Sterk økning i føflekkreft: overdreven soling, 5G eller AMS-målere?

NRK.no melder nå at forekomsten av føflekkreft har steget med 20% i det siste. Det er dramatisk – selv om det først og fremst er blant de helt gamle økningen skjer. Artikkelen viser til overdreven soling, som jo har vært standardforklaringen helt siden jeg var i tenårene. 

Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og univ.lektor NTNU

Samtidig er det nå mer enn 20 år siden den svenske kvalitetssjefen Örjan Hallberg ved telekom- og kringkastingsgiganten Ericsson fattet mistanke om at denne forklaringen måtte være feil, og selv begynte å sjekke statistikken. Og er det noe kvalitetssjefer i industrien virkelig kan, er det statistisk metode…

Etter detaljert analyse av statistikken fra hver kommune både i Sverige og et par andre land, fant han at økningen av ondartet føflekkreft var langt tydeligere koplet i tid og sted til utbyggingen av FM-nettet enn til endrede solingsvaner og Syden-reiser (Hallberg & Johansson. 2014). Men det fikk han ikke gehør for hos svenske helsemyndigheter, og heller ikke hos sin arbeidsgiver Ericsson. Han ga seg ikke, og ble etter hvert frosset ut av jobben. 

Etter hvert ble helsevirkningene – særlig på kreftstatistikken – Hallbergs spesialfelt, ikke lenger som Ericsson-ansatt, men som uavhengig forsker. Hans forskning ble hjulpet fram med sparsomme midler, ikke minst fra Olle Johansson ved Karolinska instituttet, som selv skulle oppleve å bli presset ut da han etter hvert var blitt en av klodens mest kjente forskere på feltet og sto i sterk faglig konflikt med svenske og andre helsemyndigheter om helseskader fra “ikke-ioniserende” stråling.

Hallberg publiserte en lang rekke svært interessante og originale artikler som viser dels tydelige, dels høyst foruroligende mistenkelige statistiske sammenhenger mellom økning i eksponeringer fra ulike kilder for mikrobølget og mer lavfrekvent stråling, og folkehelsen. Han trakk også fram fysiske og biofysiske forklaringer der han kunne finne dem:

For eksempel lanserte Hallberg (2013) og begrunnet rent fysiologisk en hypotese om en sammenheng mellom mødres mobilbruk under svangerskapet og hjerteproblemer hos fosteret, et problem som man på den tida fant viste økende tendens. Han viste også hvordan kringkastingsmasters polariseringsvinkel (vertikal eller horisontal), som er ulik i ulike land, avspeilet seg i kreftstatistikken, og hvordan man kunne se et statistisk mønster som kunne tyde på sammenheng mellom polariseringsvinkelen, bruk av springfjærmadrasser og hyppigheten av brystkreft (Hallberg m fl 2014). Tverrfagligheten og den grundige statistikk-kunnskapen ga ham en styrke og originalitet i forskningen som få kan gjøre etter.

Men tilbake til hudskader og årsaken til veksten i føflekkreft:

At mye soling kan gi hudskader og kreft, er det neppe noen uenighet om. Uenigheten dreier seg om hvorvidt det er soling som er forklaringen til den sterke veksten i hudkreft og andre kreftformer, eller om veksten i menneskeskapt (polarisert og koherent) elektromagnetisk stråling er en vel så vesentlig faktor å ta tak i, og kanskje den viktigste. Denne muligheten blir ikke en gang nevnt av helsemyndighetene, men avvist utfra dogmet om at noen slik sammenheng ikke er påvist. (Dette er bare rett når man vurderer forskningsresultater utfra kriterier som fører til at man forkaster all forskning som ikke påviser oppvarmingsskader. For nærmere forklaring av dette, se bekymringsmeldingene til FHI om saken, bloggpost 28.01.2023.)

En rekke forskere og andre fagfolk på feltet mener å finne solid belegg for at ny tilvekst av menneskeskapte kilder til elektromagnetisk stråling gir nettopp slike økninger som man nå finner. Kildene her er mange: De spenner fra Firstenbergs store populærvitenskapelige oversikt “Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet” (oversatt til 10 språk, fås HER i 3. opplag), via Hallbergs og andre forskeres statistiske analyser (ikke minst fra Lennart Hardell og hans medarbeidere), til inntrykkene fra medisinsk praksis blant kirurger som opererer svulster på hørselsnerven og som mener å se et klart mønster.

Hadde Hallberg levd i dag, er det liten tvil om at han hadde hatt en del på hjertet om så vel 5G som utplasseringen av AMS-målere i de tusen hjem. Da jeg besøkte ham utenfor Stockholm for noen år siden, var han preget av egen kreft, og opptatt av at nettopp denne kreftformen kunne knyttes statistisk til den slags store strømforsyningskabler som han hadde rett under stuegulvet og ikke hadde råd til å komme seg bort fra. En statistiker på sin hals.

Kanskje er det på tide at journalister tar tak i forskningen og sjekker hvordan det kan ha seg at den ikke hensyntas? Det er et interessant felt å grave i.

Einar Flydal, den 10. mai 2023

Referanser

Örjan Hallberg & Olle Johansson. 2014. Malignant melanoma of the skin – not a sunshine story!, Med Sci Monit, 2004; 10(7): CR336-340, last ned HER.

Örjan Hallberg: EMF and health – some data you might not know about, notat, 2013, last ned HER.

Örjan Hallberg, Paavo Huttunen and Olle Johansson. 2014. Cancer Incidence vs. Population Average Sleep Duration on Spring Mattresses, Advanced Studies in Medical Sciences, Vol. 2, 2014, no. 1, 1 – 15, HIKARI Ltd, http://www.m-hikari.com, http://dx.doi.org/10.12988/asms.2014.3810