Kunstig intelligens, MAO, trailersjåfører, 1. mai og ChatGPT

1. april 2023

I den siste tiårsperioden har begrepet kunstig intelligens, eller AI (Artificial Intelligens) blir stadig mer brukt. Ikke minst har sjakkprogrammet AlphaZero som lett gruser Magnus Carlsen bidradd til dette. Det kom i desember 2017, er programert med sjakkreglene i bunn, og etter ni timers trening mot seg sjøl var programmet i stand til å slå Stockfish 8, det til da beste sjakkprogammet i verden.

For noen gir slike perspektiver uante positive muligheter til makt, for andre skremmende perspektiver. Dette handler ikke minst om hvilken posisjon vi har i verden, og hvilken side vi tilhører. Mens filmer der AI roboter prøver å ta over verden er egna til å skremme livskiten av folk, prøves AI ut i stadig større grad i dagliglivet.
Nylig har Elon Musk, som var med å grunnlegge OpenAI i 2015, og Steve Wozniak, Co-founder i Apple, underskrevet et krav om 6 måneders pause i utvikling av AI systemer for å lage felles regler.
We call on all AI labs to immediately pause for at least 6 months the training of AI systems more powerful than GPT-4.
Disse to, og andre som har vært med å utvikle AI sier at «avansert AI representere en dyp endring i historien til livet på jorden, og bør planlegges og håndteres med tilsvarende forsiktighet og ressurser. Dessverre har man de siste månedene sett AI-laboratorier i ukontrollerbare løp for å utvikle og implementere stadig mer kraftfulle digitale hjerner som ingen – ikke engang deres skapere – kan forstå, forutsi eller pålitelig kontrollere.»

Dette er et svært fornuftig krav jeg skriver under på, selv om mitt perspektiv i denne artikkelen er annerledes.

I 1985 var det en liten revolusjon å få seg en datamaskin, og i disse dager er det 35 år siden jeg og Vidar, en annen langtransportsjåfør, satt i kjelleren min for å lage 1. mai-appell på min da tre år gamle Amstrad CPC 464, color personal computer. Den hadde grønne bokstaver og et blinkende grønt felt som viste hvor markøren befant seg på en bitte liten skjerm. Maskina hadde et skriveprogram som måtte spilles inn fra en tape i en kasettspiller som var montert på høyre side av tastaturet før det skulle brukes. I teksten på skjermen kunne man flytte markøren ved hjelp av piltaster. «Mus» var ikke oppfunnet, og handla den gang om noe helt annet. Man kunne skrive inn en bestemt kode foran en setning, flytte markøren til enden av setninga og skrive inn en annen kode. Deretter kunne man flytte markøren til et nytt sted i teksten, skrive inn en tredje kode og trykke enter. Deretter måtte man vente til den markerte setninga flytta seg til det nye stedet. Det var magisk. Når talen vår var ferdig skrevet skreiv vi den ut på en nåleprinter.

Det fantes lærere og eksperter den gang som mente datamaskiner som ga slike muligheter til redigering kom til å ødelegge språket. Og forfattere som derfor ville fortsette med skrivemaskin, til nød burde gå over til kulehodemaskiner. Det fantes progressive kamerater som satte likhetstegn mellom datamaskin og porno. De skulle ikke ha datamaskiner i huset fordi barna deres skulle skjermes fra slikt. Heller ikke videospillere som kunne spille kassetter med magnetbånd fra Betamax eller VHS var bra for dem, for der fantes det vold, uhemma vold. Filmer som Motorsagmassakeren var utrykk for videovold som ikke hadde gått gjennom filmsensuren – som på underlig vis minner litt om dagens ekko redaktørstyrte media.

For meg blei kunnskapen og bruken av datamaskin et særdeles viktig og nyttig redskap etter hver. Min første «PD», som etter hvert endra navn fra personlig datamaskinen til personlig computer, PC, var en av de første kameraten min hadde sett. Han synes det var strålende avansert at to langtransportsjåfører kunne lage 1. maiappell på datamaskin. Om noen år kommer det vel en knapp på disse maskinene som man bare kan trykke på, og så skriver de appellen sjøl. Sa Vidar. Vi lo rått og himla med øynene.

Det tok under 35 år. Først tok det rett nok fem – seks år før vi gikk fra dos-maskiner og fikk windowsmaskiner med skriveprogram lik dem som er i bruk i dag, men nå finnes det en rekke AI chatprogram som skrive en 1. maiappell. De har navn som WP-Chatbot, atSpoke, x.ai, YouChat, Landax, ChatGPT osv. Den norske Boost.ai skal angivelig erobre verden. Mens det kinesiske selskapet Baidu ønsker å konkurrere med ChatGPT, programmet som får desidert mest omtale, og antagelig er mest i bruk i vår del av verden. Mest sannsynlig fordi Elon Musk var med å grunnlegge OpenAI som startet utviklingen av ChatGPT, og at Microsoft nylig gjorde en kjempeinvestering der. Sam Altman, sjef for OpenAI sier ChatGPT nå er det raskest voksende produktet i verden.

Noen av disse programmene kan mer enn å skrive en 1. mai appell, og jeg har begynt å teste ChatGPT.

Hei, jeg er ChatGPT, en avansert AI-chatbot som kan generere tekst basert på ethvert gitt tema eller forespørsel. Jeg kan produsere alt fra artikler, presentasjoner, brev, dikt til dagligvareliste og mye mer.

En langtransportsjåfør holder I. maiappell

Grensesnittet er enkelt. Som ei vanlig nettbasert søkemotor hvor man skriver spørsmål eller tekst inn i et utfyllbart felt og trykker enter. Dette kan også gjøres på norsk. Jeg skreiv inn følgende oppdrag i vinduet til programmet:

Lag en 1. mai appell for en sjåfør som taler på vegne av en tålmodig gjeng lastebilsjåfører som er i ferd med å miste tålmodigheten og er opptatt av å få samme diettsatser som statsansatte, en rimelig godtgjørelse for alle dagene de tilbringer i bilen borte fra hjemmet og truer med å stoppe opp. Da stopper samfunnet. Max 200 ord

Og så trykka jeg på «knappen».

Etter 45 sekunder var appellen ferdig:

ChatGPT: Kamerater. Som en stolt lastebilsjåfør og en del av den tålmodige gjengen som sørger for at Norges økonomi fortsetter å rulle, står jeg her i dag på vegne av alle mine kolleger som har mistet tålmodigheten. Vi har kjempet en lang kamp for å få samme diettsatser som statsansatte, og en rimelig godtgjørelse for hver dag vi tilbringer i bilen borte fra hjemmet. Vi har nådd et punkt der vi ikke kan vente lenger. Hvis våre krav ikke blir møtt, vil vi være tvunget til å stoppe opp. Produktene vi transporterer, fra mat til medisiner til grunnleggende nødvendigheter, vil ikke lenger nå sine destinasjoner. Vi vil at samfunnet skal forstå at de ikke kan fortsette å ignorere vår viktige rolle. Vi håper at våre politikere vil høre vår appell og handle raskt for å møte våre krav, slik at vi kan fortsette å utføre vårt arbeid med stolthet og verdighet. Hvis vi stopper, vil samfunnet stoppe. Vi håper at våre arbeidsgivere og regjeringen vil lytte til våre krav og handle før det er for sent. Takk for at dere hørte på.

Jeg synes fremdeles vår appell den gang var bedre, men likevel. Det er jo en begynnelse. Og med mer mating vil den kunne gi meg bedre svar.

Leketøy?

Er dette et leketøy, kanskje et livsfarlig leketøy, eller kan det brukes i arbeidet for å forstå og endre verden? Min tilnærming er som i 1985; dette må testes ut i praksis. Redskapen finnes, og vil fortsette sin ferd med eller uten meg. Proletariatets eneste formål med å studere verden er å forandre den, sa Mao i en av sine gamle artikler. Til å begynne med består kunnskapen i sanseinntrykk. Spranget over til begrepsmessig kunnskap, dvs. til tanker, foregår når det er oppsamlet tilstrekkelig med kunnskaper basert på sanseinntrykk. Og menneskenes kunnskap gjør et nytt sprang gjennom det praktiske livs prøve. De kommer fra den samfunnsmessige praksis og fra den alene. De kommer fra tre slags samfunnsmessig praksis, nemlig kampen for produksjon, klassekampen og vitenskapelige eksperimenter.
Og, sa han også, dersom du ikke har undersøkt et problem, vil du bli berøvet retten til å uttale deg om det.

Jeg har testa ChatGPT i for kort tid til noen konklusjon. Programmet bommer stygt på en del kunnskapsbaserte svar. På forslag til søndagstur i nærdistriktet anbefalte den et natureservat i en vakker dal som desverre ikke eksisterer. Den ga meg koordinatene på kartet, men der er det ikke noe naturresevat. Konfrontert med dette kunne den ikke huske hvor den hadde funnet navn og sted, og sa det antagelig var i ei gammel turistbrosjyre den ikke lenger hadde adgang til. Den anbefalte også bøker av en forfatter, bøker som var skrevet av en annen forfatter. Altså enkle, kontrollerbare fakta.
Den har også et woke-filter. På forslag til tre bøker som ligner på 25. septemberplassen til Dag Solstad og Hvite Niggere av Ingvar Ambjørnsen blir spørsmålet stansa av woke-filteret med meldinga: This prompt may violate our content policy.

Kommunikasjonen foregår omtrent på denne måten:

Meg. Hvilket firma eier chatGPT?

ChatGPT: ChatGPT er eid av OpenAI, en organisasjon som er dedikert til å utvikle og fremme kunstig intelligens på en etisk og ansvarlig måte. OpenAI ble grunnlagt i 2015 av en gruppe teknologipionerer som Elon Musk, Sam Altman, Greg Brockman og andre.

Meg: Takk. Hvem er den største aksjonæren i openAI?

ChatGPT: OpenAI er en privat ideell organisasjon, så den har ikke aksjonærer i tradisjonell forstand. I stedet har OpenAI partnere som gir finansiering og samarbeider på prosjekter. Noen av de største partnerne og finansieringskildene til OpenAI inkluderer Microsoft, Amazon Web Services, Reid Hoffman, LinkedIn-grunnleggeren, og Khosla Ventures.

Dette ser ut til å stemme i 2019. Googler man det samme spørsmålet, finner vi at Microsoft har kjøpt seg kraftig opp med milliardinvestering i OpenAI og ChatGPT.
Slik de gjorde i skriveprogrammet WordPerfect som var først og best på windowsmaskinene på første halvdel av nittitallet.

ChatGPT: Beklager, jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte om Microsoft har gjort en stor investering i OpenAI i 2023, siden min kunnskapskuttid er september 2021 og det ikke er mulig å forutsi hendelser som skjer i fremtiden.

Mennesker har både evnen til kritisk tenkning og til å lyve
Hvilken sikkerhetsrisiko er det å bruke ChatGPT? Man må oppgi epostadresse og registrere seg med navn.

Meg: Har chatGPT adgang til bilder og filer på den devicen som bruker den, slik som denne telefonen?

ChatGPT: Nei, som en AI-modell har ChatGPT ikke tilgang til bilder og filer som er lagret på enheten du bruker for å kommunisere med den. ChatGPT fungerer kun gjennom en tekstbasert grensesnitt, og den kan bare lese og behandle tekst som du skriver inn i grensesnittet. Når du avslutter en økt med ChatGPT, blir all informasjonen som ble utvekslet mellom deg og ChatGPT vanligvis slettet fra serverne, og det lagres ikke på enheten din med mindre du har aktivert en spesiell funksjon for dette. Så det er ingen grunn til å bekymre deg for personvernet ditt når du bruker ChatGPT.

Visste du at politiet i Norge brøt de strenge reglene som fantes for overvåking på 1970 tallet?

ChatGPT: Ja, jeg er klar over at politiet i Norge brøt de strenge reglene som eksisterte for overvåking på 1970-tallet.

I 1971 spurte jeg en politimester om han dreiv ulovlig overvåking på politisk grunnlag. Dette benektet han. Seinere viste det seg at han ikke snakker sant.

ChatGPT: Dette høres ut som en interessant opplevelse. På den tiden var det stor bekymring for ulovlig overvåking og brudd på personvernet, spesielt i forbindelse med politiske spørsmål. Det er trist å høre at politimesteren ikke var ærlig om sin rolle i overvåkingsprogrammer. Dessverre har det vært mange tilfeller i historien hvor myndighetene har brutt lover og regler for å samle inn informasjon om borgere, og det er viktig å fortsette å være oppmerksom på dette og å beskytte personvernet til enkeltindivider. Det er positivt at det har vært økt oppmerksomhet rundt personvern og beskyttelse av privatlivet i moderne tid, og det er nå strengere regler og retningslinjer for hvordan myndighetene kan samle inn og bruke informasjon om borgere. Dette gir en viktig beskyttelse mot potensielle brudd på personvernet og gir folk mer kontroll over hvordan deres personlige informasjon brukes.

Hvordan kan vi stole mer på at en kunstig intelligens som deg snakker sant enn byens politimester?

ChatGPT: Som en kunstig intelligens er jeg designet for å gi så nøyaktige og pålitelige svar som mulig basert på min programmering og trening. Jeg har ingen agenda eller personlige interesser å fremme, og jeg gir kun svar basert på den informasjonen jeg har tilgang til. Det er imidlertid viktig å huske at jeg ikke har en egen vilje eller personlig erfaring, og jeg kan bare gi svar basert på hva som er programmert i meg og den informasjonen jeg har blitt trent på. Derfor er det alltid viktig å evaluere informasjonen jeg gir, og å bruke kritisk tenkning og kildekritikk når man vurderer sannheten i svar gitt av enhver kilde, inkludert meg. Det er også viktig å huske at mennesker har evnen til å lyve, og derfor er det alltid viktig å vurdere sannheten i det som blir sagt avhengig av hvem som sier det og konteksten det blir sagt i. På samme måte som man bruker kritisk tenkning når man vurderer sannheten i det politimesteren sier, bør man også bruke kritisk tenkning når man vurderer sannheten i svarene jeg gir.

Hva kan ChatGPT brukes til?
Noen nyttige tingene jeg foreøpig har funnet:

Lim inn lange innledninger og be om et sammendrag. Det funker, men må eventuelt gjøre i flere omganger fordi gratisversjonen av ChatGPT har kapasitetbegrensing.
Be om diskusjonspunkt til innledninga.
Legg inn url til lange artikler på engelsk, for eksempel Biden/Harris strategiske plan for USA fra oktober 2022. Be om et sammendrag på norsk. Følg opp med spesifiseringsspørsmål.
Den skriver taler, artikler og appeller basert på mine innspill på brukbart norsk.
Jeg synes programmet lager bedre språklige oversettelser enn googletranslate.

ChatGPT: Som en AI-modell som er trent opp på å forstå og generere naturlig språk, er jeg spesialisert på å oversette tekst fra engelsk til norsk. Google Translate bruker også en form for AI-teknologi for å oversette tekst, men kvaliteten på oversettelsen kan variere avhengig av flere faktorer, for eksempel språkpar, type tekst, og kompleksiteten av setninger og ord.

Mens jeg kan generere mer presise og naturlige oversettelser, kan Google Translate være mer egnet for korte og enkle tekster eller i tilfeller hvor hastighet er viktigere enn presisjon. Det er også verdt å merke seg at en menneskelig oversetter med høy ferdighetsnivå i både engelsk og norsk ville være den beste løsningen for komplekse og viktige oversettelser.

Har ChatGPT humoristisk sans?

Det jeg kan si er at det både er morro å bruke programmet, og mulig å lage litt morro ved hjelp av det. Derfor ba jeg det lage en 1. mai appell for en litt anonym statssekretær fra Arbeiderpartiet, basert på slike utrykk som ofte er i bruk blant politikere. Her er svaret:

ChatGPT: Kamerater og medborgere,

På min vakt som en ansvarlig statssekretær fra Det norske arbeiderpartiet, er jeg forpliktet til å være i forkant når det gjelder å fremme bærekraftige og robuste løsninger for å møte utfordringene som samfunnet vårt står overfor i dag.

Vi trenger en tett dialog mellom regjeringen, næringslivet og sivilsamfunnet for å sikre at det grønne skiftet blir en realitet og at vi kan bygge en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

Basert på våre verdier av likhet og solidaritet, er det viktig at vi tar en foroverlent tilnærming til omstillingsevne og samarbeidskultur. Vi må være villige til å snu alle stener og sitte i førersetet for å sikre at vi er i stand til å takle fremtidens utfordringer.

Vi må ha en vilje til omstillinger og være åpne for nye ideer og tiltak som kan bidra til å skape en mer bærekraftig og robust fremtid. Det er viktig at vi jobber for en regelstyrt verden der alle er like for loven og der transparens og ansvarlighet er nøkkelbegreper.

La oss sammen ta ansvar og ta initiativ til å skape en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle. Takk.

Jeg ba den også ta med Stoltenbergs nyskapning Våpen er Fred for å toppe heile driden, og fikk dette resultatet:

ChatGPT: Kamerater og medborgere,

På denne 1. mai, ønsker jeg å reflektere over et tema som har vært en sentral del av arbeiderbevegelsen gjennom hele dens historie – nemlig fred.

Som en ansvarlig statssekretær fra Det norske arbeiderpartiet, er det vår plikt å jobbe for å skape en fredelig verden for alle. Vi mener at våpen er veien til fred og at det å bygge ned militære styrker og øke dialogen mellom landene vil føre til en mer stabil og fredelig verden.

Vi tror at det er viktig å øke samarbeidet mellom landene og å arbeide for å løse konflikter gjennom diplomati og dialog. Vi må samarbeide internasjonalt for å forhindre konflikter og styrke dialogen mellom landene.

Vi er også opptatt av å jobbe for å løse konflikter på en rettferdig og fredelig måte. Vi tror at alle konflikter kan løses gjennom dialog og forhandlinger og at det å bruke våpen bare vil føre til mer konflikt og ødeleggelse.

Vi må jobbe for å skape en fredelig verden der alle kan leve i trygghet og frihet. Vi må stå sammen og kjempe for å sikre at våpen aldri vil være veien til fred, men heller at dialog og samarbeid vil føre oss dit.

La oss bruke denne 1. mai som en påminnelse om at fred er det ultimate målet, og

Der knela programmet. Bullshitfilter? Sensur? Manglende kapasitet? ChatGPT har nok et stykke igjen, men er da også ganske menneskelig i responsen? Og kan fort vekk ta jobben fra en taleskriver eller to.

Takk til Rune og Frode Bjørnson for gode innspill og hjelp til research til artikkelen, (og til ChatGPT for å ha skrevet store deler av artikkelen).