Rapport: Russland og Ukraina var foreløpig enige om fredsavtale i april

0
Tyrkias president Erdogan talte til delegasjonene fra Russland og Ukraina før forhandlingene i Istanbul

Boris Johnson ankom Kiev ikke lenge etter samtalene og ba Zelensky om ikke å forhandle med Russland, og sa at Vesten ikke var klar til å signere en avtale.

Av Dave DeCamp / Antiwar.com

Russiske og ukrainske tjenestemenn ble foreløpig enige om en potensiell fredsavtale under forhandlingene tilbake i april 2022, ifølge en utenriksartikkel i Foreign Affairs av Fiona Hill og Angela Stent som siterte tidligere amerikanske tjenestemenn.

I artikkelen står det: «Ifølge flere tidligere høytstående amerikanske tjenestemenn vi snakket med, i april 2022, så det ut til at russiske og ukrainske forhandlere foreløpig hadde blitt enige om konturene av et forhandlet, midlertidig forlik.»

Vilkårene for denne avtalen ville ha vært at Russland trakk seg tilbake til stillingene de hadde før invasjonen ble lansert 24. 02.22. Til gjengjeld ville Ukraina «love å ikke søke NATO-medlemskap og i stedet motta sikkerhets-garantier fra en rekke land».

Den foreløpige avtalen var et resultat av personlige fredssamtaler russiske og ukrainske tjenestemenn holdt i Istanbul i slutten av mars. Virtuelle samtaler gjenopptas etter møtet i Istanbul, men de to sidene klarte til slutt ikke å komme til en avtale.

En viktig faktor i den mislykkede, forhandlede avtalen, var press fra Vesten. Ifølge en rapport fra Ukrainska Pravda oppfordret den britiske statsministeren Boris Johnson Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky til å slutte å forhandle med Russland da han besøkte Kiev 9. april.

Ifølge rapporten fortalte Johnson Zelensky, at selv om Ukraina er klar til å signere noen avtaler om garantier med Putin, er ikke Kievs vestlige støttespillere det. Rapporten sa at Russland var klar for et møte mellom Putin og Zelensky om den potensielle fredsavtalen, men det ble mindre sannsynlig etter Johnsons besøk.

Johnson så ut til å bekrefte Ukrainska Pravda-rapporten da han i mai fortalte den franske presidenten Emmanuel Macron at han «oppfordret» Ukraina til ikke å forhandle under sitt besøk i Kiev. Den britiske lederen, som skal gå av i september, besøkte Kiev en siste gang som statsminister i august, og ba igjen ukrainerne om ikke å forhandle med Russland.

Ifølge Ukrainska Pravda var den andre faktoren som kuttet fredssamtalene, oppdagelsen av massakrerte sivile i Bucha og andre områder i nærheten av Kiev, som Russland trakk seg fra rundt den tiden forhandlingene ble holdt.

Russland kunngjorde etter Istanbul-samtalene i slutten av mars, at de «drastisk» reduserte militære operasjoner rundt Kiev og den nordlige byen Chernihiv. Da Russlands viseforsvarsminister Alexander Fomin kunngjorde planen sa han at Russland forventet «relevante viktige beslutninger vil bli tatt i Kiev og betingelsene for videre normalt arbeid vil bli opprettet».

Kunngjøringen ble etterfulgt av en russisk tilbaketrekning fra nord som ble fullført i begynnelsen av april. USA og dets vestlige allierte så på dette som en retrett og så det som en mulighet til å øke støtten til Ukraina og skade Russ-land. Mot slutten av april besøkte forsvarsminister Lloyd Austin Kiev, og etter turen sa han at Washingtons mål i krigen var å «svekke» Russland. I mai under-tegnet president Biden loven om bistand på 40 milliarder dollar til Ukraina.

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

For kilder:

Report: Russia, Ukraine Tentatively Agreed on Peace Deal in April – scheerpost.com

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.

Les vår kommentar fra 30. mars: Foran gjennombrudd i forhandlingene mellom Ukraina og Russland?

Forrige artikkelThe Kissinger Continuum: Den uautoriserte historien til World Economic Forums Young Global Leaders Program
Neste artikkelHvordan Frankrike underutvikler Afrika
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).