Pfizer og Ursula von der Leyen: de manglende tekstmeldingene

0
EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Pfizers toppsjef Albert Bourla granskes for mulig korrupsjon

Offentligheten bør få vite om hennes private omgang med selskapets administrerende direktør.

Av Thomas Fazi.

Thomas Fazi.

New York Times tar EU-kommisjonen for retten på grunn av Ursula von der Leyens avslag på å frigi tekstmeldingene hun utvekslet med Pfizer-sjef Albert Bourla, der hun personlig forhandlet om kjøp av opptil 1,8 milliarder doser av BioNTech/Pfizer-vaksinen. Dette er den siste episoden i en pågående saga som setter EU i et ekstremt dårlig lys. Her er det vi vet så langt.

Kort tid etter signeringen av avtalen i april 2021 – blokkens største hittil, verdt svimlende 35 milliarder euro (titalls milliarder euro over produksjonskostnadene, ifølge en analyse) – rapporterte New York Times at von der Leyen hadde forhandlet dette på egen hånd via en rekke tekstmeldinger og samtaler med Bourla. På det tidspunktet skrev Alexander Fanta, en journalist ved det tyske nyhetsnettstedet netzpolitik.org, til kommisjonen og ba om å få tilgang til tekstmeldingene og andre dokumenter knyttet til utvekslingen mellom von der Leyen og Bourla. Kommisjonen hevdet at det ikke fantes slike dokumenter.

Fanta ble forvirret over svaret og sendte en formell klage til den europeiske ombudsmannen Emily O’Reilly. I januar 2022 publiserte ombudsmannen resultatet av hennes undersøkelse, som fant at kommisjonen ikke en gang hadde bedt von der Leyens kontor om å søke etter tekstmeldinger, til tross for at Fanta spesifikt ba om dem. I stedet ba den om elementer som oppfylte kommisjonens kriterier for registrering av «dokumenter» – en definisjon som ikke inkluderer tekstmeldinger. For å løse dette, ga O’Reilly en anbefaling om at kommisjonen burde be von der Leyens kontor om å søke på nytt etter relevante tekstmeldinger, men kommisjonen nektet å etterkomme dette.

EUs verdi- og åpenhetskommissær Věra Jourová hevdet senere at tekstmeldingene kan ha blitt slettet på grunn av sin «kortvarige, flyktige natur» og forsvarte kommisjonens rett til ikke å føre opptegnelser over tekstene i lys av det faktum at «tekst og direktemeldinger generelt ikke inneholder viktig informasjon knyttet til politikk, aktiviteter og beslutninger fra kommisjonen, og de er heller ikke i institusjonens besittelse». Som Fanta kommenterte på Twitter, ga forklaringen liten mening:

«En økende mengde moderne kommunikasjon skjer via tekst. Dette inkluderer viktige ting, EU-toppmøtediplomati, klimaforhandlinger osv. Bør alt dette slettes fra offentlig journal og historiske arkiver?»

Etter hvert som tida gikk ble andre EU-organer involvert, men taushetsmuren ble opprettholdt. I september i fjor ble spillet mer dramatisk etter at Den europeiske revisjonsretten publiserte en rapport som anklaget kommisjonen for å nekte å offentliggjøre noen detaljer om von der Leyens personlige rolle i samtalene. Dette fikk den europeiske offentlige påtalemyndigheten (EPPO) til å åpne en etterforskning av hele EUs Covid-vaksineanskaffelsesprosess. EPPO er et uavhengig EU-organ som er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge økonomisk kriminalitet, inkludert svindel, hvitvasking av penger og korrupsjon, Denne prosessen pågår fortsatt.

Det gjenstår å se om EPPOs etterforskning og New York Times-søksmålet vil lykkes der alle andre har mislyktes. Men én ting er klart: det er vanskelig å forestille seg et mer talende eksempel på EUs fullstendige mangel på åpenhet, ignorering av demokrati og uhyggelig samkvem med storbedrifter. Her ser vi hvordan vennskap og korrupsjon har preget hele Covid-ledelsen, og vaksineutrullingen spesielt. Vi ser hvordan en kommisjonspresident personlig gjør en avtale verdt titalls milliarder euro med en administrerende direktør i Big Pharma uten noen form for åpenhet om de aktuelle tekstene, eller til og med kontraktene knyttet til kjøpet, til tross for flere forespørsler fra noen av de høyeste EU-organene. Bourla har selv gjentatte ganger nektet å vitne for Europaparlamentets spesielle Covid-komité. Hva er de så redde for?


Denne artikkelen ble publisert på UnHerd:

Pfizer and Ursula von der Leyen: the missing text messages


Ursula von der Leyen: Gigantavtale med Pfizer, men nekter å utlevere sms-ene sine

New York Times saksøker EU for å få frigitt von der Leyens Pfizer-tekster

Forrige artikkelFlorida: Helseadvarsel rundt sikkerheten med mRNA Covid-19-vaksinene
Neste artikkelOverdødeligheten fortsetter å øke, historiens dom kan bli brutal
Thomas Fazi skriver om seg sjøl: Jeg er journalist/skribent/oversetter/sosialist. Jeg tilbringer mest tiden min i Roma, Italia. Blant annet er jeg medregissør for Standing Army (2010), en prisvinnende dokumentar-langfilm om amerikanske militærbaser med Gore Vidal og Noam Chomsky; og forfatteren av The Battle for Europe: How an Elite Hijacked a Continent – and How We Can Take It Back (Pluto Press, 2014) og Reclaiming the State: A Progressive Vision of Sovereignty for a Post-Neoliberal World (samforfattet med Bill Mitchell; Pluto Press, 2017).