtaler i Moskva med det mål å normalisere forholdet mellom Ankara og Damaskus. Den 12. april ble Syrias utenriksminister tatt imot i Saudi-Arabia. Landet er klart for å normalisere sitt forhold til Assadregimet. Erkefiendene Saudi-Arabia og Iran har takket være kinesisk megling inngått fredelig samarbeid. De arbeider med å få slutt på den katastrofale krigen i Jemen. Godt nytt for folket der, som i åtte år har vært offer på disse landenes slagmark. Israel derimot utgjør et skjær i sjøen. Landet bryter ikke bare Folkeretten i eget land, men bomber stadig andres.
Nye betalingsmidler
Association of South East Asian Nations, ASEAN, er en politisk og økonomisk sammenslutning av sydøstasiatiske stater, grunnlagt allerede i 1967. Medlemslandene, til sammen elleve, vurderer å droppe dollar, euro og yen. Fra før av har Kina og Russland bestemt seg for å avdollarisere handelen seg i mellom og heller bruke yuan, rubler og gull. Irak har delvis tatt yuan i bruk. Onsdag 29.mars meldte Brasils regjering at de har inngått en avtale med Kina og vil samhandle i egne valutaer. Brasil og Argentina er i ferd med å innføre en felles valuta.
Saudi-Arabia har immgått samtaler med Kina for eventuelt oljesalg i yuan. Afrikas største økonomi Kenya vil gå over til petroyuan. Nigeria handler delvis i yuan. Egypt begynte i fjor å utstede obligasjoner i yuhan.
En ny gassavtale mellom Kina og Emiratene gjør yuan til verdens tredje største valuta i handelsoppgjør og den femte største betalingsvalutaen. Stadig flere dropper amerikanernes dollar. Hva vil skje med USAs økonomi når den mister posisjon som verdens reservevaluta? Og petrodollaren skvises ut? Vestens gullalder er visselig på vei ut. Det går fort for tida. Enhver ny sanksjon påskynder prosessen. Brått kan vi få en knyttneve i fleisen. Hvem gjenstår å plyndre skal vi opprettholde livsstilen og forbruket vårt?
Strategier som virker mot sin hensikt
Forsøket på å isolere Russland har hatt motsatt virkning. Norge sluttet seg 25. februar til EUs tiende sanksjonpakke for å tyne «fienden». Konsekvensene så langt minner mer om selvskading. Det kollektive Vesten er i ferd med å islolere seg selv. Snart er sanksjonenes tid forbi.Hvordan skal USA da kunne presse og true? Vil de ta sin militære makt i bruk å dra med seg NATO? I verste fall havner vi, som er i mindretall, i krig med flertallet. Politikerne har bundet landet vårt fast til masta på et synkende skip, som mannskapet selv har skadeskutt. For øyeblikket vil mediene ha oss til å tro at Nato-medlemskapet gir trygghet. Bare dårer kan tro noe slikt.
Ekte krigspropaganda
Atomfaren har aldri vært større, og frykten for slike har aldri vært mindre. Nato har i årevis hatt atommissiler i Europa. Putin få kjeft når han rigger til slike i Belarus. Avskrekking er bare legalt for «oss utvalgte». Utenriksminister Anniken Huitfeldt hevder at politikerne gjør alt de kan for å dempe spenninger. Hvordan? Jo, ved å øke forsvarsevnen. Enhver med vettet i behold hører hvor hult det lyder. Bare nedrustning er avspennende. Opprustning har motsatt effekt.»Etter utsendingen av 15 «etterretningsoffiserer», blir Norge kalt uvennlig. Å være Russlands uvenn, hvor klokt er det? «De har ingen saklig grunn for å reagere slik, hevder Ina Søreide slik arrogante politikerne har for vane.
