oss 100 kroner!
Det britiske magasinet The Economist har intervjuet Valery Zaluzhny, sjefen for Ukrainas væpnede styrker.
General Zaluzhny har få illusjoner om hva han står overfor den kommende vinteren:
«Akkurat som i [den andre verdenskrig] … et sted bak Ural forbereder de nye ressurser,» sier general Zaluzhny, med henvisning til den sovjetiske beslutningen om å flytte forsvarsindustrien østover, utenfor rekkevidden til nazistiske bombefly. «De er 100% forberedt.» Et stort russisk angrep kan komme «i februar, i beste fall i mars og i verste fall i slutten av januar», sier han. Og det kan komme hvor som helst, advarer han: i Donbas, der herr Putin er ivrig etter å erobre resten av Donetsk-provinsen; i sør, mot byen Dnipro; selv mot Kiev. Faktisk er et nytt angrep på hovedstaden uunngåelig, sier han: «Jeg er ikke i tvil om at de vil ha en ny omgang om Kiev.»
Ekstrem kravliste
Tidsskriftet fortsetter:
General Zaluzhny, som bygger opp et nytt hærkorps, ruller ut ei ønskeliste. «Jeg vet at jeg kan slå denne fienden,» sier han. «Men jeg trenger ressurser. Jeg trenger 300 stridsvogner, 600-700 IFV-er [infanterikampkjøretøyer], 500 haubitsere.»
Det økte arsenalet han søker er større enn de totale panserstyrkene til de fleste europeiske hærer.
Hvis man noen gang hadde vært i tvil om at dette er NATOs krig mot Russland, burde skjellene falle fra ens øyne nå. Den hæren som Zaluzhny er den formelle militære lederen for er NATOs største og best utrustede europeiske armé. Og den forbruker NATOs våpen så fort at NATO knapt har kapasitet til å fylle opp etter hvert som det russiske artilleriet reduserer våpnene til skrapjern.
The Economist påpeker at givere av våpen har gått tom for stort sett alt: Den 6. desember gikk den amerikanske kongressen i prinsippet med på å la Pentagon kjøpe 864 000 runder med 155 mm artillerigranater, mer enn 12 000 GPS-styrte Excalibur-granater og 106 000 GPS-styrte GMLRS-raketter for HIMARS – teoretisk nok til å opprettholde dagens skyting fra Ukrainas side i fem måneder uten stopp. Men dette skal produseres over en årrekke, det kommer ikke tidsnok til en våroffensiv.
Ikke klar for «Mannerheim-talen» ennå
Det går fram av kommentarene til The Economist at tidsskriftet ser den dystre undertonen, sett fra NATOs side. Det blir ingen seier over Russland, tvert i mot:
Privat innrømmer imidlertid ukrainske og vestlige tjenestemenn at det kan bli andre utfall. «Vi kan og bør ta mye mer territorium,» insisterer general Zaluzhny. Men han erkjenner at muligheten for at russiske fremskritt kan vise seg sterkere enn forventet, eller ukrainske svakere, ved å si: «Det er ennå ikke på tide å appellere til ukrainske soldater på den måten Mannerheim appellerte til finske soldater.» Han sikter til en tale som Finlands øverste general holdt til troppene i 1940 etter en hard fredsavtale som avstod land til Sovjetunionen.
Baron Carl Gustaf Emil Mannerheim var militær leder for de hvite styrkene i den finske borgerkrigen i 1918, regent over Finland i 1918–19, øverstkommanderende for den finske hæren under Vinterkrigen og fortsettelseskrigen 1939–45. Han var finsk president 1944–46.
Det er betegnende at The Economist minner om denne talen og antyder at det kan bli Zaluzhnys tur til å holde en tilsvarende tale.
Situasjonen på slagmarka
Til tross for de begeistrede seiersmeldingene i vestlige medier går det svært dårlig på slagmarka i Ukraina. Det er helt opplagt at det er umulig for NATO/Ukraina å beseire Russland med konvensjonelle midler. Vi har advart mot denne krigen siden 2014 og var også imot den da den ble utvidet gjennom Russlands invasjon 24. februar 2022. Vi har pekt på at det kunne ha vært mulig for Ukraina å få en forhandlingsløsning i mars/april i år gjennom de skissene som lå på bordet under forhandlingene i Istanbul. Storbritannia og USA blokkerte en forhandlingsløsning. Hadde Ukraina grepet den sjansen ville landet vært spart for tapet hundretusen liv eller mer og enorme materielle tap. Det territorielle tapet ville også ha blitt mindre enn slik det ser ut nå.
Etter at frontlinjene har ligget omtrent stille etter at de russiske styrkene trakk seg tilbake fra Kharkiv og Kherson er det nå tydelige tegn på at Ukraina ikke klarer å holde stillingene ved Bakhmut og andre byer i øst. Dette er en artillerikrig der Russland fyrer av kanskje ti ganger så mange granater som de ukrainske styrkene. I en slik type krig er det vanligvis den parten som har den største ildstyrken som vinner.
Military Summary Channel følger situasjonen fra dag til dag og bruker informasjoner fra både vestlige, ukrainske og russiske kilder. Her er en situasjonsrapport fra 18. desember 2022 som bekrefter det dystre bildet sett fra Kievs side som framgår av intervjuet med Zaluzhny:
Dessverre ser det ut til at Washington og NATO vil fortsette å la ukrainere og vestlige soldater i ukrainske uniformer dø i hopetall framfor å komme fram til et kompromiss med Russland. Også de norske krigsentusiastene er fulle av slike illusjoner. Da går det slik det må gå.
