Banker i USA prøvde å redde seg sjøl gjennom mislykket redningsaksjon for konkurrent

Helt siden 11 banker den 16. mars kledde seg ut som heroiske brannmenn, og skyndte seg å slukke et inferno ved en konkurrentbank før det spredte seg videre, har vi stilt oss selv spørsmålet – hvorfor akkurat denne gruppen på 11 banker? Dette skriver Wall Street on Parade. Vi sakser fra innlegget.

Vi snakker om det som skjedde 16. mars da 11 banker reiste totalt 30 milliarder dollar og på merkelig vis plasserte disse midlene som uforsikrede innskudd i First Republic Bank – som var i fullskala oppløsningsmodus på grunn av obligasjonstap og – bare vent – for mange uforsikrede innskudd. Fire banker bidro med to tredjedeler av de totale innskuddene og JPMorgan Chase, Bank of America, Citigroup og Wells Fargo stilte opp med 5 milliarder dollar hver. Morgan Stanley og Goldman Sachs satte inn 2,5 milliarder dollar hver; mens BNY Mellon, State Street, PNC Bank, Truist og US Bank satte inn 1 milliard dollar hver, og til sammen utgjør den andre tredjedelen av de 30 milliardene.

Bankvirksomhet i USA er ikke spesielt ansett som en altruistisk industri. Faktisk ligner det ofte mer på en blodsport. Så hvorfor denne dramatiske demonstrasjonen av generøsitet overfor en konkurrent, og hvorfor var bare disse 11 bankene involvert?

Falt ned fra en klippe

At redningsaksjonen ikke akkurat var vellykket ser man av børstallene til First Republic:

Pam Martens og Russ Martens skriver videre i Wall Street on Parade:

I går hadde vi en åpenbaring. Vi hentet den nyeste tabellen fra Kontoret for valutakontrolløren som viser de 25 bankholdingselskapene som har størst eksponering mot derivater. Ja, hver av de 11 bankene er på listen. (Se side 19 på denne lenken.) Dataene er per 31. desember 2022.

Like bemerkelsesverdig er det at de fire bankene som satte inn de gigantiske summene på 5 milliarder dollar hver, kontrollerer 58 prosent av det totale nominelle beløpet på 247 billioner dollar (pålydende beløp) i derivater kontrollert av alle de 25 bankene.

Og hvis det ikke allerede var nok til å øke blodtrykket, for mange av disse bankene er dollarbeløpet av derivater eksponentielt mer enn de totale eiendelene til bankholdingselskapet. For eksempel har SMBC Americas Holdings, Inc. 34,6 milliarder dollar i eiendeler og 10,3 billioner dollar i derivater. (Du kan ikke finne på dette.)

(Merknad: Ja, det står billioner etter det norske tallsystemet. På amerikansk heter det trillioner. Det er 1000 milliarder. o.a.)

Mandag 13. mars nedjusterte Moody’s hele det amerikanske banksystemets utsikter fra stabile til til negative. På samme dato tapte en bank med bånd til kryptokunder, Metropolitan Commercial Bank, 44 prosent av markedsverdien og en regional bank i California, Western Alliance Bancorp, tapte 47 prosent av markedsverdien. Onsdag morgen 15. mars var Dow-futures nede med mer enn 600 poeng like etter klokken 08.00 i New York; store banker i Europa hadde blitt midlertidig stoppet fra handel etter bratte salg; og Credit Suisse, med dype forbindelser til megabankene på Wall Street, hadde stupt til mindre enn 2 dollar.

Den 15. mars publiserte Wall Street Journal denne underoverskriften: «JPMorgan, Bank of America, Citigroup og Wells Fargo har tapt rundt 91 milliarder dollar i markedsverdi den siste uka», noe som indikerer at smitten hadde spredt seg til de største bankene.

Ikke så mye hjertevarme som rå egeninteresse

Pam Martens og Russ Martens skriver at dette viser at bankenes helt uvanlige intervensjon for å redde en konkurrent ikke var så mye preget av altruisme og hjertevarme som av en redsel for at deres egen derivatgjeld skulle komme i søkelyset.

På sin blogg forklarer Øyvind Andresen hva derivater er:

Derivater er verdipapirer som i stor grad er avhengig av verdier i andre verdipapirer og er finansielle instrumenter som brukes til spekulasjon i stor skala fordi de kan settes sammen til stadig mer kompliserte og luftige konstruksjoner. Sikkerheten for disse investeringene blir deretter. Derivater bygger på veddemål om framtidig kursutvikling på valuta, råstoffer, aksjer, strøm osv. Storinvestor Warren Buffett har kalt derivater for «økonomiens masseødeleggelsesvåpen».

Verdens derivatmarked er kanskje 20 – 25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt –  et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet. Derivater selges på børser, men også privat. Ingen har oversikt.

Så lenge alt er stabilt, lever disse derivatporteføljene et rolig liv. Normalt forfaller det milliarder av US dollar og euro i derivater hver måned. Det er først i ustabile tider risikoen blir et problem.

Og vi lever i alle ustabile tiders mor

Dette skjer mens vestens finansmarked er gått omtrent av hengslene. Samtidig har USA (med raudiltere som Norge hengende i frakkeskjøtene) bestmte seg for å gå til økonomisk krig mot verdens største industri- og handelsnasjon Kina. Og Det globale sør har svart med å sette avdollariseringa i høygir og skape handelssystemer som går helt utenom Bretton Woods-systemet. Dollaren er i ferd med å bli avslørt som den luftvalutaen den er, og i en slik situasjon blir plutselig derivatberget høyaktuelt.