Hvor er Ukrainas motoffensiv?

0
Russiske styrker leverte massive angrep på ukrainske militæranlegg for å forstyrre den planlagte "motoffensiven"

Mai måned har kommet, men uten den lenge varslede ukrainske «motoffensiven». Vestlige medier spekulerer i at den kan komme i slutten av mai. Det er også spinn om at det er fornuftig av Kiev å «kjøpe tid.» 

Av M. K. Bhadrakumar.

Sjansene for at Ukraina skal få et slags «gjennombrudd» på den 950 km lange russiske frontlinjen kan ikke utelukkes, men en russisk motoffensiv vil nesten helt sikkert følge etter et slikt gjennombrudd. En krig uten ende vil ikke passe vestlige makter.

Forrige uke uttalte NATOs øverste sjef, den amerikanske hærens general Christopher Cavoli at den russiske hæren som opererer i Ukraina er større enn da Kreml startet sin spesielle militæroperasjon, og ukrainerne «må være bedre enn den russiske styrken de vil møte» og bestemme når og hvor de vil slå.

Cavoli sa at Russland har strategisk dybde i mannskap og kun har mistet ett krigsskip og rundt 80 jagerfly og taktiske bombefly i en luftflåte som så langt er på over 1000 fly.  Generalen motsa forsiktig forsvarsminister Lloyd Austin og generalstabssjefen Mark Milley som har propagert for at Russland er på randen av nederlag.

Da han talte i et panel Representantenes hus onsdag, sa general Cavoli: «Denne krigen er langt fra over.» Torsdag gikk han videre for å fortelle senatet: «Jeg tror [russerne] kan kjempe et år til.»  Under høringen i Huset sa Cavoli også at den russiske ubåtaktiviteten bare har tatt seg opp i Nord-Atlanteren siden begynnelsen av krigen, og at ingen av Kremls strategiske atomstyrker har blitt påvirket av operasjoner i Ukraina.

Han sa på et tidspunkt i sitt skriftlige vitnesbyrd: «Russiske luft-, maritime-, rom-, cyber- og strategiske styrker har ikke lidd betydelig forringelse i den nåværende krigen. Dessuten vil Russland sannsynligvis gjenoppbygge sin fremtidige hær til en betydelig og mer dyktig landstyrke… Russland har et stort lager av utplasserte og ikke-utplasserte atomvåpen, som utgjør en eksistensiell trussel mot USA.» 

Hele fortellingen av løgner og forvirring skapt av neocons i Biden-administrasjonen gjennom det siste året har åpenbart løst seg opp. En nøktern vurdering viser at det ikke er noe som rettferdiggjør den enorme mengden bistand til Ukraina gjennom den siste ettårsperioden – en bistand på over 100 milliarder dollar, som er pro rata mye mer enn hva USA hadde brukt i de tjue årene med krig i Afghanistan. 

General Cavolis vitnesbyrd kom like etter de lekkede Pentagon-dokumentene nylig, som har presentert et dystert bilde av tilstanden til Kievs militære beredskap og Biden-administrasjonens manglende tillit til Zelensky-regimet.

Pentagon-dokumentene gjentok i realiteten en studie fra januar i år med tittelen Avoiding a Long War av RAND Corporation, som anbefalte at «den overordnede amerikanske interessen i å minimere eskaleringsrisikoen bør øke USAs interesse for å unngå en lang krig (i Ukraina). Kort sagt, konsekvensene av en lang krig – alt fra vedvarende forhøyet risiko til økonomiske skadevirkninger – oppveier langt de mulige fordelene.» 

Det ser faktisk ut til at det er en betydelig strøm av avvikende meninger innenfor det amerikanske sikkerhets- og forsvarsetablissementet, som anslår at president Biden har tatt USA på en katastrofal politisk bane som er skjebnebestemt til å få et katastrofalt utfall – et ydmykende nederlag i Ukraina som kan skade NATO-alliansen, svekke det transatlantiske systemet og undergrave USAs troverdighet som global makt. 

Godt informerte veteraner fra det amerikanske etterretningsmiljøet ser på selve lekkasjen av Pentagon-dokumenter som et minimytteri. Den tidligere CIA-analytikeren Ray McGovern sa til Kinas CGTN:

«Jeg tror det kan være at noen seniorpolitikere i Pentagon ved de høyeste delene av forsvarsdepartementet har bestemt seg: ‘Dere vet at det er et tåpelig oppdrag i Ukraina. Kanskje vi må få ut sannheten. Kanskje vi må avsløre folk som Joint Chief of Staff Milley og forsvarsminister Austin for løgnene de har fortalt om ukrainsk fremgang og russere som bare ble pulverisert. Og kanskje vil det stoppe denne utvidelsen av krigen.’

Den kjente tidligere CIA-analytikeren Larry Johnson deler samme syn. Han skrev: «Dette ser ut som en kontrollert, rettet lekkasje … det lekkede materialet er ikke tilfeldig etterretningsmateriale. Den er designet for å fortelle flere historier. Det mest fremtredende er forringelsen av ukrainske kapasiteter og de store hindringene som USA og resten av NATO står overfor når det gjelder å levere sårt tiltrengt luftvern, artillerigranater, artilleristykker og stridsvogner. Med andre ord, Ukraina kommer til å krasje og brenne.»

Johnson la til: «La meg foreslå en mulighet for denne lekkasjen – lag et grunnlag for å tvinge Joe Biden fra presidentvervet. Avsløringene i de graderte dokumentene er ikke oppspinn designet for å lure russerne. De er heller ikke typen materiale for å samle mer amerikansk støtte for å pøse flere ressurser inn i det sorte hullet i Ukraina. Disse lekkasjene gir næring til et meme om at Biden-teamet er inkompetent og setter amerikanske interesser i utlandet i fare.» 

Slike kuppforsøk fra Deep State er ikke noe nytt i USAs presidenthistorie – Eisenhower ble undergravd da han søkte avspenning med Sovjetunionen; et betydelig antall dokumenter som er tilgjengelige i dag tyder på at CIA satte opp Nixon i Watergate-saken. I dag skjer alt dette på bakgrunn av at president Biden søker en ny periode i valget i 2024.

Når det gjelder Zelensky selv, er han svært bevisst på at suksess eller fiasko for hans «motoffensiv» vil være avgjørende for fortsatt vestlig støtte. Alt tatt i betraktning har vi et rotete diplomatisk scenario i vente, et som også vil åpne opp for splittelser mellom vestlige land, og hvor Kina kan spille en viktigere rolle. 

Det er ingen garanti for at offentlig støtte til Bidens proxy-krig vil holde gjennom valget i 2024. Det er tilstrekkelig å si at det blir stadig mer tvilsomt om Biden vil ofre sitt presidentskap på Ukraina-krigen. Det er naturligvis tidlig ennå. Et stort skip trenger en stor sving for å snu. 

Russerne tar sine beslutninger på grunnlag av egne vurderinger. Det har vært en merkbar opptrapping av russiske angrep mot ukrainske militæranlegg. Det er rapportert om massive angrep dypt inn i det ukrainske militærets bakre områder .

Et angrep søndag på jernbaneinfrastruktur og depoter for ammunisjon og drivstoff i Pavlograd, et viktig kommunikasjonsknutepunkt nær Ukrainas fjerde største by Dnepropetrovsk, var spesielt ødeleggende. De ukrainske troppene hadde samlet seg i Pavlograd for en offensiv mot Zaporozhye. To S-300 missildivisjoner ble ødelagt.

I helgen skrev tidligere president Dmitrij Medvedev i Telegram-kanalen at Russland burde ta sikte på «masseødeleggelse» av ukrainsk personell og militært utstyr og påføre Ukrainas væpnede styrker et «maksimalt militært nederlag», ta sikte på for «fiendens fullstendige nederlag og det endelige sammenbruddet til naziregimet i Kiev med fullstendig demilitarisering av hele territoriet til det tidligere Ukraina». Og så bør man gå videre med represalier mot nøkkelfigurer i Zelensky-regjeringen, «uavhengig av hvor de befinner seg, og uten grenser».

Medvedev la til: «Ellers vil de ikke roe seg ned … og krigen vil trekke ut i lang tid. Landet vårt trenger ikke det.» Stemningen har blitt stygg og konflikten er i ferd med å ta en ond vending, ettersom diplomatiet har strandet fullstendig.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:

Whither Ukraine’s counteroffensive?

Forrige artikkelHvem vinner kampen om Afrika?
Neste artikkelJournalister gjør mer av det de ikke skal gjøre og mindre av det de er satt til å gjøre
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.