oss 100 kroner!
Paneldebatt fra Hellkonferansen for redaktører og journalister
Av Harald Øystein Reppesgaard.
I løpet av 10.-12. februar hadde Norsk journalistlag stormøte med faglige og presseetiske temaer og etterfølgende feiring av sin egen fagligetiske fortreffelighet og utdeling av priser. Deltakerne var stort sett fraTrøndelag men avspeiler i meninger og opptreden snittet i vår 4. statsmakt på landsbasis. Friheten overvar paneldebatten på lørdag som foruten temaer som rettsskandalen i Baneheia, krigsreporternes oppdrag i Ukraina og pressen i «fri dressur» var det mest interessante paneldebatten særlig p.gr.a. Panelets sammensetning. Det var to klare kritikere av medienes svik ovenfor informasjonsplikten, en mellomfornøyd og to tilsynelatende selvransakende, men systemforsvarere.
Temaet om pressen går i flokk fikk klare svar fra Trond Andresen og Pål Steigan.
For å friske opp pressens samfunnsansvar som de selv har utarbeidet i Vær Varsom-plakaten neves:
«Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»
Ikke siden EEC-debatten i 1972 og i 1974 har den samlede Media- Norge vært mer samstemt og ensrettet enn i de siste 3 årene. I særdeleshet om Covid- pandemien og krigen i Ukraina. Steigan påpekte at vi uavbrutt fikk fryktskapende «faguttalelser» om at pandemien kunne utslette land og folk dersom ikke regjeringen fikk satt Grunnloven til side og innføre unntakstilstand som under krig. Alle medier skrev at «Norge var i krig». Mediene gikk i takt, skulder til skulder for å utbre sannheten sammensatt av Norsk Institutt for folkehelse (FHI). Ingen motrøster kom fram til offentligheten. Media snudde det døve øret og det blinde øyet til alle motargumentene. Steigan ble samfunnsfiende. I dag vet vi bedre. Bl.a. om munnbind hadde ubetydelig liten smitteforebyggende effekt.
Om krigen i Ukraina er det unisone fordømmelser av Russland i vår presse, men en panegyrisk hyllest av Zelenskyjs opptreden i NATO-verdenen og i FN. Fra denne del av verdens tidligere kolonimakter og imperialistiske, krigførende land gis ukritisk støtte for nye krav om våpen. Ingen fremmer krav om våpenhvile og fredssamtaler som fredsbevegelser og andre krigsmotstandere tar til orde for.
Det er fra alle fredsbevegelsene i Norge, fra FNs generalsekretær, Brasil, Mexico og selv NATO-land som Ungarn, Kroatia og Tyrkia. Vi savner ikke minst en analyse om hva som ligger bak og hva som er opptakten til krigen. Er det utelukkende Russlands aggressive og militaristiske politikk – imperialisme?- som er eneste årsak eller er det en proxy-krig for USAs egne geopolitiske med interesser for å destruere Russland og rollen som verdensmakt som står på spill?
Mange er opptatt av hvorfor er norske journalister i liten grad interessert i å få fram svar på slike spørsmål. Videre hvorfor har vi en propaganda med ensretting og uniformering for kun våpendonasjoner og krigføring som dominerer førstesidene mens de ikke er en plattform for fredskrav. De som har et annet syn enn Stortingspartiene, hovedstrømsmediene og offiserskorpset blir uthengt som svikere og »putinister» Er dette i samsvar med Vær Varsom-plakaten?
Steigan påpekte hvorfor det har upåaktet hen at Nazismen var opphøyd til statsideologi i Ukraina. Den nazistiske massemorderen av jøder under krigen, Bandera, er nasjonalhelt. Ingen skrev om høyreekstreme grupper som Høyre sektor og Azov-bandene angrep fagforeningsbygget i Odessa hvor 40 mennesker ble drept i 2014. Ingen synes å være opptatt at Zelenskyj-regimet har forbudt 11 opposisjonspartier, fagforeninger og stengt fire TV- og radiostasjoner. Dette som burde være en helligbrøde for norsk pressefolk.
Steigan konstaterte at ingen i dette landet har gjengitt den prisbelønte amerikanske journalisten Seymor Hershs klare påpekninger – i detalj – om norsk og amerikansk terror med sprenging av gassrørledningene i Nordstream II. NRK roper som forventet opp om «konspirasjonsteorier». Galt eller rett. Dette er ikke å ivareta samfunnsplikten om at ulike syn skal komme til uttrykk.
Andresens forsøk på å gjennomføre foredraget til Brendberg om «Den jødiske lobbyen – frå borgarrettar til etnokrati», ble møtt med stempelet «jødehets» bl.a. i Adresseavisen i mars 2022. Adresseavisens utpekte Skybakmoens motbydelige journalistiske bidrag til et karakterdrap ble aldri imøtegått. Det var teppe ned for foredraget på NTNU, Litteraturhuset og andre møteplasser etter trakasseringen. Ingen forsvarte Grunnlovens § 100 og Vær Varsom-plakaten om ytringsfrihet. Ulvehylene og til flokken var bastant i Trøndelag. Ingen plattform for «jødehat», het det.
Redaktøren av Dagen fikk sagt tre ganger i et kort innlegg «konspirasjonsteorier» som vern mot Steigans og Andresens skarpe skudd. Selbekks støtte til systemmediene var forventet og uten interesse.
Konspirasjonsteorier er den norske presses bryske avvisning på å bli konfrontert med meninger og ytringer som ikke passer deres importerte USA-konstruerte verdensbilde. Begrepet har de adaptert fra Bush begrensede ordforråd når virkeligheten gikk ham i mot. Konspirasjon og «ensretting» fra mediene og enkeltpersoner betydde at en hver kritikk var unasjonal og nesten landsforræderi under Afghanistankrigen. (Patriot ACT 2001). Trump utviklet dette til en kunst som norske media bruker for å diskreditere de som påpeker løgner og forvridde sitater. Fra en president de ellers latterliggjorde i høye tonelag.
Medias irrelevante meningsløshet ble avkledd av Andresen som påpekte at skytingen mot kjernekraftverket i Zaporizjzja som var under full russisk kontroll, ble opphausset til at det var russerne selv som sto bak. Likeledes sprengingen av broen over Kertsjbroen til Krim i fjor.
Steigan påpekte Nato-landenes selvkonstruerte vrangforestilling om at gassrørledningene i Østersjøen var sprengt av russerne selv for å kalle USA for terrorist. Som om det var det som skulle til. Fra før har norske media skutt sin troverdighet selv i begge føttene med å være ekko for NATO-propagandaen. Nå fikk de ytterligere skyts mot denne og burde sitte igjen med et ramponert rykte om selvstendig og fri faglighet.
Pliktskyldig avleverte generalsekretæren løfter om bedre tider for ytringsfriheten og ivaretakelsen av pressens samfunnsansvar. Det viket ærlig ment. Ingen applaus. Vi roser Hell-arrangørens invitasjon av deltakerne i panelet De fikk fritt ytret sine meninger og debatten ble styrt av den erfarne journalisten Soot-Ryen. Endresen og Steigan ville neppe fått noen ytringsplattform sør for Dovre.
Fire fredsaktivister delte ut løpesedler med at mediene måtte sette fram krav om våpenhvile og fredssamtaler til deltakerne. Mange så ikke en gang på dem. Verken generalsekretæren i redaktørforeningen eller den prisbelønte, eks-SVeren, i Trønderdebatt, Snorre Valen, løftet på øynene og tok ikke i mot informasjonen. Valen kan stå som en bauta over arroganse og tilpasningsdyktig som har utviklet seg i forhold til åpen og fri informasjon i media. De er mer enn før formidlere av NATO-s verdensforståelse som nå dominerer totalt rommet for der ytringsfriheten i landet skulle være: Nei takk. Bare konspirasjonspropaganda.
