Det som skjer i Ukraina-debatten nå, er forståelig på evolusjonspsykologisk grunnlag.
Menneskene er, som sjimpansene, primater. Gjennom titusener av generasjoner har menneskene utvikla flokkmentalitet. Gjennom det aller meste av denne historien levde vi i små flokker av jegere og sankere.
De som ikke fulgte flokkens ønsker, fikk i mindre grad etterkommere som overlevde. Derfor i er vi i dag i gjennomsnitt «hardkodet» i hjernen til å følge det som de dominante i flokken vil til enhver tid.
Primatene som nå vil ha Norge til å sende mer våpen til Kiev-regimet følger flokkinstinktet. Argumentasjon og analyse er erstatta av følelsesutbrudd og demonisering av dissidenter som potensielle «landssvikere» – til og med i Klassekampen, og fra ledersjiktet i Rødt. Og dette er altså et parti som har programfesta at Norge ikke skal sende våpen til land i krig.
Fra deres side har vi ikke lenger en edruelig politisk diskusjon.
I et primat-hierarki vil de som er lenger ned både slåss (og intrigere) for å sikre sin posisjon eller å klatre, og de vil underordne seg når det er opportunt.
Mens det mindretall som deltar lite i dette spillet, i mindre grad får etterkommere, og da slike som overlever.
Noe mer enn dette trengs ikke for at flokkmentalitet vinner fram i den genetiske utviklinga gjennom tusener av generasjoner.
Konformitet (flokkmentalitet) er hardkodet i oss. Like hardt medfødt som at vi synes at avføring lukter vondt, og at små barn er søte. Eller at sjalusi og forelskelse er svært sterke følelser.
Ikke noe av dette trenger vi å bli «opplært» til. Det er innebygget i oss.
Innsikt i dette er svært nyttig, da vi da i større grad kan motvirke vår tilbøyelighet til å følge flokken der dette er samfunnsmessig skadelig. Som i Ukraina-diskusjonen.
Dette er et debattinnlegg.