oss 100 kroner!
Sosialisme del 2
Av Tollef Hovig.
Dette er del 2 i en serie på 5 artikler om sosialisme. Del 1 tar for seg sosialismens filosofiske grunnlag, del 2 tar for seg en alternativ filosofisk tilnærming, del 3 tar for seg kapitalismens bærende mekanisme, del 4 tar for seg kapitalismens nåværende utviklingstrekk og del 5 om bærende ideer for et framtidig samfunn, og politikk for å komme dit.
Vi så i forrige artikkel på tre fundamenter i sosialistisk filosofi, som alle hadde sitt opphav i religiøs tenking; dialektikk, ide-materie og faseinndeling. Marx hadde i tillegg til sine synspunkter på denne filosofiske horisonten, nye og mer interessante ideer. Denne artikkelen omhandler det, og ser på en utviklingsfilosofi bygget på naturens utviklingsprinsipper, framfor en filosofi bygget opp for å forsvare religionens plass.
Historieløs sosialisme
Marx’s sin filosofi har gått under navnet den historiske materialismen. Det interessante finner vi nettopp i den historiske delen. Han så på menneskenes utvikling i et historisk perspektiv. Dette historiske perspektivet ble veldig nedtonet hos hans etterfølgere; Lenin, Stalin, Mao med mange flere. Grunnen til det er åpenbar, de hadde behov for en filosofi som tilsa at en sosialistisk revolusjon kunne gjøres når som helst, mest mulig uavhengig av samfunnets historiske utviklingsnivå. De var avhengig av at sosialismen kunne oppstå fra jordbrukssamfunn. Da passet det religiøse bildet om kampen mellom det onde og det gode, mellom borgerskap og proletariat svært godt.
Romerne korsfestet de siste 5000 slavene fra Spartakusopprøret med passende avstand langs Via Appia fra Roma til Brindisi, kunne disse slavene ha gjennomført sosialisme om de hadde tatt makten? Jeg ser ikke annet svar på det enn nei. Sosialisme kan ikke innføres før den historiske situasjonen har modnet. En mer moderne versjon av historieløs sosialisme presenteres av SV, som ser ut til å mene at dannelsen av samvirker, borettslag og andre folkelige organisasjonsformer er sosialistisk i sitt vesen, og bare det er nok av dem blir det sosialisme.
Historie og utvikling
I den religiøse diskusjonen var spørsmålet om ideen eller materien var dominerende. Materien var et annet ord for naturen. Det nye ved Marx var at han omdefinerte naturen til også å omfatte menneskenes egen virksomhet. Vi lar ham forklare dette selv, i Teser om Feuerbach skriver han:
”Hovedmangelen ved all materialisme til nå – Feuerbachs medregnet – er at gjenstanden, virkeligheten, sanseligheten kun oppfattes i form av et objekt eller noe som betraktes; men ikke som menneskelig, sanselig virksomhet, praksis, ikke subjektivt. ……Feuerbach ønsker sanselige objekter, som er virkelig adskilt fra tankeobjektene; men han oppfatter ikke selve den menneskelige virksomhet, som tinglig virksomhet. Spørsmålet om den menneskelige tenking kan oppnå objektiv sannhet, er ikke et spørsmål om teori, men et praktisk spørsmål ….. Den materialistiske lære, det at menneskene er produkter av omgivelsene og oppdragelsen, å forandre menneske er altså produkt av endrede omgivelser og endret oppdragelse, glemmer at omgivelsene nettopp endres av menneskene og at oppdragerne selv må oppdras”. Marx utdyper dette i Den Tyske Ideologi: ” Historien er ikke annet enn rekken av de enkelte generasjoner som følger etter hverandre, hvor hver generasjon utnytter de materialer, kapitaler, produksjonskrefter som alle de forutgående generasjoner har gitt dem i arv, derfor fortsetter den, på den ene siden, overleverte virksomhet under helt endrede omgivelser, og på den annen side, modifiserer den de gamle omgivelser i kraft av en helt endret virksomhet,”
Konklusjonen var at menneskenes tidligere virksomhet, danner materielle rammer for menneskenes nåværende virksomhet. Dette var en ny type filosofi, som pekte ut over filosofiens religiøse rammer, som vi skal ta med oss videre.
En utviklingsfilosofi basert på naturens utviklingsformer
For å forstå hvordan naturen utvikler seg, er det naturlig å se på hvilke prinsipper Darwin, som beskrev naturens utvikling, la til grunn. I Darwins framstilling av endring, er individenes og artenes tilpasning til omgivelsene det sentrale. Hvis vi ser litt nærmere hva omgivelsene består av, er det andre individer og arter, men også endringer i fauna, vær og vind. Omgivelsene består også av jordas skiftende fysiske forutsetninger, geografiske og geologiske forhold, solas intensitet, jordas
helningsvinkel osv. Alt dette kan sees på som et kompleks av bevegelser og prosesser i stadig endring. Endringer og utvikling i dette komplekset av prosesser skjer hele tiden. Noen av disse endringene skjer i store prosesser som påvirker mange andre prosesser. En kjempeendring vil for eksempel inntreffe når sola slukner ved sin stipulerte levetid på 8 milliarder år. Andre endringer kan være relativt små, og påvirke få andre bevegelser og prosesser. Men disse endringene gir en stadig skiftende helhet, som utøver en gjensidig påvirkning på andre prosesser. Det innebærer en stadig tilpasning til skiftende omgivelser. Det vi ser er en omskiftelig masse av bevegelser og prosesser, som stadig er i endring, noe som medfører ny tilpasning i andre prosesser, som igjen fører til ytterligere nye tilpasninger, og dermed endringer, i andre prosesser. Det oppstår to sentrale begrep; behov og muligheter. En endring et sted i helheten, fører til et nytt behov for endring og tilpasning et annet sted i helheten. Men en slik endring vil som regel også føre med seg en ny mulighet for endring. Når det gjelder artenes utvikling fører behovet for ny tilpasning ofte til endret seleksjon av individer i arten. Denne måten å se utviklingen på mener jeg også bør legges til grunn for en filosofi om menneskesamfunnets utvikling. Utvikling av transportmidler kan sees som en prosess. Oppfinnelsen av forbrenningsmotoren, fører til utvikling av forskjellig transportmidler, som igjen gir behov for veier, togskinner osv., som igjen gir behov for asfalt, som igjen gir behov for…..
Prosessene
Enkelt forklart tenker jeg at fundamentet i menneskenes utvikling, består av bevegelser som danner prosesser. En bevegelse kan sees på som grunnstener i en prosess. Når det skjer flere bevegelser i en retning, dannes en prosess. Vi kan kalle det en enkel prosess. Flere enkle prosesser kan inngå som underordnede prosesser i en sammensatt prosess. Noen prosesser er mer grunnleggende enn andre, gjennom at de har større påvirkningskraft på omgivelsene. Som Marx beskriver bygger nåtidens prosesser på fortidens prosesser. Dette gir et ganske komplisert bilde av utviklingen. En prosess kan for eksempel være utviklingen av transportmidler. En svært nær beslektet prosess er utviklingen av transportårer; veier, skinnegang, tuneller, broer osv. En nær beslektet prosess av disse to vil være utviklingen av markeder, som er en prosess med vidtfavnende virkninger for svært mange andre av samfunnets prosesser.
Hvor kommer ideene fra?
I den religiøse tenkingen, ble ideer satt opp som en stor gruppe, i motsetning til materien som en annen gruppe. Kommer ideene foran materien – idealisme, eller kommer materien foran ideene – materialisme. Den russiske filosofen GV Plekhanov (1856 – 1918) skrev i år 1895 en bok med det merkelige navnet ”Om den Monistiske historieoppfatningens utvikling”. Verket fikk dette navnet for å unngå den russiske sensuren. Det meste av denne boken er viet tanker rundt ide og materie. Plekhanov prøvde å forklare ideenes rolle ved å innføre ”den tredje faktor”. Han søkte en tredje faktor som påvirket utviklingen både av menneskets ideer og menneskets ”miljø”. Denne tredje faktor var, ifølge Plekhanov som jublende henviste til Marx, produktivkreftenes utvikling. Plekhanov prøvde på basis av det å argumentere imot de ”franske” materialistene og deres teorier om vekselvirkning. Men Plekhanov falt for eget grep. Der hvor vekselvirkningen tidligere var mellom mennesket og dets omgivelser, prøvde Plekhanov å få til en vekselvirkning mellom mennesket, dets omgivelser og produktivkreftenes utvikling. Men i og med at produktivkreftenes utvikling ikke kan sees på som annet enn et resultat av menneskenes ideer, kunne alle de innvendinger Plekhanov reiste mot materialistene, reises mot ham selv.
Jeg synes en slik modell med ide versus materialisme ikke er i samsvar med virkeligheten. Slik jeg ser det, dannes bevisstheten når de ulike prosessene utvikler seg. Bevisstheten er et resultat av utviklingen i prosessene, og en forutsetning for videre utvikling av dem. Ta for eksempel utviklingen av prosessen marked, som nevnt over. Gjennom utviklingen av markeder skapes en rekke nye ideer (bevisstheter), hvorav mange prøves i praksis hvor det blir prøvd om de virker eller ikke. Ideer og praksis som virker kan bli tatt med videre, mens ideer som viser seg ubrukelige har en sannsynlighet for å bli forkastet. Det religiøse spørsmålet, om hvordan menneskene kan forklare Guds parallellunivers som ingen har sett eller har konkret bevissthet om, er ikke lenger særlig interessant.
Organisasjon
Det spesifikke med menneskelig virksomhet til forskjell fra andre arter, er at menneskenes hjerner gir dem mulighet til å forme organisasjon. Menneskelig organisasjon finnes på mange nivåer. Øverst, og mest omfattende, er den økonomiske og samfunnsmessige organisasjonen i en epoke. Den består av flere nivåer med underordnede organisasjoner. Marx delte menneskenes organisasjon inn i to hovednivåer. Han beskriver dette slik i Innledning til kritikk av sosialøkonomien som ble utgitt i 1859:
«I den samfunnsmessige produksjonen av sitt liv inngår menneskene bestemte, nødvendige, av deres vilje uavhengige forhold, produksjonsforhold, som svarer til et bestemt utviklingstrinn av deres materielle produktivkrefter. Disse produksjonsforhold i sin helhet danner samfunnets økonomiske struktur, den reelle basis som det hever seg en juridisk og politisk overbygning på, og som motsvares av bestemte samfunnsmessige bevissthetsformer.»
Han deler menneskenes organisasjon inn i produksjonsforhold på et grunnleggende nivå, og overbygning på et mindre grunnleggende nivå. Å dele organisasjonen inn i forskjellige nivåer med forskjellig viktighet virker åpenbart riktig. Hvordan samfunnet organiseres for å framskaffe kapitaleiernes fortjeneste virker grunnleggende. Hvordan samfunnets prosesser utvikler seg danner forutsetningene for hvilke muligheter samfunnet har for organisasjon. En rask forbedring av produktiviteten med en påfølgende dominerende bytteverdi, gir gode forutsetninger for en organisasjon som sikrer kapitaleiernes fortjeneste. En stagnerende forbedringshastighet i produksjonen gir tilsvarende dårlige forutsetninger for en slik organisasjon. Hva som er grunnleggende i organisasjonen, vil også kunne skifte gjennom historiens løp. Det er krefter i dagens venstreside som hevder at kooperativer, samvirker og andre fellesskapsløsninger er spirene til sosialisme. Slik jeg ser det, er dette mulige organiseringer som ligger ganske langt fra de dypereliggende strukturene i den kapitalistiske organisasjonsmodellen. Flere eller færre kooperativer vil derfor ha svært begrenset innflytelse på utvikling av den samfunnsmessige kapitalistiske organisasjonen.
Har utviklingen retning – motsigelse
Hvis verden sees som et kompleks av prosesser, kommer spørsmålet om utviklingen har noen retning. Så ulike tenkere som Jon Elster og Nikolaj Bukharin avviser denne muligheten. Elster skriver:
«Hegel og Marx videreførte tanken (om at utvikling har et mål, min anm.), samtidig som de fjernet det premiss som ga den mening. Resultatet – teleologi uten teologi – er nærmest meningsløst. En frittsvevende plan som ikke knyttes til en planlegger er en absurditet. Hos Marx tok tanken to hovedformer. På den ene side forklarte han historiske begivenheter generelt ved å vise at de var en nødvendig del av en utvikling som ledet fram til det kommunistiske samfunn. På den annen side hevdet han, mer spesielt, at alle institusjoner innenfor kapitalistiske samfunn tjener til å befeste den kapitalistiske klasses herredømme…»
Nikolaj Bukharin (1888-1938) skriver slik om det samme:
«Om vi spør om teleologi som allment prinsipp, dvs om vi undersøker den oppfatning som tilsier at alt i naturen er styrt av bestemte hensikter, er det ikke vanskelig å fatte vanviddet i denne teleologien. Hva er egentlig et mål? Begrepet mål forutsetter eksistensen av et vesen, som stiller dette målet, nettopp som mål, dvs. bevisst. Det eksisterer ikke mål, om ingen har skapt målet.»
Vi ser at begge tenker at dersom menneskenes utvikling skal ha en retning, må en slik retning være skapt av en gud. Jeg mener dette ikke nødvendigvis er sånn. Strøm beveger seg mellom to motsatte poler. I dyreriket er det en motsetning mellom det å klare seg og det å gå under. Alle strever etter å klare seg best mulig. Så lenge menneskene opplever knapphet, vil den samme motsetningen gjøre seg gjeldende for menneskene. Alle mennesker strever etter å klare seg best mulig. Man kan si at ved den ene polen klarer man seg bra med få anstrengelser, ved den andre polen går man under tross store anstrengelser. To slike motsatte poler vil gi menneskelig virksomhet retning fra den polen hvor de lett går under, i retning den polen hvor de lett kan klare seg. Alle flyktningestrømmer i verden går eksempelvis til land, hvor de som flykter regner med at de kan få et lettere liv. Det er denne motsigelsen som gir de menneskelige prosessene retning, så lenge det finnes knapphet. Det er ikke nødvendig med noen gud for å styre de menneskelige prosessene i retning av polen hvor man lett kan ha et godt liv.
I korte trekk
I korte trekk kan man si at det grunnleggende i denne tankegangen er at menneskenes utvikling må sees på som et kompleks av bevegelser som danner prosesser. Det spesifikke med menneskene er at de danner organisasjoner rundt disse prosessene. Disse organisasjonen kan for så vidt betraktes som prosesser, men det gir mer innsikt å betrakte dem som organisasjoner. Disse prosessene utøver en gjensidig påvirkning på hverandre, og gir stadig skiftende behov og muligheter for endringer. Bevisstheten dannes i tilknytning til utvikling av disse ulike prosessene. Noen prosesser er summen av flere underprosesser, og kan være grunnleggende og gjennomgripende i den forstand at de påvirker et svært stort antall andre prosesser. Så lenge menneskene opplever knapphet vil utviklingsretningen gå fra en pol hvor man klarer seg dårlig, selv med store anstrengelser, til en pol hvor man klarer seg godt med få anstrengelser.
Dette er en svært kortfattet skisse av en alternativ filosofi for samfunnsendring. Etter min oppfatning gir en sånn type filosofi bedre veiledning for å tenke igjennom hva sosialisme kan være og hvordan den utvikler seg, enn den tidligere religionspregede historieløse filosofien som er lagt til grunn i den gamle kommunistiske verdensbevegelsen.
