oss 100 kroner!
Dette er litt pinlig for å være ærlig, men det må sies. Til alle barn der ute, på vegne av alle voksne her på planeten jorden, i denne tiden av intens forvirring …
Av Lucy Davies, 4. desember 2022, Off-Guardian.
Unnskyld.
Beklager at vi fortalte dere at det var farlig å synge.
Beklager at vi fikk dere til å stå i bøyler i skolegården, slik at du ikke kunne gå i nærheten av noen.
Beklager at vi låste huskene dine sammen.
Beklager at vi lærte deg at menneskekropper ikke er i stand til å bekjempe et virus uten bruk av rare kunstig intelligens-ting og det vi nå vet er utrolig farlige kjemikalier som ikke engang fungerer.
Beklager at vi teipet lekene i supermarkedet med varselteip.
Beklager at vi kastet ansvaret for helse i alderdommen over på deg, på den mest misforståtte måten.
Beklager at vi innkapslet deg i pleksiglassbur når du skulle prøve nye sko.
Beklager at vi dyttet pinner dekket av kreftfremkallende kjemikalier opp i nesen din.
Beklager at vi isolerte deg fra vennene dine.
Beklager at vi gjorde deg redd for å gå i nærheten av andre mennesker.
Beklager at vi fortalte deg at «ingen symptomer» var et symptom på en sykdom uten symptomer.
Beklager at vi gjemte ansiktene våre bak et hav av blå plast og spraglete jålemasker, og etterlot deg ingenting annet enn uttrykksløse øyne å kommunisere med og lære av.
Beklager at vi skjulte smilene dine og begrenset din naturlige måte å puste på.
Beklager at vi gjorde deg redd for din egen kropp.
Beklager at vi fortalte deg at det er ok å være annerledes og deretter fikk deg til å kopiere alle andre for ha et enklere liv.
Beklager at vi fortalte deg å stille spørsmål ved alt og deretter gjorde det vi ble fortalt uten spørsmål.
Beklager at vi fortalte deg å stå opp og si nei til mobbere, for så å la være og stå opp selv, men også mobbet folk som turte å stå opp mot mobberne.
Beklager at vi fortalte deg å si nei til eksperimentelle legemidler, så tvang vi deg ned mens vi injiserte dem i deg.
Beklager at vi rettferdiggjorde våre merkelige handlinger med mantraet «barn er motstandsdyktige», samtidig som vi ironisk nok skylder på dem for våre egne barndomstraumer.
Beklager at vi overbeviste oss selv om at alt var ok … og fortsatte som om ingenting skjedde.
Vi kunne bruke alle unnskyldningene i verden.
BBC MK-Ultra* oss. Den idiotiske galningen fra jungelen ba oss gjøre det. Vi var redde for hva naboene våre mente. Vi trodde ærlig talt at å gå en vei rundt Tesco ville redde verden. *(MK-Ultra, CIAs forskningsprogram fra 1953 til 1973, for påvirkning av personligheten, MKUltra – Wikipedia)
Vi leste ikke «vaksine»-innleggene. Eller biten på siden av boksen med blå masker som sier «disse maskene holder ikke virus ute». Vi trodde folk som bestakk oss med kebab og smultringer, brydde seg om vår helse.
Å få deg til å legge penger i en betalingsbeholder slik at vi ikke rørte den, før vi ga deg maten din. Jeg mener… Vi tenkte bare … Vel, kanskje vi ikke gjorde det.
Kanskje det er poenget. Kanskje det er det som må endres.
I rettferdighetens navn, vi har blitt sterkt indoktrinert gjennom hele livet. Men likevel.
Vi stolte på – blindt betrodde – de som aldri, aldri burde vært stolt på.
Jeg har alltid tenkt at en dag, når du er eldre, vil du sette deg ned med oss, se oss i øynene, og si: ‘Kom igjen da. Hvorfor?’ Jeg håper du gjør det. Fordi du fortjener en forklaring.
Du fortjener at det skal være en slags (unnskyld ordspillet) post-mortem. Du fortjener anerkjennelse.
I stedet for det som skjer for øyeblikket, som så vidt jeg kan se, minner om mannen jeg så her om dagen, hvis hund etterlot seg en betydelig strøm av diaré midt på fortauet: Han kikket på ytelsen, skjønte raskt at oppryddingsoperasjonen var hinsides ham, og fortsatte å gå – med betydelig lengre skritt og prøvde etter beste evne å legge ansiktet i noen nøytrale folder, men han så ut som en som tisset i svømmebassenget.
Bortsett fra at det ikke er hundeskitt på fortauet eller tiss i svømmebassenget. Implikasjonene er litt mer alvorlige enn som så; selv om jeg hater å si det, er det bare toppen av isfjellet når det gjelder skadeomfanget.
Det er så mye vi har kunnet lære av de siste årene.
Vi kunne unngå at historien gjentar seg i nær fremtid hvis vi hadde baller / øyne / vilje til å se, men vi velger nok en gang å se den andre veien for et enklere liv.
Mitt sinn plages til tider med raseri på grunn av den respektløsheten vi har vist din generasjon. Vår uvitende egoisme og mangel på ansvarlighet.
Du kjenner de skjemaene du må fylle ut på skolen. Endringen i atferd er forkledd som «refleksjon».
«Nå da, Toby. Synes du det var akseptabelt å google «hvordan skoler hjernevasker barn» når det var meningen at du skulle fargelegge regnbuepenisen på den ikke-binære, trippelvaksinerte, veganske, ukrainske klimaaktivisten?
«Ja, det gjør jeg.»
‘Feil svar Toby, prøv igjen’…
Jeg synes dere barn skal snu situasjonen mot oss voksne. Still oss noen vanskelige spørsmål.
Fordi det skjedde. Alle de hinsides rare, ulogiske, skadelige tingene skjedde faktisk i det virkelige liv.
og jeg, for hva det er verdt, beklager.
Det er en bok av Mattias Desmet, kalt ‘The Psychology of Totalitarianism’, som forklarer denne typen fenomener (dannelse av massepsykose) godt.
Det er snart også en annen bok (av meg), kalt ‘A Pandemic of Narcissistic Abuse’, som beskriver narsissistenes klassiske teknikker for tankekontroll, som alle har blitt brukt mye på verdens befolkning i mange år, og nådde en topp i 2020.
Vi lever i en psykologisk, åndelig og fysisk krig de fleste ikke engang er klar over at de er i. Vi har blitt herjet med til nær døden med disse psykologiske operasjonene, og vi gjorde syke ting.
Det er alle resonnementene jeg kan gi.
Jeg vil gjerne utdype litt mer om en av de kraftigste metodene for å forme oss til å bli villige og underdanige voksne mottakere av offentlige ordrer, uansett hvor barbariske de kan være.
Skolesystemet.
Min mening om disse statlige institusjonene er svært upopulær, selv om uavhengig forskning (jeg snakker med folk) antyder at mange flere enn du tror, i hemmelighet er enig.
(Jeg vil også si at 2 av mine 3 barn gikk på skole i noen år. Jeg gikk fullt ut gjennom skolesystemet og foreldrene mine var lærere. Jeg vet ikke helt hvordan jeg fikk til å bli som jeg er – faktisk gjør jeg det, men det er en annen historie – men mitt poeng er at jeg ikke ble født som dette og dømmer derfor ikke noen for å sende barna sine til skolen. Jeg vet det er en stor utløser til diskusjon, så ikke begynn, er alt jeg sier.)
Jeg tror at moderne skolegang er en innhegning for unge sinn.
Et trygt sted for de sinnene med uendelig potensial som skal kontrolleres, støpes og kanaliseres, med den hensikt å redusere risikoen for at de senere blir en trussel mot status quo: det moderne slavesystemet.
Læreplanen kommer ikke fra de snille lærerne. (Selv om jeg ikke kan anerkjenne den ene læreren i mine barns gamle skole, han ville ha hørt langt mer hjemme i feltet for produksjon av okser og storfe. Alle er dessverre ikke snille.)
Det kommer fra den korrupte regjeringen og de skyggefulle vesenene som kontrollerer dem.
Denne «makta som er» absolutt, kategorisk og uten skygge av tvil, vil ikke under noen omstendigheter at ditt utrolige, kraftige, kreative, intelligente, intuitive sinn, med sin uforutsigbare natur, skal få lov til å streife fritt.
Nei, for helvete.
Det de ønsker er statlige undersåtter.
Folk som ikke kan eller ikke tenker selv.
Folk til å gjøre sitt skitne arbeid for dem, når de hører oppfordringen til handling på den siste produserte fryktkrisen.
For å være egnet til formålet må du trenes i mange år i:
- Sette deg ned og hold kjeft.
- Å være redd for autoriteter.
- Å tro at det er galt å stille spørsmål eller stå opp mot autoriteter og vil bli straffet; det er derfor fåfengt.
- Å bli mobbet/ mobbe andre/ være vitne til mobbing; & følgelig tro at dette er en tilsynelatende normal del av sosialiseringen & derfor samfunnet.
- Normalisering av å måtte gjøre mange ting du ikke vil gjøre.
- Undertrykke følelsene dine.
- Å bli kontrollert til det punktet at du må be om tillatelse til selv grunnleggende menneskelige behov, som å gå på toalettet.
- Å ikke få lov til å uttrykke din individualitet.
- Å bli matet informasjon, og hvis du senere kan gulpe den opp riktig, får du en premie.
- Å være en del av en flokk, som automatisk er underdanig autoritet.
Dette er hva skolene er til for. (I tillegg til å skille familien og redusere et barns andel av kjærligheten.) Og bare se hvor godt det fungerte på min generasjon.
Det som skjedde i 2020 vil bli en advarende fortelling i fremtidens historiebøker. (Når skolene ikke lenger styres av psykopater, vil de derfor lære sannheten.)
Historier om hva som skjer når du blindt stoler på og ikke stiller spørsmål.
Så i tillegg til unnskyldningen er mitt poeng – spørsmålet. Vær så vennlig. Still spørsmål ved alt.
Fordi disse selvutnevnte ‘autoritetsfigurene som vet best’, vet virkelig ikke best, men har en veldig fasttømret ide om hvordan de vil at fremtiden din skal se ut.
De legger ikke skjul på det; Verdens økonomiske forum, Verdens helseorganisasjon m.fl. De legger alle ut sine planer i fullt synlig.
De manipulerer bare alle til å tro at det er en god idé. Eller egentlig en veldig dårlig idé, men noe vi ikke har kontroll over.
Men det er ikke deres fremtid. Det er ikke vår heller. Den er din. Og du har kontroll over den.
Ting kan snart virke som om de blir enda mer vanvittige (min spådom er en helvetes falsk larm om klima ‘vitenskap’ & forsøket på å innlede alle slags ‘smarte’ ‘løsninger’ & ‘sosialt ansvarlige’ reiser, mat og livsstilsbegrensninger. Altså, flere løgner, manipulasjon, mindre frihet, flere elektromagnetiske felt & derfor enda mer dritthelse.
Det & kanskje en atomkrig som bare skjer på TV … kanskje en ny pest kastet inn for godt formål. Hvem vet?
Uansett, stadig mer absurde manuskript av frykt, fare og akk og ve, som distraherer oss fra hva som egentlig skjer. De må stadig prøve hardere, etter hvert som flere ser gjennom det hele).
Men jeg vil forsikre deg om at det er en ny voksende bølge.
Det er en ny retning, bygget i stillhet bak kulissene, den venter i bakgrunnen til at verden skal være klar (dvs. når dagens systemer endelig ikke kan unnskyldes eller kan klamres til lenger).
Det blir allerede levd og nytes av mange.
Og selv om fangstsystemer vil fortsette å lokke folk inn, helt til deres siste åndedrag, er denne nye retningen, fri for frykt, kontroll, grådighet, manipulasjon, avmakt & produsert lidelse, tilgjengelig for alle som ønsker å finne den & er villig til å åpne sitt sinn (& hjerte; beklager sentimentaliteten, men dette er viktig.)
Så still spørsmål ved alt. Inkludert det jeg sier. Lytt og observer, og føl hvordan den sitter hos deg. Tren deg selv til å lytte, respektere og handle på den indre stemmen inni deg.
Ikke overlate ditt sinn, tro, makt og atferd til en ekstern kilde av noe slag, uansett hva noen sier.
Ikke stol på at de vet best bare fordi de sier at de gjør det.
La oss være en advarende fortelling.
Frigjør tankene dine og lytt til deg selv.
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
