Sprengningen av North Stream 1 og 2 må ha gitt litt av et smell, men langt mer øredøvende var den påfølgende passivitet fra Tysklands side. Istedenfor eksplosiv sinne, svarte Tyskland med litt obligatorisk grynting om at dette – som alt annet ondskap – måtte skyldes Putin og deretter bare larmende stilhet…
Av Niels Gerhard Johansen.
Etter et par måneder ble stillheten imidlertid brutt: Pentagon begynte å lekke som en nysprengt gassledning. En kilde lekket den fulle og detaljerte historien om den dypt kompliserte prosessen bak sabotasjen til den anerkjente gravejournalisten Seymor Hersh. Han kunne publisere det som alle visste: At USA var sabotøren. Samt det som ingen visste: At Norge som er vant med å operere på dypt vann, var den tjenstvillige utfører av sabotasjen.
Men journalistisk sprengstoff av høyeste kaliber er ikke nok til å rokke ved Main stream-medias sementerte rør og pølsevev. Likevel må noen ha følt havbunnen forsvinne under føttene, for ignorering og latterliggjøring av Seymor Hersh har ikke vært nok. Man måtte sjøsette en dekkhistorie om en navngitt yacht med personer, som har kjent politisk ståsted og nasjonalitet, men en identitet som forble forbløffende ukjent.
Spørsmålet er om det er særlig lurt å dekke hullet i Nordsjøen med en sjørøverhistorie som lekker som en sil og bare skyver fortelleren ut på enda dypere vann….
Med vennlig hilsen
Niels Gerhard
Samfunnsengasjert satirekunstner