oss 100 kroner!
Mange registrerte at forfatteren Jan Kjærstad onsdag 11. januar (i Aftenposten) fikk trykt «Et åpent brev til statsministeren» med en rekke kritiske spørsmål til Gahr Støre om norsk energipolitikk (vedlegges). På lørdag svarte Gahr Støre (vedlegges også). I en merknad på nettet, skrev Kjærstad at Støre egentlig ikke besvarte noen av hans spørsmål.
Av Odd Handegård.
Det Støre i realiteten gjorde, var å gjenta den samme irrelevante virkelighetsbeskrivelsen han formulerte like føl jul og i nyttårstalen. Det vrimler med gode generelle kommentarer på nettet. Mine kommentarer er konkrete og går direkte på Støres tekst.
1. Først en slags konklusjon: Det framgår av punktene nedenfor at Støre igjen har skrevet en lang artikkel der det meste er reint oppspinn. Han beskriver virkeligheten i Norge og verden der omtrent ingenting stemmer. Hvordan er det mulig for en norsk statsminister i uke etter uke, i måned etter måned og i halvår etter halvår, å servere utelukkende usannheter om det norske energisystemet? Hvorfor er det nesten taust i Stortinget, og hvorfor er det bare jubel for Støre i norsk presse (bortsett fra enkelte leserinnlegg)? Hvor er det norske demokratiet?
2. Støre starter igjen med Ukraina, der han ikke bare konstaterer at Russland har gått til krig mot Ukraina, men at president Putin også har gått til «energikrig mot Europa» og at «konsekvensen var og er høye strømpriser». Og Støre kopler denne påstanden sammen med en påstand om at «i Europa henger prisene på (all) energi sammen» – uten at påstanden problematiseres. Realitetene er selvfølgelig at de norske kraftproblemene startet lenge før Ukraina-konflikten, og at det felles «liberaliserte» EU-markedet for vannkraft, kull og gass snarest må endres.
3. Støres neste spørsmål: «Er vi ikke selvforsynte» med strøm i Norge? Nei, svarer han, ikke alle år. «Kraftforsyningen er «væravhengig», skriver han. «I 2021 og 2022 har vi hatt lange perioder med lite nedbør og lav fyllingsgrad i vannmagasinene – da måtte vi trekke på kraft fra nabolandene». I tillegg hevdet Støre at de norske kraftverkene bare kan lagre halvparten av den krafta vi bruker. Derfor kan vi ikke vedta at «kraftselskapene skal holde vannmagasinene fulle». Kommentarer under neste punkt.
4. Pkt. 3 er kjernen i regjeringens misforståelser. Den norske kraftbransjen er i realiteten slik organisert at det aldri vil bli «tørrår» i Norge, selv om nedbøren normalt varierer en god del. Blir det fare for underskudd et år enkelte steder, er årsaken alltid at kraftselskapene eksporterer mer kraft enn vårt overskudd. Men selv om bransjen eksportere for mye, er det alltid noe vann i norske magasiner – i tillegg har vi flere flerårsmagasin med reservekraft. – Støres «opplysning» om at det var «lite nedbør og lav fyllingsgrad» de to siste årene stemmer ikke: I 2021 var nettoeksporten 17.4 TWh og i 2022: 12.2 TWh. Vi hadde ikke spesielt lite nedbør i året som helhet. Vi har en kraftbransje og en regjering som ikke gjorde jobben sin. Og det siste punktet ovenfor til Støre at det er umulig for regjeringen å administrere 1700 norske kraftanlegg sier mer om regjeringens mangel på handlekraft enn om energisituasjonen i Norge.
5. Støres alternativer til (overdreven) kraftutveksling: Vi har to alternativer: «Enten vedta rasjonering ved kraftmangel, eller bygge opp store kraftreserver» til bruk i angivelige «tørrår». Men «tørrår» har vi altså ikke – vi har bare myndigheter som ikke er interessert i å styre kraftsystemet og norsk forsyningssikkerhet, men i å eksportere mest mulig strøm til de markeder som betaler best.
6. Støre skriver så at «i år og i fjor bruker vi over 70 milliarder kroner for å avlaste husholdningenes regninger». Det er ganske ufattelig at Støre tør å kalle halvparten av det beløpet kraftnæringen stjeler fra husholdningene i form av økt strømpris for «strømstøtte».
7. Støres «løsning»: Han vil (overraskende nok?) tilbake til «en situasjon der vi har lave og stabile priser». «Løsningen er mer kraft» (særlig vindkraft på land). Dette primitive forslaget er altså Støres visjon. – Men alle skjønner jo at mer ustabil vindkraft som bygges i Norge, betyr mer eksport av stabil vannkraft til EU, med den liberaliserte markedsorganisasjonen Ap og Høyre insisterer på å opprettholde. Det er husstandene som skal bruke det meste av den ustabile vindkrafta. Blir det så mye vindkraft som Støre planlegger, er faren virkelig overveldende for at rasjonering og utkoplinger blir et permanent trekk ved det norske energisystemet.
8. Avslutningsvis spør Støre: «Hvis vi kutter utveksling med andre land, kan vi da være trygge på at de ikke kutter utvekslingen med oss»? Dette har lenge vært et mye brukt argument av politikerne i Ap, men argumentet henger ikke på greip: Selv om vi skulle eksportere halvparten av vår fornybare energi, betyr eksporten ingenting for kraftsituasjonen i EU. 60 -70-80 TWh betyr mye i lille Norge, men ingenting i Europa som bruker ca. 3.500 TWh fornybar energi. Et effektivt bidrag fra Norge er selvfølgelig gass og olje – 1.100 TWh gass og nesten like mye olje i fjor.
Som skrevet innledningsvis: Det er ufattelig at Støre tør å kjøre sin meningsløse energipolitikk. Når han gjør det han gjør, har det trolig sammenheng med at han og regjeringen (og Høyre og energibransjen) har helt andre målsettinger med energipolitikken enn det «grønne skiftet» – det lukter tilpasning til EU lang vei.
Kjærstads artikkel:
Skal strømprisene bli Arbeiderpartiets undergang?
Støres svar:
