oss 100 kroner!
Mens Washington er fokusert på å etablere rivaliserende «globale» prosjekter til Beijings Belt and Road Initiative, fører de fleste av disse fortjeneste og fordeler rett tilbake til USA.
Av FM Shakil, The Cradle, 25. januar 2023
Planen for et stort infrastrukturprosjekt av USA og G7 for å konkurrere med Kinas Belt and Road Initiative (BRI) ser ut til å ha dødd en naturlig død etter at konflikten mellom Russland og Ukraina har herjet med Europas økonomi. I mellomtiden fortsetter Kina å utvide omfanget av sitt infrastrukturinitiativ, og tiltrekker seg over 147 nasjoner fra alle kontinenter.
Den foreslåtte finansieringen på 600 milliarder dollar, hvor USA forplikter seg til 200 milliarder dollar, har ennå ikke blitt samlet inn for etableringen av en ny global portal. Mens vesten fokuserer på å håndtere kriser i Øst-Europa, forblir Washingtons ønske om å skape et alternativ til BRI uoppfylt.
«Build Back Better World»
Tidlig i juni 2021 kunngjorde den amerikanske administrasjonen til president Joe Biden programmet «Build Back Better World» (B3W) som et «verdibasert, transparent og bærekraftig» prosjekt. De trodde de kunne overvinne utfordringene fra BRI ved å gi fattige land et overlegent alternativ basert på den amerikanske modellen for «delte verdier» til å møte deres behov for finansiering av infrastruktur samtidig som de kunne beholde sterkere arbeids-, miljø- og åpenhetsstandarder.
På sitt toppmøte i de bayerske alpene ett år senere i 2022, bekreftet G7 Bidens visjon om B3W, men hevdet å ha konsentrert seg om et nytt investeringsprogram for infrastruktur som kan konkurrere med Kinas BRI.
USA, Canada, Tyskland og Japan, sammen med de andre G7-medlemmene, lanserte offisielt «Program for Growth in Infrastructure and Investment» (PGII). På den avsluttende sesjonen lovet de å samle inn omtrent 600 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene til infrastrukturprosjekter i utviklingsland under et globalt partnerskap.
Mushahid Hussain Syed, leder av senatets forsvarskomité i Pakistan sa til The Cradle at den eneste hensikten med B3W er å motarbeide BRI. Denne konklusjonen blir betydelig styrket sett med B3W-faktaarket, som sier at G7 samlet seg for å «undersøke strategisk konkurranse med Kina».
«Biden-administrasjonen introduserte B3W med stor fanfare for to år siden som en kopi av BRI. Imidlertid ble det snart omdøpt til PGII etter ett år, men ingen nye prosjekter ble lansert. Samtidig rullet EU ut sin egen BRI-klone med det storslagne navnet «Global Gateway,» sa han.
Den kalde krigens mentalitet
En forskningsstudie utført av det Islamabad-baserte Sustainable Development Policy Institute (SDPI) fant i 2022 at B3W skylder sin opprinnelse til to tidligere amerikanske forsøk på å motvirke den kinesiske handel- og teknologitrusselen.
Studien uttalte at den amerikanske administrasjonen tidligere hadde forsøkt å redusere Beijings innflytelsessfære ved å begrense eksporten til markedene i USA, Karibia, Taiwan, Afrika og Sørøst-Asia, i tillegg til å minske dens voksende teknologiske og globale innflytelse gjennom USAs innovasjon og Competition Act (USICA) og Blue Dot Initiative.
Kina har svart heftig på Blue Dot og USICA, og hevdet at de er gjennomsyret av en kaldkrigsmentalitet og ment å forsvare USAs globale hegemoni. Kinas svar på B3W er at en håndfull land ikke kan styre verden. Kina kan svare ved å delta i en handelskrig eller endre sine egne lover.
Blue Dot Network (BDN) er en innsats med flere interessenter ledet av US International Development Finance Corporation (DFC), Japan Bank for International Cooperation og Australian Department of Foreign Affairs and Trade.
Det ble etablert for å analysere og sertifisere finansiell integritet, miljømessig bærekraft og virkningen av infrastrukturprosjekter på økonomisk utvikling for å oppmuntre til private kapitalinvesteringer i utlandet.
Fordekt var det at øvelsen var ment å dempe Kinas økende handelsdominans og flom av teknologi på det globale markedet. BDN ble deretter integrert i B3W-innsatsen.
BRI vs. B3W
Da B3W ble lansert i 2021, hevdet G7-landene at andre halvdel av det 21. århundre ville bli definert av fire prioriterte pilarer i programmet. Disse målene inkluderer å bekjempe klimaendringer, skape sikker informasjons- og kommunikasjonsteknologi, fremme likestilling og bidra til global helsesikkerhet gjennom infrastrukturen til helsesystemene.
Imidlertid er geopolitiske analytikere og observatører forvirret over hvorfor EU har valgt å engasjere seg i handlinger som ligner konkurranse med kinesiske virksomheter. Dette spillet med rivalisering gir lite logisk mening, først og fremst fordi Kina og EU har forskjellige filosofier, økosystemer og geografisk opprinnelse.
De vestlige og kinesiske infrastrukturstrategiene er uforenlige. Mens B3W eller PGII fortsatt er i en embryonal fase, har president Xi Jinpings BRI, som ble avduket i 2013, allerede etablert et land- og sjøforbindelsesnettverk som forbinder Asia, Europa og Afrika for å sikre mangfold, uavhengig, balansert og bærekraftig utvikling av landene knyttet til korridoren.
Til dags dato dekker BRI omtrent 2600 prosjekter i over 140 land, hvilket representerer 40 prosent av verdens befolkning og mer enn en tredjedel av BNP. BRI har et omfang på 3,7 billioner dollar, og Kina har allerede investert omtrent 755 milliarder dollar mellom 2013 og 2020.
I 2019 spådde globale økonomiske eksperter ved Cebr at BRI ville øke globalt BNP med «mer enn 7 billioner dollar per år». Det er anslått at det årlige BNP til 56 forskjellige land vil øke med mer enn 10 milliarder dollar innen 2040 som et resultat av prosjektet.
Den amerikanske økonomien drar nytte av BRI
Interessant nok kommer USA til å dra mest nytte av BRI, til tross for at de ikke er direkte involvert i initiativet. Dette er på grunn av størrelsen på den amerikanske økonomien, som gjør at den kan tjene indirekte på en økning i globalt BNP.
Selv om økningen i USAs BNP bare er 1,4 prosent, betyr omfanget av den amerikanske økonomien at dette fortsatt er større løft enn for noen annen økonomi, bortsett fra Kina. Russland har den nest største økningen, etterfulgt av Japan, Indonesia, Korea, Storbritannia, India og Nederland.
Mushahid hevder at når det gjelder spesifikke prosjekter, har det ikke vært noen konkret fremgang i noe land siden lanseringen av det USA-ledede prosjektet.
«I motsetning til Kinas strategiske klarhet i å forfølge sin geoøkonomiske agenda, roter vesten, spesielt USA og EU, fortsatt med forskjellige strategier for å motvirke kinesisk visjon», hevdet han.
Mushahid fortsatte med å legge til at grunnlaget for den vestlige strategien forblir sikkerhetsorientert og minner om den kalde krigens strategi, noe som har mistet sin relevans i det nåværende globale geopolitiske miljøet:
«Deres strategier er fortsatt styrt av den militære doktrinen som ble brukt under den første kalde krigen mot Sovjetunionen, selv om Kina ikke er Sovjetunionen, men nå er et sterkt globalt økonomisk, politisk og militært kraftsenter.»
Vestlige medier har fremstilt Kinas BRI som et enmannsshow, mens Global Gateway sies å være en multilateral innsats som tar sikte på å gagne folket i deltagende regioner, snarere enn først og fremst å gagne investoren, slik tilfellet er med den kinesiske modellen av BRI.
De tidlige prosjektene som ble fremhevet av president Biden ved B3W-lanseringen sørget imidlertid for at mer enn femti prosent av kapitalinvesteringene ville bli reinvestert tilbake i den amerikanske økonomien.
Prosjekter som allerede er finansiert av de amerikanske statlige investerings- og bistandsorganisasjoner har blitt gruppert under B3W-paraplyen. Disse byråene inkluderer International Development Finance Corporation (DFC), telekommunikasjonsselskapet SubCom, det amerikanske firmaet NuScale Power LL, det amerikanske byrået for internasjonal utvikling (USAID), den amerikanske eksport-importbanken og det Washington-baserte amerikanske firmaet Schaffer.
Investeringer på til sammen 3 milliarder dollar ble opprinnelig annonsert under B3W i sektorer som telekommunikasjon, helsevesen, informasjonsteknologi, landbruk og kommunikasjon i India, Senegal, Vest-Afrika, Elfenbenskysten, Sørøst-Asia, Romania og Latin-Amerika.
Disse investeringene vil hovedsakelig ha en positiv innvirkning på USAs eksport. For eksempel forventes USA å gjenvinne mer enn halvparten av sin totale investering fra bare ett av solenergiprosjektene i Senegal, noe som vil øke USAs eksport med mer enn 1,3 milliarder dollar.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
Dead on arrival: The west’s B3W initiative to rival China’s BRI
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
F.M. Shakil er en pakistansk forfatter som dekker politiske, miljømessige og økonomiske spørsmål, og er en fast bidragsyter ved Akhbar Al-Aan i Dubai og Asia Times i Hong Kong. Han skriver mye om strategiske relasjoner mellom Kina og Pakistan, spesielt Beijings billion-dollar Belt and Road Initiative (BRI).
