oss 100 kroner!
De som har fulgt med en stund vil vite at koronakrisa ble forberedt omtrent et halvt år i forveien av WHO, Bill & Melinda Gates Foundation etc. Det ble kalt Event 201 og var en såkalt scenarioøvelse der deltakerne skulle snakke seg gjennom hva verdens politikere og byråkrater burde og skulle foreta seg i den kommende pandemien.
De kom fram til anbefalinger som er påfallende og mistenkelig lik de tiltakene som ble satt i verk.
Event 201
Denne øvelsen ble organisert av The Johns Hopkins Center for Health Security, World Economic Forum og Bill & Melinda Gates Foundation. I punkt 7 i anbefalingene heter det:
«Regjeringer vil trenge å samarbeide med tradisjonelle og sosiale medieselskaper for å undersøke og utvikle kjappe tilnærminger for å motvirke feilinformasjon. Dette vil kreve å utvikle evnen til å oversvømme medier med rask, nøyaktig og konsekvent informasjon. Offentlige helsemyndigheter bør samarbeide med private selskaper og pålitelige samfunnsledere. slik som ledere av trossamfunn for å fremme faktainformasjon til ansatte og innbyggere. Pålitelige, innflytelsesrike selskaper i privat sektor bør skape kapasitet til raskt og pålitelig å øke offentlig kommunikasjon, håndtere rykter og feilinformasjon og forsterke pålitelig informasjon for å støtte offentlig formidling. Nasjonale offentlige helsebyråer bør jobbe i nært samarbeid med WHO for å skape evnen til raskt å utvikle og publisere konsistente helsemeldinger. For sin del bør medieselskaper forplikte seg til å sikre at autoritative meldinger blir prioritert og at falske meldinger undertrykkes, inkludert ved bruk av teknologi.» (Vår uth. red.)
Vi gjentar for å gni det inn: WHO, World Economic Forum og Bill & Melinda Gates Foundation ga marsjordre til pressa alt i september 2019 om at ved en kommende pandemi «bør medieselskaper forplikte seg til å sikre at autoritative meldinger blir prioritert og at falske meldinger undertrykkes, inkludert ved bruk av teknologi.«
Denne gangen er tittelen:
Catastrophic Contagion
Tittelen «Katastrofal smittespredning» er naturligvis valgt for å fortsette politikken med å spre frykt for å gjøre folk villige til å gi opp rettigheter i stor skala, slik de jo lyktes med forrige gang.
Vi siterer fra deres egen presentasjon:
Johns Hopkins Center for Health Security, i samarbeid med WHO og Bill & Melinda Gates Foundation, gjennomførte Catastrophic Contagion, en pandemisk skrivebordsøvelse på Grand Challenges årsmøte i Brussel, Belgia, 23. oktober 2022.
Den ekstraordinære deltakergruppen besto av 10 nåværende og tidligere helseministre og høytstående offentlige helsetjenestemenn fra Senegal, Rwanda, Nigeria, Angola, Liberia, Singapore, India, Tyskland, samt Bill Gates, medformann for Bill & Melinda Gates Fundament.
Øvelsen simulerte en serie WHO-rådgivningsmøter for nødhelse som tok for seg en fiktiv pandemi i nær fremtid. Deltakerne kjempet med hvordan de skulle reagere på en epidemi lokalisert i en del av verden som deretter spredte seg raskt, og ble en pandemi med høyere dødelighet enn COVID-19 og uforholdsmessig høy påvirkning på barn og unge.
Deltakerne ble utfordret til å ta presserende politiske beslutninger med begrenset informasjon i møte med usikkerhet. Hvert problem og valg hadde alvorlige helsemessige, økonomiske og sosiale konsekvenser.
Våre lesere kan kanskje hjelpe oss med å bore djupere i denne materien?
Det ligger et viktig signal i denne teksten: barn og unge! Det er barn og unge som er målet denne gangen. Og de skal da naturligvis utsettes formassiv tvangsvaksinering når vi kommer så langt – hvis erfaringene fra covid kan brukes som mal.
Anbefalingene: Mer makt til oss
I oppsummeringa fra skrivebordsøvelsen kommer gruppa med følgende anbefalinger: (våre uthevinger)
Land bør etablere et globalt nettverk av profesjonelle folkehelseledere som kan jobbe sammen for å forbedre epidemiens beredskap og respons og strebe for konsensus om vitenskapelige spørsmål i forkant av neste store utbrudd. Det finnes ikke noe eksisterende verdensomspennende profesjonelt nettverk av folkehelseberedskaps- og responsledere som kan jobbe sammen mellom og under epidemier for å bedre forberede alle land og gi gjensidig hjelp og deling av beste praksis under alvorlige epidemier. Etablering av et internasjonalt nettverk av nasjonale folkehelseledere, i tråd med det profesjonaliserte «Pandemic Corps» som refereres til i vår øvelse, kan i vesentlig grad hjelpe land med å redde liv og levebrød under store epidemier og komme seg raskere. Politiske ledere, som er betrodd å holde sine innbyggere trygge, kan dra nytte av konsensussyn som tilbys av en slik gruppe, i stedet for å måtte ta improviserte politiske beslutninger med høy konsekvens når liv står på spill under farlige utbrudd.
Land bør prioritere innsats for å øke tilliten til myndigheter og folkehelse; forbedre folkehelsekommunikasjonsinnsatsen; øke motstandskraften til populasjoner overfor villedende informasjon; og redusere spredningen av skadelig feilinformasjon. I fremtidige pandemier bør vi fortsette å forvente enda flere store forstyrrelser fra feilinformasjon og desinformasjon. WHO kan være en global pålitelig kilde, og den kan dele vitenskap og folkehelseinformasjon bredt, men vi bør ikke forvente at den alene skal bekjempe eller stoppe spredningen av denne feil- og desinformasjonen. Land må samarbeide for å forutse denne trusselen og forberede seg på å bekjempe den med sine egne lover og prosedyrer. På samme måte som mange typer økonomiske og samfunnsmessige skader kan forutses og gjøres rede for i pandemiske beredskapsplaner, kan forutsigbare falske eller villedende helsemeldinger også gjøres. Å samordne måter å håndtere dette fenomenet på på nasjonalt nivå i forkant av neste pandemi vil være avgjørende for å redde liv.
WHOs medlemsland bør styrke internasjonale systemer for deling og tildeling av knappe folkehelseressurser. Banebrytende globale samarbeid, som ACT-Accelerator og COVAX, ble lansert under COVID-19-pandemien. Imidlertid mangler folkehelseledere fortsatt tillit til dagens tilnærminger for rettferdig tildeling av medisinske mottiltak under en fremtidig pandemi. Selv om det var en global forpliktelse rundt egenkapital for alle land, vil implementering av rettferdig fordeling fortsette å være svært vanskelig i fremtiden, spesielt hvis det er praktiske utfordringer og spesielle krav som kjøling eller IV-administrasjon. Å gi alle regioner i verden mulighet til å redde liv under en pandemi vil øke rettferdig tilgang til livreddende behandlinger og vaksiner. Derfor må vi bygge opp produksjons-, distribusjons- og administrasjonskapasiteter rundt om i verden, med spesiell oppmerksomhet til land med dårlig infrastruktur. Dette bør skje nå, i stedet for under en voksende pandemi.
Det er klart fra Catastrophic Contagion at selv etter den forferdelige virkningen av COVID-19, må det gjøres mer beredskapsarbeid, nye beslutninger må tas og ekstra ressurser settes inn. Vi må utvide grensene for vår evne til å svare.
Legg merke til at de ønsker å slå enda hardere ned på kritikk av tiltakene og kritikk av narrativene og at de ber om lovgiving og statlige tvangstiltak for å sørge for dette. Overraskende nok nevner de ikke WHOs forslag til endring av «grunnloven» sin med sikte på å bli verdens «pandemiregjering». Det er neppe falsk beskjedenhet, men kanskje mer et forsøk på ikke å vekke sovende hunder.
Tynt med dokumentasjon – svakere representasjon
Det som til nå er publisert fra «Catastrophic Contagion» er tynne saker. Det er ikke godt å vite helt hva de har lagt til grunn eller rekkevidden i hva de anbefaler. Vårt inntrykk er også at det er mye tynnere representasjon denne gangen enn forrige gang.
