US – Afrika Leader Summit blei avholdt i Washington DC 13 -15.desember 2022. President Biden hadde invitert ledere fra hele det afrikanske kontinentet til dette toppmøtet mellom USA og Afrika.
Av Romy Rohmann.
Temaene på dag en var i hovedsak preget av temaer som fred, sikkerhet, helsesamarbeid, klimatilpassing og energiomstilling, men det var også plass til et handelsministermøte.
Dag to var viet til forretningssamarbeid ( U.S.-Africa Business Forum) hvor handels- og investeringsavtaler var et av temaene. Utbygging av infrastruktur, agrarindustri, teknologi og energi var andre.
Den tredje dagen var det ledermøter og avtaleinngåelser «Deal Room» og «familiefoto».
Sjøl skriver USA på sine US Department of State på sine sider:
Den første dagen startet med fokus på sivilsamfunnets vitale rolle og styrken til våre afrikanske diasporasamfunn i USA. Den inneholdt økter om emner som spenner fra handel og investeringer til helse og klimaendringer, til fred, sikkerhet og styring, til romsamarbeid.
Den andre dagen fokuserte deltakerne på å øke toveis handel og investeringer på US-Africa Business Forum. Administrerende direktører og ledere i privat sektor fra over 300 amerikanske og afrikanske selskaper kom sammen med delegasjonssjefene for å katalysere investeringer i kritiske sektorer, inkludert helse, infrastruktur, energi, agribusiness og digital.
President Biden avsluttet Business Forum. Etterpå var han vert for en liten gruppe ledere i Det hvite hus for en diskusjon om kommende presidentvalg i 2023og USAs støtte til frie, rettferdige og troverdige meningsmålinger i Afrika. Deretter var han vert for alle de 50 delegasjonssjefene og deres ektefeller til middag i Det hvite hus.
Den tredje og siste dagen var dedikert til diskusjoner på høyt nivå blant ledere, med president Biden som åpnet dagen med en sesjon om samarbeid om Agenda 2063.
Jeremy Loffredo som er en uavhengig journalist basert i Washington, DC, som for tiden arbeider med en dokumentar om Green New Deal, har skrevet om denne konferansen i The Grayzone.
Han skriver om avtalene mellom USA og de Afrikanske gruveselskapene som han mener vil bety mer utnyttelse av arbeidere i Afrika og rekordfortjeneste for amerikanske gruveselskaper.
For å gjøre Afrika mer attraktivt for investorer var det etter USAs mening viktig å lempe noe på regelverk og krav.
Et regelverk som USA spesielt ønsker å løsne på er de som er knyttet til gruvesektoren. Dette inkluderer gruvearbeideres rettigheter, lover om barnearbeid, slaverilover, miljøforskrifter og mineraltoll.
Jeremy Loffredo viser til en artikkel i Deloitte, en amerikansk bedriftsgigant og strategisk partner i World Economic Forum som publiserte en artikkel i 2018, «The Future of Mining in Africa», som presiserer agendaen Washington går videre med over hele kontinentet.
Her mener Deloitte at å tilrettelegge for den digitale transformasjonen kjent som den fjerde industrielle revolusjonen ville kreve at afrikanske nasjoner må løsne på gruvebestemmelser som er ment å beskytte menneskerettighetene og miljøet.
Avisen beklaget at gruvesektoren forsinker investeringer i gruveutvidelse og stopper utviklingen av nye gruver, de fortsetter med å hevde at Afrika må bevege seg bort fra å håndheveregler og gå mot å levere verdi. Denne verdien ville bli bestemt av corporate America, og ikke nødvendigvis det afrikanske folket.
Jeremy Loffredo mener at denne tankegangen satte dagsorden for US Africa Leaders Summit i desember og skriver:
Der presenterte USAs utenriksminister Antony Blinken et memorandum of understanding til DRCs utenriksminister Christophe Lutundula og Zambias utenriksminister Stanley Kakubo. Avtalen, ifølge Blinken, «åpnet døren for amerikanske og likesinnede investeringer» i de respektive lands enorme «grønne» mineralrikdom, med henvisning til massive forekomster av nikkel, kobolt og kobber.
DRC (Kongo) produserer mer enn 70 prosent av verdens kobolt mens Zambia er verdens sjette største kobberprodusent, den nest største koboltprodusent i Afrika.
Det «grønne skiftet» vil øke den globale etterspørselen etter kritiske mineraler i løpet av de neste tiårene, og på den måten kan man pakke plyndringen av Afrikas rikdom inn i en pen grønn pakke.
Det vi allerede veit er at barn, barnearbeidere, blir nå grovt utnyttet i gruvedriften og med denne «lempingen» av det lille regelverket som finnes vil denne utbyttinga og umenneskelige behandlingen bare øke, men nå med en «klimaprofil».
Jeremy Loffredo viser til bøkene til Siddhartha Kara, en akademiker og forfatter av fire mye roste bøker som avslører virksomheten med menneskesmugling og slaveri i Afrika. Kara har tilbrakt flere år på landsbygda i Kongo for å dokumentere de mest grufulle, og stort sett skjulte misbruk av amerikanske multinasjonale forsyningskjeder og gruvedrift.
Kara bemerket til The Grayzone at avtalene som ble inngått på det amerikanske Afrika-toppmøtet «vil bety mer etterspørsel etter mineraler brukt i elbiler, noe som fører til mer utnyttelse, misbruk og elendighet for kvinnene, barna og mennene som tar verdens kobolt ut av skitten i DR Kongo.»
Det amerikanske Afrika-toppmøtet avsluttet med et arrangement kalt «The Deal Room» der industriledere annonserte og feiret vellykkede avtaler. Blant bedriftslederne som dukket opp i «Deal Room» var Josh Goldman fra KoBold Metals.
Josh Goldman kommer fra den Bill Gates-støttede KoBold Metals. KoBold Metals er et nytt teknologigruveselskap grunnlagt av Microsofts Bill Gates og støttet av Amazons Jeff Bezos og Virgins Richard Branson. Selskapet er avhengig av kunstig intelligens og avanserte bildesystemer for å finne og utvinne mineralforekomster av sjeldne jordarter som andre gruvegiganter har savnet.
Ifølge journalist Jeremy Loffredo sa bla Goldmann under dette arrangementet:
Vår jobb i KoBold er å finne opp bedre måter å finne metallene for å elektrifisere verdensøkonomien. Kobber, kobolt, nikkel og litium. Vi jobber med å oppdage forekomstene som vil bli neste generasjon gruver og produsere materialene vi trenger for å unngå katastrofale klimaendringer.
J. Loffredo fortsetter med dette:
Hvor mange sjeldne jordartsmineraler har dette Gates, Bezos, Branson-selskapet som mål å utvinne og eie? Alle sammen, faktisk.
KoBold-nettstedet sier åpent at selskapet har som mål å sikre kontroll over «alle verdens reserver av nikkel, kobolt, litium og kobber.»
Goldman fortalte om et nytt gruveprosjekt i Zambia i konferansens «Deal Room»:
«Jeg er her for å kunngjøre den største investeringen hittil i selskapets historie. En investering for å eie, utvikle og utforske. Zambia er et sted der lovene støtter investeringer og hvor regjeringen støtter vår investering med handlinger som er transparente og rettferdige og raske, sa Goldman.
Ifølge World Economic Forum vil amerikanske multinasjonale selskaper som Microsoft, Amazon, Tesla og Google innen 2030 kreve 17 ganger flere sjeldne jordmetaller for å drive vestlige forbrukeres smarte enheter og elbiler for den kommende grønne revolusjonen.
Den grønne revolusjonen er avhengig av en rekke mineraler og metaller som ikke finnes i områder USA har hatt kontroll over så nå må USA i større grad kaste sitt blikk på Afrika.
Avtalene for utbytting av Afrikas arbeidere og metaller ble inngått på US -Africa summit.