oss 100 kroner!
«Denne rettslige lynsjingen markerer den offisielle begynnelsen på korporativ totalitarisme», fra en tale forfatteren holdt på et møte i New York, på World Press Freedom Day.
ScheerPost, 9. mai 2023.
Fengslingen og forfølgelsen av Julian Assange opphever alle forestillinger man måtte ha hatt om rettsstaten og rettighetene til en fri presse.
Ulovlighetene, omfavnet av den ekvadorianske, britiske, svenske og amerikanske staten, er illevarslende. De foregriper en verden der interne arbeidsoperasjoner, overgrep, korrupsjon, løgner og forbrytelser, spesielt krigsforbrytelser, utført av korporative stater og den globale styringseliten, vil bli maskert fra offentligheten.
De forespeiler en verden der de med mot og integritet til å avsløre maktmisbruk vil bli jaktet på, torturert, utsatt for falske rettssaker og gitt livstidsstraffer, fengslet i isolat.
De forespeiler en orwellsk dystopi der nyheter erstattes med propaganda, trivialiteter og underholdning. Jeg frykter at den juridiske lynsjingen av Julian markerer den offisielle begynnelsen på den korporative totalitarismen som vil definere våre liv.
Under hvilken lov opphevet den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno lunefullt Julians asylrettigheter som politisk flyktning? Under hvilken lov autoriserte Moreno britisk politi til å gå inn i den ekvadorianske ambassaden, diplomatisk sanksjonert suverent territorium, for å arrestere en naturalisert statsborger fra Ecuador?
Under hvilken lov kriminaliserte tidligere president Donald Trump journalistikk og krevde utlevering av Julian, som ikke er amerikansk statsborger og hvis nyhetsorganisasjon ikke er basert i USA?
I henhold til hvilken lov krenket C.I.A. advokat-klient-privilegiet, overvåket og registrerte alle Julians samtaler, både digitale og verbale, med sine advokater, og konspirerte for å kidnappe ham fra ambassaden og myrde ham?
Den korporative staten opphever nedfelte rettigheter ved rettslig avgjørelse. Slik har vi rett til privatliv, uten privatliv. Dette er hvordan vi har «frie» valg finansiert av konsernpenger, dekket av føyelige konsernmedier og under jernkorporativ kontroll.
Slik har vi en lovgivningsprosess der korporative lobbyister skriver lovgivningen og korporative kontraktpolitikere stemmer det inn i loven. Slik har vi rett til en rettferdig juridisk prosess uten rettssikkerhet.
Slik har vi en regjering, hvis grunnleggende ansvar er å beskytte borgerne, som beordrer og utfører drap på sine egne borgere, som den muslimske geistlige Anwar al-Awlaki og hans 16 år gamle sønn. Slik har vi en presse som har lov til å publisere gradert informasjon, og vår generasjons viktigste utgiver som sitter i isolat i et høysikkerhetsfengsel og venter på utlevering til USA.
Den psykologiske torturen av Julian, dokumentert av Nils Melzer, FNs spesialrapportør på tortur, gjenspeiler nedbrytingen av dissidenten Winston Smith, i George Orwells roman 1984.
Gestapo brakk bein. Østtyske Stasi knuste sjeler. Vi har også foredlet de grovere formene for tortur, for å ødelegge sjeler så vel som kropper. Det er mer effektivt.
Dette er hva de gjør med Julian, som stadig forringer hans fysiske og psykiske helse. Det er en henrettelse i sakte film.
Dette er ved design. Julian har tilbrakt mye av sin tid i isolasjon, er ofte tungt bedøvet og har blitt nektet medisinsk behandling for en rekke fysiske plager. Han blir rutinemessig nektet tilgang til sine advokater. Han har gått mye ned i vekt, rammet av et mindre slag, tilbrakt tid i sykehusfløyen i fengselet, som fangene kaller helvetesfløyen, fordi han er suicidal, blitt plassert i langvarig isolasjon, observert at han slår hodet mot veggen og hallusinerer. Vår versjon av Orwells fryktede Rom 101.
Julian ble merket for eliminering av CIA så snart han og WikiLeaks publiserte dokumentene kjent som Vault 7, som avslørte CIAs arsenal for cyberkrigføring, som inkluderer dusinvis av virus, trojanere og fjernstyringssystemer for skadelig programvare, designet for å utnytte et bredt spekter av amerikanske og europeiske selskapsprodukter, inkludert Apples iPhone, Googles Android, Microsofts Windows og til og med Samsungs smarte TV-er, som kan gjøres om til skjulte mikrofoner, selv når de ser ut til å være slått av.
Jeg tilbrakte to tiår som utenrikskorrespondent. Jeg så hvordan de brutale redskapene for undertrykkelse blir testet på dem Frantz Fanon kalte «jordens elendige». Fra starten utførte CIA drap, kupp, tortur, svarte propagandakampanjer, utpressing og ulovlig spionasje og misbruk, inkludert av amerikanske statsborgere, aktiviteter avslørt i 1975 av Chursch-komiteens høringer i senatet og Pike-komiteens høringer i huset. Alle disse forbrytelsene, spesielt etter angrepene 11. september, har slått tilbake med stor kraft.
C.I.A. har sine egne væpnede enheter og droneprogram, dødsskvadroner og et enormt øysystem av globale svarte steder, fengsler der kidnappede ofre blir torturert og «forsvunnet».
USA bevilger et hemmelig svart budsjett på rundt 50 milliarder dollar i året for å skjule flere typer hemmelige prosjekter utført av National Security Agency, CIA og andre etterretningsorganisasjoner, vanligvis utenfor kongressens gransking.
C.I.A. har et velsmurt apparat, og det er grunnen til, siden det allerede hadde satt opp et system for 24-timers videoovervåkning av Julian i den ekvadorianske ambassaden i London, ganske naturlig diskuterte kidnapping og drap på Julian. Det er dets virksomhet.
Senator Frank Church, som etter å ha undersøkt de tungt sensurerte CIA-dokumentene som ble frigitt til komiteen hans, definerte CIAs «skjulte aktivitet» som «en semantisk forkledning for mord, tvang, utpressing, bestikkelser, spredning av løgner og omgang med kjente torturister og internasjonale terrorister.»
Frykt dukkemesterne, ikke dukkene. De er den indre fienden.
Dette er en kamp for Julian, som jeg kjenner og beundrer. Det er en kamp for familien hans, som jobber utrettelig for hans løslatelse. Det er en kamp for rettsstaten. Det er en kamp for pressefriheten.
Det er en kamp for å redde det som er igjen av vårt minkende demokrati. Og det er en kamp vi ikke må tape.
Chris Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenrikskorrespondent i 15 år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere jobbet utenlands for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet «The Chris Hedges Report.»
Originalens tittel:
Chris Hedges: Julian Assange — A Fight We Must Not Lose
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
