oss 100 kroner!
Det er tre nyere artikler jeg vil forsikre meg om at du har lest fordi de avslører vrangforestillingen som fortsetter å plage amerikanske militærledere, forståsegpåere og etablissementsmediene.
Av Larry Johnson – 10. februar 2023
Den første er om NATOs øverstkommanderende i Europa, amerikanske general Christopher Cavoli, som var overraskende oppriktig under en tale i slutten av januar til en svensk forsvarskonferanse, dog klarte de ikke helt forstå hva han sa:
De store tapene og det massive ammunisjonsforbruket sett under krigen i Ukraina har bekymret toppledere i NATO….
«Omfanget av denne krigen er ute av proporsjon med all vår nyere tenkning», sa Cavoli, som også er sjef for USAs europeiske kommando. «Men dette er virkeligheten vi må forholde oss til.»
En lærdom er viktigheten av tilstrekkelig kapasitet i forsvarsindustrien til å levere nødvendig utstyr og forsyninger for å tilfredsstille den glupske appetitten til storskala, høyintensiv krigføring. USA, Russland og Europa kjemper allerede for å øke produksjonen av artillerigranater etter å ha latt ammunisjonslagrene og fabrikkene deres gå ned etter den kalde krigen.
Å ha en kapabel forsvarsindustri i bunn er avgjørende. Vesten har ikke lenger det, og skulle den finne viljen og ressurser til å gjenskape en, snakker vi om mange år. Skjønner ikke Cavoli denne virkeligheten?
Allerede da ble det klart at NATO – som har utvidet seg fra 12 opprinnelige medlemmer til 30 medlemmer i dag – var avhengig av USAs støtte. I Libya, for eksempel, gikk NATOs luftstyrker tom for presisjonsstyrte bomber etter den første måneden.
At Moskva kjøper artillerigranater fra Nord-Korea tyder på at Russlands militære ikke er i stand til å kjempe mot NATO og Ukraina. NATOs paniske forsøk på å skrape sammen våpen og ammunisjon for Ukraina viser imidlertid at alliansen heller ikke har mye dybde i arsenalene sine.
Hvis USAs øverste sjef i Europa ikke forstår at Russland ikke går tom for granater eller missiler, er han da uvitende eller skjuler hans stab fakta for ham? Jeg gratulerer Cavoli for hans oppriktighet når han innrømmer at NATO ikke har noen strategisk dybde. Men han gir falske forhåpninger ved å gjenta tullet om at Russland ikke er i stand til å kjempe mot NATO. Slike feilvurderinger får folk drept.
Den neste er et latterlig stykke av Andrew A. Michta: Ukraina kan oppnå en strategisk seier over Russland. Vesten må trappe opp. Michta har litt av en CV:
Andrew A. Michta er dekan ved College of International and Security Studies ved George C. Marshall European Center for Security Studies og ny medredaktør for 1945. Han er tidligere professor i nasjonale sikkerhetsspørsmål ved US Naval War College og tidligere seniorstipendiat ved Center for European Policy Analysis. Du kan følge ham på Twitter: @AndrewMichta. Meningene som uttrykkes her er forfatterens og reflekterer ikke den offisielle politikken eller posisjonen til George C. Marshall European Center for Security Studies, det amerikanske forsvarsdepartementet eller den amerikanske regjeringen.
Michta er nok et eksempel som støtter Andrei Martyanovs skarpe kritikk av de pseudo-intellektuelle som lefler for forsvarsetablissementet. Det er synd at Sigmund Freud ikke er tilstede for å gjøre noen sårt tiltrengte psykoanalyser på NeoCon-klanen. Folk som Michta viser en form for schizofreni i artiklene sine. Bare se følgende:
I kjølvannet av masseødeleggelsen av Ukrainas infrastruktur og innbyggernes flukt (anslagsvis 9 millioner ukrainske flyktninger har gått gjennom Polen alene), kan en kamp mot en fiende som kommanderer omtrent fire ganger Ukrainas befolkning bare ende på én måte.
Så Ukraina trenger styrker for å bryte ut av den nåværende fastlåste situasjonen, stanse den russiske fremrykningen og manøvrere for å oppnå en avgjørende seier på slagmarken. Ukraina må kjempe på sine egne premisser. For å gjøre dette trenger det moderne vestlige stridsvogner og langdistanseraketter – i større antall enn lovet så langt, og viktigst av alt, kampfly.
Yep. Enda flere kubjeller. Michta bemerker med rette at Ukraina er underlegen og i undertall. Så hva er hans kloke anbefaling for å snu situasjonen? Send inn flere kampvogner, langdistanseraketter og kampfly som Russland har demonstrert evnen til å ødelegge. Ja, det gir mening.
Michta, en profesjonell snylter på forsvarsindustrien, tilbyr en løsning som garantert vil varme hjertene til sjefene i General Dynamics, Lockheed, Raytheon og mange andre. De gode dagene er her igjen. Vi trenger flere milliarder for å stoppe den røde fare.
Med mindre USA og dets europeiske allierte snarest tar de nødvendige beslutninger for å investere i deres forsvarsindustri, kan det bli umulig å forsyne Ukraina på lang sikt – selv om den politiske viljen består. Enkelt sagt, ser man på hastigheten som våpen og ammunisjon blir brukt opp i denne krigen, må Vesten flytte sin forsvarsindustri bort fra ‘akkurat-i-tide-levering’, lavvolumsparadigmet fra de siste tretti årene til et «for-sikkerhets-skyld»-tilnærming, der den bygger opp de mengdene våpen og ammunisjon som trengs for å opprettholde en langvarig kamp med en nesten likestilt motstander….
Men Vesten bør vurdere en annen mulighet: Gitt riktig utstyr kan den ukrainske hæren beseire det russiske militæret i løpet av de neste seks månedene og sette i gang styrker i Russland som kan implodere Putins regime. I russisk historie har militære nederlag vanligvis vært ledsaget av intern frakturering – inkludert revolusjonen i 1905 som fulgte Russlands nederlag av Japan, februar- og bolsjevikrevolusjonene i 1917 i kjølvannet av Russlands nederlag mot Tyskland, og implosjonen av Sovjetunionen i 1991 som følge av nederlaget i Afghanistan….
Jeg kunne tolerert dette tullet hvis det var skrevet av en 24 år gammel student uten minne av den kalde krigen og uten forståelse av Russlands historie med å håndtere utenlandske inntrengere, men Michta er erfaren. Den ukrainske hæren har ikke beseiret russerne i et feltslag siden starten av Russlands spesialmilitære operasjon. Selv med full hjelp fra NATO, klarte ikke Urkaina å sette i gang en offensiv for å redde sine fangede styrker i Mariupol. En lignende katastrofe for Ukraina utspiller seg akkurat nå i Donetsk langs forsvarslinjen som strekker seg fra Bakhmut til Seversk i nord.
Jeg synes det er spesielt ironisk at Michta siterer Sovjetunionens ‘nederlag’ i Afghanistan uten å erkjenne det sviende nederlaget USA ble tildelt i august 2021 til tross for vår ekstravagant dyre militærmaskin. Russland flyktet ikke fra Afghanistan med desperate innbyggere som klamret seg til avgående fly og stupte i døden. Det gjorde vi. I det minste gjennomførte Russland en kompetent tilbaketrekning. Se i speilet Michta. Folk som bor i glasshus bør være forsiktige med å kaste steiner.
Jeg vil gi Michta æren for et øyeblikks klarhet i det nest siste avsnittet i artikkelen hans:
Dette er en systemomveltende krig. Skulle Ukraina tape, vil ikke bare Russland og Kina bli oppmuntret til å presse deres fordel. Beskyldninger om manglende støtte til Ukraina mellom land på NATOs østlige flanke og deres allierte lenger vest kan også bli en alvorlig belastning på alliansen – og muligens bryte den. Konsekvensene av denne krigen når dermed langt utover spørsmålet om hvem som vinner i Ukraina.
Det er kjernen i sannheten – Ukraina-krigen har avslørt NATO som en tannløs tiger som ikke kan opprettholde en industriell krig mot en førsteverdens militærmaskin som Russland.
Vrangforestillinger er ikke begrenset til amerikanske forståsegpåere. Tyskerne har også hoppet på feil tog. René Pfister, Ann-Dorit Boy og Matthias Gebauer skriver i Der Spiegel og tilbyr sitt forslag til «Hvordan kan volden i Ukraina ta slutt? De fortsetter med å presentere falske stråmenn:
- Da Russlands president Vladimir Putin marsjerte inn i Ukraina 24. februar 2022, trodde han tydeligvis at han ville være i stand til å erobre Kiev i løpet av få dager og innsette en marionettregjering.
- Med invasjonen håpet Putin å oppfylle drømmen sin om å gjenopplive Sovjetunionen, men nå finner han seg selv i å kjempe mot en mektig ukrainsk hær, men også for sin egen politiske overlevelse.
- Hvis Putin er i stand til å svelge Ukraina, hvorfor skulle han vike unna å gjøre det samme overfor andre republikker som en gang var en del av Sovjetunionen – som Moldova eller de baltiske statene?
- Hvis Putin vant i Ukraina, kunne ikke Beijing se det som en invitasjon til å erobre Taiwan?
Der har du det – den nye dominoteorien. Jeg er gammel nok til å huske da den kommunistiske dominofaren var eksistensberettigelsen for USAs krig i Vietnam, Mellom-Amerika og Afghanistan. Sovjeterne var besatt av verdensherredømme og vi måtte stoppe dem. La oss kalle dette hva det er – Domino 2.0.
Der Spiegels forfattere gjentar den vrangforestillingen som har Vesten har bundet seg til det siste året:
Mer enn noen få vestlige militæreksperter er forsiktig optimistiske med tanke på muligheten for en ukrainsk seier, ikke minst fordi Moskva gjentatte ganger har snublet på slagmarken. Det ukrainske militæret har derimot klart å vinne tilbake halvparten av territoriet som Russland okkuperte umiddelbart etter invasjonen 24. februar….
«Det russiske forslaget er, for meg, enkelt», sier den amerikanske militæreksperten Michael Kofman. Det avhenger av å kverne ned det sterke ukrainske militæret med bølge på bølge av russiske soldater selv om de er dårlig trent og utstyrt. For at Ukraina skal stå imot det russiske angrepet, trenger Kiev sårt mer våpen og ammunisjon.
De kan ikke la den kubjellen være i fred. De vil ha mer. Mye mer! Forfatterne erkjenner motvillig at når konflikten trekker ut, slites samholdet i NATO:
At noen medlemmer av den vestlige koalisjonens oppfattes som mindre entusiastiske har utløst frustrasjon i sentraleuropeiske land som Polen, Tsjekkia og de baltiske landene, så vel som i Ukraina. I økende grad har den samme frustrasjonen bygget seg opp blant Bidens støttespillere i Washington.
Skribentene i Der Spiegel gir en elendig vurdering av hvordan en russisk seier vil se ut og insisterer på at Putin, selv om han regner med en seier, allikevel vil henge i en tynn tråd. De nevner til og med at han kan ha kreft.
Disse tre artiklene oppsummerer den barnslige, kortsiktige og tåpelige strategiske tenkningen som er grunnlaget for NATOs innsats for å ødelegge Russland. De ignorerer Russlands enorme naturressurser (som gir det selvforsyning som ingen av de andre stormaktene har). Landets robuste, teknologisk sofistikerte industrielle base (Russland produserer romraketter, USA gjør det ikke); og dens dypt forankrede følelse av nasjonal identitet. De forstår heller ikke den ødeleggende taktikken russerne metodisk utfører på slagmarken – den ukrainske hæren og utstyret blir knust og Vesten har tømt sine militærlagre og er ikke i stand til å gi erstatninger med det første.
Denne artikkelen ble publisert av A Son of The American Revolution:
Persistent Delusion Among the American and NATO Defense Establishment
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
