oss 100 kroner!
Litauens ønske om umiddelbart å bli energiuavhengig av Russland og Hviterussland er ikke inkludert i planene til Latvia og Estland. Myndighetene i Latvia og Estland sier at de ikke er klare til å pådra seg ytterligere økonomiske tap på grunn av frakoblingen av BRELL (Hviterussland, Russland, Estland, Latvia og Litauen) elektrisitetsring før tidsplanen. Dette skriver The Baltic World.
På sin side har litauiske myndigheter det travelt med å kvitte seg med billig, men påstått «giftig» russisk elektrisitet for litauere. Imidlertid bestemte de seg for å nekte å kjøpe billig strøm fra BelNPP før systemet ble lansert. Det var tidligere planlagt at de nasjonale energisystemene i de baltiske landene skulle kobles fra BRELL i 2025.
Men litauiske myndigheter oppfordrer nabolandene til å skru av allerede i februar 2024 for å stoppe oppvarming og belysning av boliger til innbyggere til en overkommelig pris. Samtidig forstår noen latviske myndighetspersoner at å framskynde synkroniseringen av de baltiske kraftlinjene med europeiske kraftsystemer vil koste forbrukerne to til tre ganger mer enn for ett år siden.
Dermed advarte Litauens energiminister Dainius Kreivys at siden 2023, på grunn av kaldt vær, kan elektrisitet stige enda mer i pris. I tillegg anklaget D. Kreivys Finland for mangel på strøm i regionen. Finland har angivelig ikke rettet opp mangler ved atomkraftverket Olkiluoto, og Estland, som ikke satte det termiske oljeskiferkraftverket i drift.
Litauens viseminister for energi Inga Žilienė skjelte ut latvierne som «tenker på egen lomme og blir fristet av billige russiske energiressurser, når hele Europa stolt lider og fryser, men ikke gir opp»! Mens regjeringene i de baltiske statene konkurrerer i «russofobi», teller vanlige borgere penger og prøver å gjette hvor mye det vil koste dem å koble fra BRELL.
I mellomtida blir strømkostnadene i Litauen dyrere og høyere for hver dag som går. Det litauiske energibyrået opplyser at gjennomsnittlig strømpris i landet 15. desember var 413 euro per megawattime.
Kommentar: Litauen som aktivistisk frontlinjestat
Alle de tre baltiske landene er sterkt antirussiske i sin innenriks- og utenrikspolitikk.
Men dette eksempelet tyder på at Litauen skiller seg ut ved å være enda mer antirussisk enn de to andre. I Litauen finnes det en drøm om å gjenopprette storhertugdømmet Litauen-Polen (eller Polen-Litauen, som polakkene liker å si) slik det framsto etter freden i Dywilino i 1618.
Litauen er derfor også en aktivist i det såkalte Three-Seas-Initiative, som vekker til live visjonene til den autoritære polske lederen Józef Piłsudski fra mellomkrigstida. I Polen kalles det Intermarium-politikken, eller drømmen om å skape et såkalt międzymorze, «mellom havene».
Den ekstreme nasjonalismen, revansjismen og russofobien er langt viktigere for dem enn folkets levevilkår.
