oss 100 kroner!
Måten administrasjonen i amerikanske delstater implementerte «tiltak» i forbindelse med «Corona» var variert. I de demokratisk styrte statene var tiltakene vesentlig tøffere enn i de som var styrt av republikanere.
The Atlantic er demokratenes blekke. Nå har publikasjonen havnet i hardt vær etter at en av deres medarbeidere skrev en større sak der hun tar til orde for “pandemiamnesti”.
Emily Oster lanserer tanken om amnesti for alle som i likhet med hennes selv var pådrivere for nedstengninger, maskepåbud og kollektiv avstraffing av en hel klasse mennesker som stilte spørsmål ved effektiviteten og fornuften i det å ta en forhastet, eksperimentell vaksine – og det for et virus med en 99% overlevelsesrate for de fleste. “Gjort er gjort, la oss gå videre” mener hun.
«Vi må tilgi hverandre for det vi gjorde og sa da vi var i mørket om COVID,» skriver Oster, professor ved Brown. Selv var hun en ihuga forkjemper for nedstengninger, men nå ber hun om altså om nåde fra de hun før mente burde støtes ut og skys. Hun skriver:
«La oss erkjenne at vi tok kompliserte valg i møte med dyp usikkerhet, og deretter prøve å jobbe sammen for å bygge opp igjen og gå videre.»
“Det er en forståelig tendens blant de som overvurderte og overreagerte på COVID-19-trusselen til å bruke uvitenhet som unnskyldning. Hvordan kunne vi ha visst bedre når alt som ble rettet mot oss var paranoia og panikk? Hvordan kunne vi ha navigert situasjonen mer rasjonelt når den utviklet seg så raskt?”
Vel, Emily, det var en god del mennesker som «navigerte situasjonen» på en helt annen måte enn de som uten videre adlød de mest absurde påfunnene til myndighetene i våre respektive land, mennesker som oppsøkte fakta, leste tallene, gjenkjente propaganda for det det var. Og de fikk svi for det.
“Menneskene som hadde rett, uansett grunn, vil kanskje glede seg. De som tok feil, uansett grunn, kan føle seg defensive og trekke seg tilbake til en posisjon som ikke stemmer overens med fakta. All denne glaningen og defensiviteten fortsetter å sluke mye sosial energi og drive kulturkrigene, spesielt på internett. Disse diskusjonene er opphetede, ubehagelige og til syvende og sist uproduktive. I møte med så mye usikkerhet var det å “fatte” det som var fakta beheftet med en god porsjon flaks. Og på samme måte var det ikke en moralsk svikt ta feil. Å behandle pandemivalg som et resultatkort der noen mennesker fikk flere poeng enn andre, hindrer oss i å gå videre.”
Ost vil bare gå videre og late som ingenting. Mange har tapt mye på grunn av politikken som ble ført og på grunn av de som etterlevde den til siste bokstav og hetset de som «fattet» det. Inntekt, helse, familie, venner. Det var mange som “fattet” det, som fattet og sa fra, høyt og tydelig at det med masker, PCR-tester, “tiltak”, hurtigutviklede MrNA-«vaksiner» var basert på politikk, ikke vitenskap. Her i Norge var det demonstrasjoner for frihet, et begrep som ble hånet, deltagere stemplet og svertet på verste vis. De som talte makta i mot var belest, de lette og forsket på egen hånd i en rikholdig litteratur, i «alternative medier», som steigan.no. Der fant de forskere i toppklasse som sa i fra, lekkede dokumenter som viste hvordan det var inngått kontrakter med PR-byråer for å skremme folk. Stockholmssyndromet slo til og hetskampanjen mot steigan.no og de få enkeltpersoner som offentlig sa i fra var enorm. I familier stod frontene steilt og de med «avvikende» meninger ble utstøtt.
Men Oster mener altså at de som “fattet” det, som fant fram til fakta bare hadde flaks, nærmest bare snublet inn i responsen. De andre, de som adlød, de hadde bare ikke flaks, de «var i mørket», de kunne ikke noe for det, og nå må vi bare la fortid være fortid og ikke henge oss opp i det som skjedde.
Men det var ikke «flaks» som gjorde at tusenvis av forskere og vitenskapsfolk med tung relevant kompetanse, klinikere, leger og mennesker fra mange andre kategorier av helsearbeid ropte varsku mot politikken, de visste hva de snakket om, det var deres fagfelt som ble misbrukt. De forsøkte så godt de kunne å få sine innvendinger publisert. Det var mange som påpekte at “tiltakene” ikke hadde noen grunnlag i vitenskapen, men media pumpet ut fryktbudskapet sine døgnet rundt, og latterliggjorde og utestengte både vanlige borgere og vitenskapsfolk. Men ikke alle mennesker lar hovedstrømsmediene styre seg, de gjenkjente gåsa på gangen i retorikken, mangelen på dokumentasjon, dramaturgien. Det lignet propagandaen som brukes når en ny krig skal selges inn til publikum for å få dem til å akseptere vold, restriksjoner på borgerrettigheter og et enormt pengesløseri.
The Great Barrington Declaration som tusenvis av fagfolk har signert ble ignorert eller latterliggjort av media. Helsebyråkratene og politikerne nevnte ingenting om den sterke motstanden fra fagfolk.
I artikkelen beskriver Oster blant annet om hvordan hun og familien bar tøymasker utendørs:
I april 2020, uten noe annet å gjøre, tok familien min et enormt antall fotturer. Vi hadde alle på oss tøymasker som jeg hadde laget selv. Vi hadde et familiehåndsignal, som personen foran ville bruke hvis noen nærmet seg på stien og vi trengte å ta på oss maskene. En gang, da et annet barn kom for nær min da 4 år gamle sønn på en bro, ropte han til henne «SOSIAL DISTANSERING!»
Disse forholdsreglene var fullstendig feilaktige. I april 2020 fikk ingen koronaviruset av å passere noen andre på tur. Utendørs overføring var forsvinnende sjelden. Våre tøymasker laget av gamle tørklær ville uansett ikke gjort noe. Men saken er: Vi visste ikke.
Er det dette som skal være unnskyldningen til alle “covidistene”, de som anga naboer til politi, nektet familiemedlemmer å delta på julefeiring og lot gamle dø alene? Som nektet pasienter vedlikehold av medisinsk behandling, selv ikke for alvorlig sykdom, som ville nekte ikke-vaksinerte adgang til restauranter, kino, teater, ja selv matbutikker? “Vi visste ikke.”
Er det dette vi vil komme til å høre fra ordførere, tidligere statsminister, helseminister og kort sagt en samlet norsk politikerkaste? “Tilgi oss, vi visste ikke.” Til tross for at det ikke fantes et fnugg av dokumentasjon på at «vaksinene» hindret smitte ville et samlet politisk Norge, med noen få unntak innføre vaksinepass. En større del av publikum var enige, men mange sa også tydelig nei ved å sende inn høringssvar. Likevel har både «blå» og «rød» regjering gjort nye forsøk på å få lover for dette, og har vist sterk vilje til å ville misbruke smittevernloven for å holde folk på plass.
Vel, for det første må en erkjenne og beskrive sine ugjerninger for å kunne få amnesti eller tilgivelse, ellers vet jo ikke de som skal tilgi hva det er de skal tilgi.
Men erkjenne, det er en vanskelig øvelse, det er stille i gangene. Her hjemme har de øverst på strå har riktignok blitt “gransket” av en kommisjon som gikk på myke poter, men selv det var ikke nok. Rapporten de skrev skal holdes nedlåst og hemmelig slik at de skyldige skal få tid til å dø før innholdet er tilgjengelig for den som vil lese.
