Det er nå eller aldri for norsk landbruk!

Hva skal vi med ei regjering som ikke engang vil lage en plan for å oppfylle sin egen regjeringserklæring. Norsk landbruk er i krise og de som hadde satt sin lit til regjeringa som tross alt hadde ei regjeringserklæring som hadde som mål å øke sjølforsyninga til 50% og jamstille bondens lønn, er nå ikke bare skuffa men mildt sagt forbanna. Det kommer til å bli en heftig vår.

Av Romy Rohmann.

En skulle tro at en regjeringsplattform var laga for perioden regjeringa var valgt, og det som er skrevet i Hurdalserklæringa har de nå snart bare halve tida igjen på å innfri. Regjeringa har påtatt seg store utgifter i forbindelse med sine lovnader om enorme summer til Ukraina men en skulle tro at arbeidet med økt beredskap ikke skulle bli satt på vent av den grunn. Gang på gang har det vært skrevet at matberedskap er en svært viktig del av vår totalberedskap.

Det å være bonde eller småbruker er i dag den dårligste betalte jobben du kan ha i landet med ei medianinntentekt på 212.000 kroner per årsverk. (i følge Gryttenutvalget) 

Det har vært ført en politikk med ensidig fokus på volum og med stadig mer bruk av importerte forråvarer  har dette gitt ei gjeld i sektoren som er helt uhåndterlig. Virkemidlene i landbruket har stimulert til produksjonsmåter som gir svekka sjølforsyning, overproduksjon og et jordbruk som i dag er i åpen konflikt med de fleste målene vi har satt for hva matproduksjonen skal være. 

Det store problemet med denne politikken som har vært ført er at det ikke får konsekvenser for jordbruksforhandlingene. Ønsker vi en økning av sjølforsyninga og en jamstilling av bondens inntekt så må det skje en endring i politikken som må få konsekvenser for innrettinga på jordbruksoppgjøret.

Derfor er det viktig nå før jordbruksforhandlingene kommer i gang at regjeringa er tydelige på politikken.

Minner om at fra 1969 til 2020 har antall selvstendige gårdsbruk blitt redusert med 75 prosent, fra 155.000 til 38.600, jordbruksareal i drift har holdt seg relativt stabilt og ligger på ca 10 millionar dekar, sier tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene kan vise noe av denne endringa som er skissert over.

Trønder-avisa spør landbruksminister Sandra Borch:

Hva tenker du foran årets jordbruksoppgjør, forventningene fra næringa er store?

Landbruksminister Borch svarer:

Det blir spennende å se hva faglagene vil. Vi har trange budsjetter og alle departementer må prioritere. Jeg vet det er forventninger om et oppgjør som i fjor, men det blir det ikke. Fjorårets oppgjør var spesielt, med to år i ett. Det blir også spennende å se hva de sier om struktur. Vi trenger alle matprodusenter, de små, mellomstore og store bruk, i tillegg til deltidsbonden for å sikre matproduksjon over hele landet.

På SP landsmøte som blei avholdt 17. – 19. mars var det en tøff debatt og mange etterlyste en konkret tidfesting av når inntektsutjevninga for bøndene skal være i mål.

Det var tydelig at flere var kritiske til regjeringas arbeid i forhold til landbrukspolitikken. Nationen skriver:

Hvorfor lager ikke Senterpartiet og landbruksdepartementet et program for å følge opp hurdalsplattformen? Tør ikke engang vi i partiet å utfordre regjeringen slik at den får mer tillit, sa Lundteigen fra talerstolen.

Vi må tørre å si et årstall. Når vi ikke tør å si det høyt og tydelig, tror jeg mange føler håpet er i hengende snøre og at det blir et kontraktsbrudd, sa Trude Hoff fra Trøndelag Senterparti fra talerstolen ifølge Nationen.

Hun sa videre: Hus og fjøs blir stående som kulisser og pynt. Norge blir et museum for turisme. Hvert år blir staten og jordbruket enige om hvor mange gårdbrukere som skal vekk, det er ikke akkurat politikk som står seg hvis vi skal bygge beredskap.

Det vi i Norge antakelig tenkte at med Senterpartiet på vakt, så vil det jobbes for levende bygder med barn på tunet og dyr på beite. Tida går og vi må kreve at det settes et årstall for å innfri lovnadene.

Flere krevde konkret handling på Sp-landsmøtet, og det blei vedtatt en resolusjon på landsmøtets siste dag. Der heter det at Senterpartiet vil:

• Straks få i gang arbeidet med forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.
• Legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og sette mål for sjølforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.
• Styrke investeringsmidlene kraftig for å sikre bruk i alle størrelser og i de ulike produksjonene.
• Etablere beredskapslagring og effektivisere norsk kornlogistikk for å sikre høy norskandel.
• Styrke importvernet og påse at nye handelsavtaler ikke avgir kvoter av norske jordbruksprodukter.
• Arbeide for endringer i WTO-avtalen slik at den gir rom for å videreutvikle produksjonsrettede virkemidler for egen matforsyning.
• Sikre beitenæringens muligheter til å styrke vår matforsyning.
• At det med bruk av tilskudd til forskning og investering, samt tilpasninger i skattepolitikken blir attraktivt å utvikle norske forråvarer.
• Bidra til økt foredling av norske råvarer i Norge.

Tor Jacob Solberg Sp-medlem, melkeprodusent og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag gikk ut i Nationen etter at Senterpartiets landsmøte var ferdig søndag ettermiddag, og uttalte at han sitter igjen med en dårlig følelse.

Egentlig er jeg for sint til å si noe nå, sier NBS-lederen.

Dårlig gjennomføringsevne

Fra sofaen på gården i Skiptvet i Østfold har han fulgt Senterpartiets landsmøte på streaming. Der vedtok Senterpartiet at partiet «straks skal få i gang arbeidet med forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet».

Det lille ordet «straks» er imidlertid langt fra nok til å gi Tor Jacob Solberg tro på at inntektsgapet vil være en saga blott i nærmeste fremtid.

Leder Tor Jacob Solberg og resten av de tillitsvalgte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil vite når de kan forvente å tjene det samme som andre folk.