oss 100 kroner!
Tysklands president Frank-Walter Steinmeier snakker på en felles pressekonferanse med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy under deres møte i Kiev, Ukraina, tirsdag 25. oktober 2022.
Steinmeier avviste eksplisitt forhandlinger som ikke innebar Russlands fullstendige nederlag i Ukraina. «En antatt fred som belønner slik handling, en fred som forsegler Putins landerobring, er ingen fred.»
Steinmeier er fullstendig klar over at kravet om en total seier over Russland vil føre til katastrofe. «En utvidelse av krigen, enn si en atomeskalering, må forhindres», hevdet han på et tidspunkt. Men politikken som føres av Berlin og de andre ledende NATO-maktene provoserer nettopp en slik eskalering. Russlands ledelse har gjentatte ganger gjort det klart at det vil forsvare russisk territorium – og det inkluderer Moskva, Krim og deler av Øst-Ukraina – med «hvert våpensystem vi har til rådighet».
Likevel lovet Steinmeier den nye ukrainske ambassadøren i Berlin, Oleksiy Makejev, som var til stede, å støtte det høyreorienterte, pro-vestlige regimet i Kiev inntil det beseiret Russland. «Vi støtter dem militært – din president [Volodymyr Zelensky] rapporterte nettopp til meg hvor livreddende de tyske luftforsvarssystemene er. Vi støtter dem økonomisk og politisk, forsikret Steinmeier. «Sanksjoner», «kontaktbrudd» og «våpenleveranser» er nødvendige «konfliktinstrumenter».
Krigsretorikken mot Russland tar opp i seg tradisjonene til den herskende klassen i Tyskland. Steinmeiers fraser om «frihet» og «demokrati» kan ikke skjule det faktum at bak offensiven mot Russland ligger imperialistiske tyske interesser.
I talen levnet Steinmeier ingen tvil om Tysklands krav på lederskap – også fra et militært synspunkt. Tyskland trenger «først og fremst en sterk og velutstyrt Bundeswehr», sa han. «Vi er det sterke landet midt i Europa. Vi har en forpliktelse til å gi vårt bidrag til forsvaret av alliansen – i dag mye mer enn i en tid da andre, fremfor alt USA, rakte en beskyttende hånd over oss.» Tyskland aksepterer «sitt ansvar, i NATO, i Europa «.
Berlins nye gamle mål er å organisere Europa under tysk ledelse for å spille en verdensmaktrolle. Tyskland er «en av de store i Europa. Lederskap forventes av oss, lederskap i Europas interesser, sa Steinmeier. «Det som er avgjørende» er «ikke applausen fra publikum. Å styrke Europa er avgjørende.»
Tyskland må «venne seg til at et land som vårt blir kritisert». Steinmeiers forbilde i denne forbindelse er USA. «La oss se på USA, de har mye trening på det. De er en global leder. De blir kritisert for det de gjør og for det de ikke gjør. De kan ikke peke på andre eller påberope seg høyere myndigheter. De må vite hva de gjør og hvorfor.»
Tysk imperialisme spilte en sentral rolle i dette fra starten av. På begynnelsen av 1990-tallet førte Berlins anerkjennelse av Kroatias og Slovenias uavhengighet i utgangspunktet til en morderisk borgerkrig i det tidligere Jugoslavia. I 1999 bombet NATO Serbia, noe som blant annet førte til den voldelige etableringa av Kosovo som et NATO-protektorat. NATOs offensiv nå retter seg mot Russland og i økende grad også mot Kina. I sin tale kritiserte Steinmeier Kinas «økonomiske og politiske krav på makt».
Med krigspolitikken gjør også militarismens språk et comeback. «Vi må bli konfliktdyktige, både internt og eksternt,» krevde Steinmeier. «Vi» trenger «viljen til å hevde oss sjøl», «tyskerne må vise motstandens ånd». Alt dette tjener til å forberede befolkninga på en ny krigstid. «Verden er på vei inn i en periode med konfrontasjon,» og «tøffere år, tøffere år, ligger foran oss. Fredsutbyttet er brukt opp. En æra i kamp mot vinden begynner for Tyskland.»
Wir müssen konfliktfähig werden, nach innen wie nach außen. Wir brauchen den Willen zur Selbstbehauptung und auch die Kraft zur Selbstbeschränkung.
Ifølge Steinmeier må det ikke være motstand mot dette forløpet av krig og sosiale ødeleggelser. Innbyggerne ville måtte tåle usikkerhet og på det meste kritisere enkelte politiske beslutninger, men de skal ikke under noen omstendigheter sette i gang et «generelt angrep på vårt politiske system», ifølge Steinmeier.
Dette fikk stor tilslutning blant andre representantene for det politiske systemet som var tilstede. Uten unntak støttet de talen med stående applaus. Blant dem var representanter for militæret, som visegeneralinspektøren for Bundeswehr, Markus Laubenthal, innflytelsesrike journalister og representanter for partiene, inkludert opposisjonsleder Friedrich Merz (CDU), FDPs parlamentariske gruppeleder Christian Dürr og Thüringens statsminister Bodo Ramelow (Linke).
Ramelow kritiserte dem som demonstrer for fred i Tyskland gjennom blant annet å holde opp det russiske flagget. «Jeg er overrasket over de mange russiske flaggene som holdes oppe i Thüringen av folk som sier de vil stå opp for fred, og som ikke klarer å erkjenne at aggresjonen og den aggressive krigen er herr Putins verk,» sa Ramelow.
Kommentar:
Nå kjenner vi igjen Tyskland!
