oss 100 kroner!
I en artikkel 30. desember 2022 skriver det britiske økonomitidsskriftet The Economist:
In 2022 Russia kept the economic show on the road
Utgangspunktet var dårlig. I dagene og ukene etter invasjonen 24. februar 2022 falt rubelen som en stein og skarer av utenlandske selskaper forlot landet. De massive sanksjonene virket – en stund.
Men russisk økonomi kom seg overraskende fort på sporet igjen, skriver The Economist.
To hovedårsaker forklarer hvorfor Russlands nedtur har vist seg grunnere enn forventet: politikk og handel. I de første dagene av invasjonen overbeviste de raske handlingene fra sentralbanken og regulatorer vanlige russere om at de mente alvor med å takle økende inflasjon. Inflasjonsforventningene, etter å ha hoppet opp, gikk ned igjen. Høyere renter oppmuntret publikum til å returnere penger som de hadde tatt ut fra bankkontoene sine i de første dagene av covid-19-pandemien, og forhindret en finanskrise.
Sanksjonene har vært tøffe, men det meste av 2022 var det få restriksjoner på salg av hydrokarboner (det er nå i endring). Så langt i år har Russland hatt et overskudd på driftsbalansen på over 220 milliarder dollar, det dobbelte av nivået året før.
Utenlandske valutareserver har bidratt til å finansiere import. Mange vestlige firmaer har sluttet å selge sine varer og tjenester til Russland. Men selskaper i andre deler av verden er bare så glade for å hjelpe – Kina har for eksempel trappet opp. Tyrkia ser ut til å ha blitt en omvei for vestlige selskaper som ønsker å unngå sanksjoner. Russisk import har kommet seg langt etter et kraftig fall i vår.
I november hadde The Economist ei forside som sier mer enn tusen ord. Det europeiske kontinentet frosset ned og med teksten: FROZEN OUT – How the world is leaving Europe behind.
Europa står overfor et vedvarende krise innen energi og geopolitikk
The Economist mener at den kommende energikrisa i Europa kommer til å bli langt alvorligere enn noe vi har sett til nå og at den vil sette kontinentets samhold og dets allianse med USA på prøve. Og i mellomtida vil langt flere europeere fryse i hjel eller dø av sjukdommer de kommer til å få i kulda ifølge beregninger tidsskriftet har fått gjort.
Ikke la deg lure av strømmen av gode nyheter fra Europa de siste ukene. Energiprisene er nede etter sommeren og godt vær gjør at gasslageret er nesten fullt. Men energikrisen utgjør fortsatt farer. Gassprisene er seks ganger høyere enn det langsiktige gjennomsnittet. Den 22. november truet Russland med å strupe den siste operative rørledningen til Europa, selv om missilangrep forårsaket nødstrømbrudd over hele Ukraina. Europas gasslagre må fylles igjen i 2023, denne gangen uten russisk gass overhodet.
Vår modellering antyder at en 10 % økning i reelle energipriser i en normal vinter er assosiert med en 0,6 % økning i dødsfall. Derfor kan energikrisa i år føre til over 100 000 ekstra dødsfall blant eldre over hele Europa.
High fuel prices could kill more Europeans than fighting in Ukraine
Her er prognosene for energiprisene i Europa. Legg merke til at Ungarn med sin holdning til sanksjonene kommer dramatisk mye bedre ut.
Tidsskriftet har gjort en prognose som viser at langt flere europeere vil dø den kommende vinteren enn vanlig, og da tenker de ikke på vaksineskadene, men på folk som dør av frost og sjukdom som skyldes kulde.
Fire hovedfaktorer påvirker hvor mange mennesker som vil dø i Europa (utenfor Ukraina) denne vinteren. De to enkleste er alvorlighetsgraden av influensasesongen og temperaturene. Kulde hjelper virus. Det hemmer immunforsvaret, lar patogener overleve lenger når de er i luftea og fører til at folk samles innendørs. I tillegg, når kroppens temperatur faller, blir blodet tykkere og trykket øker, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag. Irriterte luftveier kan også hindre pusten. I Storbritannia er ukentlige dødsrater av kardiovaskulære årsaker 26 % høyere om vinteren enn om sommeren. Dødelighet som skyldes luftveissykdommer er 76 % høyere. Disse dødsfallene skjer oftest blant de gamle. Over hele Europa dør 28 % flere mennesker på minst 80 år – som står for 49 % av den totale dødeligheten – i de kaldeste månedene enn i de varmeste.
Overraskende nok er gapet i sesongmessige dødsrater større i varme land enn i kalde. I Portugal dør 36 % flere mennesker per uke om vinteren enn om sommeren, mens i Finland bare 13 % flere gjør det. Kaldere land har bedre oppvarming og isolasjon. De har også en tendens til å være rikere og har relativt unge befolkninger. Men når du sammenligner temperaturer innenfor land i stedet for mellom dem, bekrefter dataene at kulde dreper. I gjennomsnitt, i en vinter som er 1°C kaldere enn normalt for et gitt land, så dør 1,2 % flere mennesker.
