The Ukrainian Solidarity Network: Det høyeste stadiet av den vestlige sosialimperialismen

0
Volodomyr Zelensky flirer på møtet i Paris i desember 2019 mens Vladimir Putin diskuterer Minsk-avtalen (Bilde: Telegram Zarubin Reporter)

I denne artikkelen tar den svarte aktivisten, journalisten og politiske lederen Ajamu Baraka et oppgjør med The Ukrainian Solidarity Network. Han skriver blant annet: «Å innta en holdning for mer krig drevet av en gutteromsfantasi om militær seier på slagmarken, er galskap. På vegne av afrikanere må vi spørre hvilken afrikaner som med selvrespekt i behold bevisst ville ha stilt seg på samme side som NATO, Europa og den amerikanske settlerstaten i en konflikt?»

Av Ajamu Baraka, Black Agenda Report

Ajamu Baraka

Ukrainakonflikten var forårsaket av det USA-støttede høyrekuppet i 2014 og dobbeltspillet til europeere som hevdet at de jobbet for fred. Alle som stiller seg bak disse kreftene, men påstår seg å tilhøre venstresida, må utfordres.

“Det haster å avslutte denne krigen raskest mulig. Det kan bare oppnås ved at Ukraina lykkes i motstå den russiske invasjonen. Ukraina utkjemper en legitim forsvarskrig, en krig for sin fortsatte eksistens som nasjon. Å simpelthen mane til “fred” under slike forhold, er meningsløst.” (Ukranian solidarity network)

“Sosialimperialister” er sosialister i ord men imperialister i handling” (V.I. Lenin)

“Den vestlige sosialimperialistiske venstresiden, avhengig som den er av sine materielle privilegier og illusjonen av å tilhøre noe som kalles “Vesten”, har et valg å gjøre: enten gir dere avkall på deres privilegier og slutter dere til kampen mot deres eget borgerskap, eller dere slutter dere til fienden. (A. Bakara: Den vestlige imperiale venstresida og dens samrøre med det vestlige borgerskapet)

Den åpenbare implikasjonen til uttalelsen fra “The ukranian solidarity network” er at ukrainsk seier på slagmarken er den eneste løsningen som kan avslutte krigen i Ukraina. Det forhold at mange av de som støtter dette nettverket identifiserer seg som venstreorienterte, representerer en ny og kanskje sterkere form for kollaborasjon med den vestlige og amerikanske imperialismen noensinne siden avslutningen av den andre store omfordelingskrigen i 1945. Da jeg postet et utdrag av min uttalelse vedrørende framveksten av dette nettverket, skapte det oppstyr. Her er uttalelsen i sin helhet.

Blant de positive utslagene av det kollektive Vesten sin krig i Ukraina, er at det bidro til å avsløre de delene av den amerikanske venstresida som alltid har hatt en en svakhet for, og en følelsesmessig tilknytning til, Vesten. Arrogansen til denne gjengen, som har skrevet under opprop for mer krig, er godt illustrert ved at de aldri føler seg forpliktet til å forklare hvordan deres moralsk høyverdige hengivenhet til ukrainsk selvråderett i møte med “Putins” krig, er forenlig med de ulike uttalelsene fra den tidligere tyske kansler Angela Merkel, tidligere president i Frankrike Francois Hollande og før dem, Ukrainas tidligere president Petro Poroshenko, som avslører at Minsk-avtalene bare var en uthalingstaktikk som tok sikte på å forberede Ukraina til krig.

Vi stiller nettverket det samme spørsmålet vi har stilt Zelensky og Biden, medkoordinatorene av “White lives matter more-bevegelsen”: hvordan denne fasen av en konflikt som startet i 2014 har blitt Putins krig? Kan vi glatt avvise det som Kreml-propaganda at den russiske føderasjonen følte seg truet av de facto innlemmelsen av Ukraina i NATO, mens landets hær ble bygd opp til den mest formidable kampstyrken i Europa etter Russland? 

Hadde ikke russerne legitime grunner til å bekymre seg for at NATO-raketter i Polen og Romania, med 6 minutters flytid til Moskva, samt at Ukraina også forespurte de samme “defensive” rakettene, kunne utgjøre en trussel mot deres sikkerhet? Og hvordan vil nettverket karakterisere konflikten i Øst-Ukraina som startet i 2014 og som resulterte i 14 000 drepte når det ukrainske kuppregimet angrep sine egne innbyggere, hvis den nåværende konflikten startet i februar 2022? Hva skjedde med det ukrainske fascistproblemet som det har blitt skrevet om i årevis, men i større omfang etter kuppet i 2014? Fabrikkerte Kreml disse historiene i vestlig presse?

Vi er inneforstått med at dette er spørsmål folkene bak nettverket aldri vil ta stilling til, fordi de ikke trenger å gjøre det. Som vestlige kan de bare postulere en påstand som automatisk vil bli akseptert. Nettverket og det vestlige borgerskapet erklærer at krigen i Ukraina er Putins krig og dermed blir det til en objektiv sannhet – fordi det er det Vesten gjør og slipper unna med. Makt kalles det – kanskje hvit makt?

The Ukrainian Solidarity Network er det ultimate uttrykket for de sosialimperialistiske tendensene, som i Vest-Europa og USA har blitt så normalisert at man knapt legger merke til det lenger. I et eksempel fra uttalelsen deres tas det til orde for at Ukraina “har rett til å velge virkemidlene og målsetningene for sin egen kamp.” Dette er et velkjent venstresidestandpunkt. Men sosialimperialistene i Vesten anerkjenner ikke at dette prinsippet også skal gjelde for nasjoner i Det globale sør.
Men vi spør de som har skrevet under på dette oppropet om de vil forklare når kuppregimet i Ukraina ble de legitime representantene for landet, og et uttrykk for folkesuvereniteten?

Derfor er det ikke bare et sammentreff at de viktigste underskriverne av uttalelsen som lover uforbeholden støtte til Ukraina, også hører til blant de som står i front for å gi legitimitet til anklagene fra den vestlige imperialismen om at de sosialt orienterte nasjonale frigjøringsbevegelsene som har makten i land som Venezuela, Bolivia og Nicaragua bare er “autoritære” stater som er mer interessert i makt enn i sosial utjevning. Noen av disse støttet også NATO sitt angrep på Libya, var lidenskapelige forsvarere av vestlig intervensjon i Syria og har møtt de vestlige planene om å invadere Haiti med stillhet.

For de nåværende nykonservative lederne i nettverket, har deres forpliktelser til abstrakte prinsipper, og en skråsikkerhet om at de vet bedre enn alle andre, objektivt plassert dem i samme leir med folk som Obama, Biden, Zelensky og Boris Johnson. Men de vil hevde at deres posisjon er en annen, ettersom de representerer noe de kaller for venstresida. En del av de som skrev under på dette provestlige oppropet om mer krig, var nok komfortable med rollen sin. Imidlertid mistenker jeg at noen av dem ikke var fullt ut innforstått med hvem de hadde alliert seg med når de skrev under.

Dette gjelder selvfølgelig ikke for følgende knippe av de mest fremtredende figurene bak initiativet. Folk som Hawe Hawkins fra De grønne, Eric Draitser fra Counterpunch samt Bill Fletcher, som jeg normalt sett ikke ville ha navngitt, hadde det ikke vært for at disse figurene og tendensen de representerer legemliggjør den mest arrogante vestlige venstresida som i så mange (men ikke alle) tilfeller tilbyr ideologisk dekning for imperialismen til vestlig kapital. De bør ikke få nyte fortsatt respekt fra venstresida uten å bli utfordret på deres holdninger. 

Sikkert er det at disse folkene aldri har nølt med å kritisere de av oss som aldri vek fra vår strategiske prioritet om å bekjempe vår hovedfiende, som er det hvite, vestlige koloniale overherredømmet. I dette historiske øyeblikket er alt annet sekundære motsetninger. Og det er derfor vi avviser disse folkenes argumenter om å bekjempe begge imperialistleirer som antidialektisk sludder og et politisk skalkeskjul.

Historien har vist at det ville vært en fullstendig katastrofe om “det kollektive Vesten” sikret militær seier i sin stedfortrederkrig mot Russland. For det amerikanske imperiet ville det ha validert deres doktrine om “full spectrum dominance” og riktigheten av å prioritere virkeliggjøringen av dette målet med militærmakt. Dette ville med sikkerhet ha betydd at krig mot Kina var det neste steget på veien.

Besluttsomheten til den vestlige koloniale/kapitalistiske eliten til å opprettholde globalt hegemoni med alle midler, er grunnen til at USA/NATO/EU representerer en eksistensiell trussel mot resten av menneskeheten. En “venstresideposisjon” skulle i det minste tatt mål av seg å støtte en forhandlingsløsning som kan få slutt på krigen, før Dr. Strangelove-klonene som står bak spakene i USA skaper omstendighetene som vil føre til kjernefysisk konfrontasjon med Russland eller Kina.

Å innta en holdning for mer krig drevet av en gutteromsfantasi om militær seier på slagmarken, er galskap. På vegne av afrikanere må vi spørre hvilken afrikaner som med selvrespekt i behold bevisst ville ha stilt seg på samme side som NATO, Europa og den amerikanske settlerstaten i en konflikt? Faktum er at de som gjentatte ganger ender opp på samme side som våre fiender har tatt et valg – og det valget gjør dem, dessverre, også til våre fiender.     


Originalen ble publisert i Black Agenda Report

The Ukrainian Solidarity Network: The Highest Stage of White Western Social Imperialism

Oversatt til norsk for steigan.no av Isak Mamen Finne


Ajamu Baraka

Ajamu Sibeko Baraka, født 25. oktober 1953), er en amerikansk politisk aktivist. I 2016 var han det grønne partiets nominerte til visepresident i USA på stemmeseddelen i 45 stater og fikk 1 457 216 stemmer. Baraka fungerer for tiden som nasjonal arrangør og talsperson for Black Alliance for Peace.

Han er den nasjonale arrangøren av Black Alliance for Peace og en redaktør og medvirkende spaltist for Black Agenda Report. Baraka tjener i eksekutivkomiteen for det amerikanske fredsrådet og lederorganet for den USA-baserte United National Anti-War Coalition (UNAC) og styringskomiteen for Black is Back Coalition.

Forrige artikkelDenne gangen er det annerledes
Neste artikkelNy RAND-rapport sier at en lang krig i Ukraina er imot USAs interesser
Ajamu Baraka
Ajamu Sibeko Baraka, født 25. oktober 1953), er en amerikansk politisk aktivist. I 2016 var han det grønne partiets nominerte til visepresident i USA på stemmeseddelen i 45 stater og fikk 1 457 216 stemmer. Baraka fungerer for tiden som nasjonal arrangør og talsperson for Black Alliance for Peace. Han er den nasjonale arrangøren av Black Alliance for Peace og en redaktør og medvirkende spaltist for Black Agenda Report. Baraka tjener i eksekutivkomiteen for det amerikanske fredsrådet og lederorganet for den USA-baserte United National Anti-War Coalition (UNAC) og styringskomiteen for Black is Back Coalition.