oss 100 kroner!
Den amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivans møter med ukrainske ledere inkludert president Vladimir Zelensky i Kiev har skapt mye forvirring og misoppfatninger. Det hvite hus hevder at reisen hadde som mål «å understreke USAs standhaftige støtte til Ukraina og dets folk». Utskriftene fra møtene bekreftet at Sullivan også lovet «fortsatt tilførsel av økonomisk og humanitær bistand, samt pågående innsats med partnere for å holde Russland ansvarlig for sin aggresjon.»
Av M. K. Bhadrakumar.
Imidlertid kom ikke navngitte amerikanske tjenestemenn med rykter om at Sullivans egentlige oppdrag var å «dytte» Zelensky til å forhandle med Moskva og oppfordre til at «Kiev må vise sin vilje til å avslutte krigen på en rimelig og fredelig måte.» Politico rapporterte senere at Zelensky faktisk fulgte Sullivans «myke dytt». Amerikanske medier rapporterte også at amerikanske tjenestemenn har påvirket ukrainerne en stund.
Washington Post rapporterte forrige uke at Biden-administrasjonen privat oppfordret ukrainske tjenestemenn til å vise at de er villige til å gå i dialog med Russland, i en erkjennelse av den økende frustrasjonen i USA og noen av dets allierte når det gjaldt kostnadene og varigheten av krigen. Men tilsynelatende sto ukrainerne imot presset.
Sullivan tilsatte også litt krydder til mediespekulasjonene ved å hevde på mandag at USA har kanaler for å kommunisere med Russland på seniornivå. The Wall Street Journal hadde tidligere rapportert, med henvisning til navngitte amerikanske og vestlige tjenestemenn, at Sullivan angivelig hadde holdt en serie konfidensielle møter med Kreml-assistent Yury Ushakov og russisk sikkerhetsrådssekretær Nikolay Patrushev om konflikten i Ukraina. (Moskva har ikke reagert på disse rapportene.)
Sakens kjerne er at Sullivan var på en PR-øvelse i oppkjøringen til mellomvalget i USA (8. november) i en samordnet strategi som tar sikte på å motvirke den økende kritikken blant demokratene og republikanerne om at Biden-administrasjonen ikke bruker det diplomatiske sporet for å prøve å få slutt på krigen i Ukraina. Bortsett fra det, oppnådde Sullivans teater også formålet med å framstille det som at det er Zelensky som er motstander av dialog og fredssamtaler – ikke Biden.
Faktisk tyder alt på at Biden-administrasjonen forbereder seg på det lange løp i Ukraina. Stars and Stripes rapporterte onsdag at en trestjerners general vil lede et nytt hærhovedkvarter i Tyskland kalt Security Assistance Group Ukraine, eller SAGU, som vil inkludere rundt 300 amerikanske tjenestemedlemmer som er ansvarlige for å koordinere sikkerhetshjelpen for Ukraina. Søndag hadde The New York Times forrige fredag rapportert at generalløytnant Antonio Aguto Jr., sjef for den første amerikanske hærens hovedkvarter ved Rock Island Arsenal i Illinois, var en ledende kandidat for den nye jobben.
SAGU vil være basert fra US Army Europa og Afrika hovedkvarter i Wiesbaden. Sabrina Singh, nestleder Pentagon-pressesekretær, sa til journalister at den nye kommandoen vil «sikre at vi er i stand til å fortsette å støtte Ukraina på lang sikt.» Hun la til at USA fortsatt er «forpliktet til Ukraina så lenge det tar».
Det er usannsynlig at Moskva har falt for Sullivans forestilling. Det er grunn til å tro at Sullivan, som er en fullblods neocon fra Clinton-klanen, bare ville ha oppfordret Zelensky til å fremskynde den planlagte ukrainske offensiven på Kherson, som har vært i støpeskjeen en stund som en avgjørende kamp om Krim og kontroll over havnene i Svartehavet/Azovhavet og er avgjørende for Ukrainas langsiktige levedyktighet som en velstående nasjon og av vital interesse for USA og NATO for omringing av Russland.
Fremfor alt har Biden-administrasjonen sårt behov for en suksesshistorie fra Ukraina når den nyvalgte kongressen samles i januar med et sannsynlig republikansk flertall i Representantenes hus.
Det er ingen tvil om at russerne tar den ukrainske offensiven i Kherson på alvor. I en overraskende kunngjøring i Moskva onsdag beordret den russiske forsvarsministeren Sergej Shoigu at soldatene trekkes ut fra den vestlige siden av elven Dnepr i Kherson-regionen. Det faktum at Kreml risikerer kritikk fra den russiske opinionen for å beordre en slik retrett (fra en region som Putin vedtok er en integrert del av Russland) understreker alvoret i den ukrainske militære trusselen og de tvingende behovene for å styrke forsvarslinjen.
Zelensky tvinger Moskva til å bokstavelig talt spise ordene sine om «demilitariseringen» av Ukraina! Han fortsetter å være i et krigersk humør. På mandag ga Zelensky et fredstilbud, men med fem betingelser for et oppgjør:
- Gjenopprette Ukrainas territoriale integritet;
- Russland respekterer FN-pakten om suverenitet og territoriell integritet;
- Russland betaler ned alle krigserstatninger;
- Å straffe hver krigsforbryter; og
- Garanterer at en slik invasjon og grusomheter ikke vil skje igjen.
Den eneste «innrømmelsen» Zelensky ga er at han ikke nevnte sin tidligere forutsetning om at president Vladimir Putin skulle gi fra seg vervet før noen forhandlinger. Dette er en ikke-starter.
Det er ingen ende i sikte for krigen i Ukraina. Forresten, selv om midtveisvalget typisk er punktet i en amerikansk presidentsyklus hvor man forventer å se toppkabinettmedlemmer bli erstattet, men det er ingen tegn til at det skjer med forsvarsminister Lloyd Austin.
Austin, 69, som er en kritisk stemme i Ukraina-konflikten, som mobiliserte militærhjelp verdt milliarder av dollar fra hele verden for Kiev, forventer Biden at krigsinnsatsen bare kan bli mer forankret og at dette ikke er tiden for å endre topplaget i Pentagon.
Situasjonen på bakken viser faktisk at de pågående russiske operasjonene i områdene Ugledar og Bakhmut i Donetsk har møtt sterk motstand fra ukrainske styrker, i motsetning til den russiske fortellingen om at Kievs militære er i grus og er demoralisert.
Spesielt russernes fremmarsj rundt Ugledar ble sittende fast i gjørma i landsbyen Pavlovka, som ligger ved det viktige veikrysset, og i en hard kamp for tre dager siden skal det ha vært store tap på begge sider. Putins beslutning om å trekke seg tilbake i Kherson var sannsynligvis med håp om å unngå en lignende skjebne, ettersom russerne opplever logistiske vanskeligheter med å forsyne styrkene sine på vestsiden av elven Dnepr.
Selvsagt er ikke dette hele bildet fordi fasen med omgruppering og gjenforsyning etter den russiske mobiliseringen fortsatt er et arbeid som pågår, og de pågående kampene i Donbass og Kherson er på taktisk nivå og ikke involverer store bevegelser av tropper.
På samme måte har de intensive russiske angrepene på ukrainske depoter, kommandosentre og artilleri- og luftforsvarssystemer pluss ødeleggelsen av Ukrainas militærindustrielle anlegg og energisystem ennå ikke påvirket Kievs kapasitet til å føre krigen.
I mellomtiden er situasjonen på frontlinjene i Kherson-regionen fortsatt ekstremt spent for russerne. De ukrainske styrkene retter stadig angrep mot den russiske forsvarslinjen for å bryte gjennom for å rykke frem mot byen Kherson. En storstilt ukrainsk offensiv støttet av vestlige rådgivere og leiesoldater kan forventes når som helst. Så langt holder russiske posisjonene sine, avviser de pågående ukrainske angrepene og styrker sitt forsvar.
Fra byen Kherson kan ukrainsk artilleri true Krim. Moskvas nære allierte, Serbias president Aleksandar Vucic sier «Utfordrende tider ligger foran oss. Neste vinter vil bli enda tøffere enn denne fordi vi står overfor slaget ved Stalingrad, det avgjørende slaget i konflikten i Ukraina, slaget om Kherson.» Han spådde at begge sider sannsynligvis vil utplassere tusenvis av stridsvogner, fly og artillerienheter i kampen om nøkkelbyen.
Vucic sa: «Vesten tror de vil være i stand til å ødelegge Russland på den måten, mens Russland tror de vil være i stand til å forsvare det de sikret ved starten av krigen og bringe den til en slutt.»
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
