oss 100 kroner!
Av Lene.
Det er virkelig en helt ekstraordinær og absurd tid vi lever i. Med jevne mellomrom overøses vi med målrettet virushyping og vaksinepropaganda i hovedsaksmedia, og deretter får vi vaksinene servert på fat. Nå er vi midt inne i en sånn runde igjen, der du liksom venter på bildene av et nyfunnet mutert virus skal dukke opp i nyhetsbildet hver morgen. Du blir ikke lenger overrasket, stresset eller bekymret i samme grad. Det er blitt den nye normalen å se disse piggete røde virusene flimre mot deg på skjermen i morgenlyset. Samtidig har det skjedd noe med folks mentale innstilling. Stadig flere fleiper, hever på skuldrene, tar det med en klype salt, harselerer med våre helsemyndigheter og politikere, når de på nytt står avbildet med gravalvorlige miner og uttaler seg om ny virus risiko, fare og bekymring.
Mye har skjedd i løpet av kort tid
I 2013 var det en interessant og nyansert diskusjon i fagtidsskrifter/media. Dette var i forhold til influensavaksinen. En gruppe forskere advarte i Tidsskrift for Den Norske Legeforening friske personer og helsepersonell mot å ta influensavaksine.
https://tidsskriftet.no/2013/11/podkast/friske-bor-ikke-ta-influensavaksine
«Førsteforfatter og tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Haneberg, mener influensavaksine til friske arbeidstakere virker uheldig for dem på lang sikt.
– Infeksjon ser ut til å være en fordel. Infeksjon kan beskytte mot senere influensa og det kan også beskytte mot nye stammer av influensa, f.eks. ved en pandemi. Så vi mener at de som vaksinerer seg uten å trenge vaksinen akkurat da, kan komme dårligere ut senere, sier Haneberg til Tidsskriftets podkast.»
Forskerne påpeker at vaksinen kan forhindre utvikling av immunitet av influensa, og på den måten kan man rett og slett bli mer utsatt for å bli smittet av andre sykdommer. Disse stemmene og denne siden av debatten savnes i forhold til dagens vaksinasjonsstrategi – i hvert fall i den offentlige debatten. I tillegg har vi fått en annen situasjon, der influensavaksinering sees i forhold til covid-19 pandemi og vaksinasjonsstrategi.
Opplever friske mennesker at de blir oppfordret til å ta influensavaksinen?
Det er stor enighet om at influensavaksinene er bra for folk i risikoutsatte grupper. Det er heller ikke noe rart i at man prøver å nå ut til denne målgruppen, når vi har levd med tid i covid-isolasjon og immuniteten vår enten er rusten eller ikke bygd opp.
Det er imidlertid noe som skurrer. – Og det er ikke bare den ensidige vinklingen i media, med fravær av diskusjon og debatt. Det har med overskriftene i avisene og på nettsidene våre – hvem og hvordan disse treffer. Det har med at det ikke bare er risikoutsatte grupper dette dreier seg om – flere bedrifter opererer med tilbud om influensavaksine til sine ansatte.
Overskriftenes påvirkning
Når det nå er influensatid og vaksinekampanjetid, spiller media på lag. Det er imidlertid en liten underfundig ting som er verdt å merke seg. Det dreier seg om en del av overskriftene. De henvender seg ikke eksplisitt til målgruppen, som er de risikoutsatte. Her er et lite utvalg:
«Frykter tøff influensasesong: – Forventer et større utbrudd» (Agderposten)
«FHI ber flere ta årets influensavaksine» (Dagsavisen)
«FHI: Årets virus kan gi kraftigere influensa hos barn» (VG)
«FHI venter influensaepidemi til vinteren. Er særlig bekymret for små barn» (Aftenposten)
Hva gjør disse overskriftene med oss. De får i hvert fall flere enn bare risikoutsatte til å tenke på om en vaksine vil være lurt. – Kanskje burde jeg ta en vaksine, nå som det er en tøffere influensarunde? – Kanskje burde jeg gi barnet mitt vaksine, siden influensaen er ekstra kraftig i år? Overskriftene bidrar til å skape uro og skremme. På samme måte som vi har vært vitne til i forbindelse med covid-pandemien, ser vi også nå i forbindelse med influensa hvordan media utøver sin makt og påvirkning.
Forsker og tidligere doktorgradsstipendiat ved Farmasøytisk institutt, Marianne Lilletvedt, har pekt på at mange leser kun overskrifter. Det er derfor svært viktig at det er gjennomgående sannferdig informasjon som presenteres. Det er problematisk dersom avisene formidler helserelatert informasjon på en måte som er egnet til å villede leseren.
https://www.farmatid.no/aktuelt/meninger/article-1748
Relatert til dagens situasjon, snakker vi ikke om villeding dersom overskriftene i seg selv får flere enn de som faktisk trenger det til å ta vaksinen?
Stadig flere bedrifter tilbyr influensavaksine til sine ansatte
Apotek og reisemedisinklinikker melder om økning i antallet bedrifter som tilbyr influensavaksine til sine ansatte.
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/11/11/flere-bedrifter-influensa-vaksinerer-sine-ansatte/
I artikkelen ovenfor, som sto i Dagens Medisin november 2021, ble vaksinasjonstilbudet til ansatte i en bedrift beskrevet på følgende måte:
«det ble sendt ut en intern epost med informasjon om tilbudet – og informasjon fra myndighetene – om at det kan være lurt å ta influensavaksinen denne sesongen fordi man under nedstengingen av samfunnet under covid-19 pandemien ikke har vært like eksponert for virus og bakterier som tidligere.
– Teamet som kom, utførte jobben veldig effektivt. Ved at bedriften står for vaksinering og dette blir gjort på arbeidsplassen, spares de ansatte for en reise som fort kan ta et par timer til og fra. Slik ble det vinn-vinn med tanke på arbeidstid også.»
Det som blir sagt her kan få en til å undres over hva som stilles i høysetet – om det er helse- eller businesshensyn. Det fremstilles som vinn-vinn, men man kommer ikke utenom at det er et visst fravær av informasjon, om at det kun er risikogruppen som helsemessig anbefales denne vaksinen, og at det faktisk finnes gode forskningsbaserte argumenter for ikke å ta vaksinen dersom man ikke er i risikogruppen.
Anbefalt eller obligatorisk for enkelte grupper
FHI (Folkehelseinstituttet) anbefaler også noen utover risikogruppene om influensavaksinering. Dette er blant annet yrkesgrupper eller andre som har nærkontakt med personer i risikogruppen, eller som kan ha kontakt med influensavirus hos svin og fugl.
https://www.fhi.no/sv/influensa/influensavaksine/influensavaksine/
En annen gruppe, som får tildelt influensa-vaksinedoser finner du i Forsvaret. Her er den anbefalt for noen og obligatorisk for andre. I Forsvarets årlige helserapport Helse for stridsevne 2022 (s. 19), finner du en oversikt over hva som gjelder for ulike grupper.
I rapporten står det også følgende:
«Covid-19 har også i 2021 medført betydelige utfordringer i Forsvaret og påvirket aktiviteter og militær helsetjeneste. Dette er synliggjort i denne rapporten. De erfaringene Forsvaret har gjort seg gjennom pandemien vil bli brukt til å styrke Forsvaret i lignende krisesituasjoner slik at operativ evne kan opprettholdes, og at det er mulig å gjennomføre nasjonale og internasjonale forpliktelser.»
Mens unge, friske mennesker ikke er en gruppe Folkehelseinstituttet retter sin influensa-vaksinekampanje mot, er nettopp disse en sentral vaksinasjonsgruppe når det gjelder å sikre opprettholdelsen av Forsvarets operative evne.
I hvilken grad Forsvaret informerer sine nye rekrutter om influensavaksinen er vel også et betimelig spørsmål. Inne på hjemmesiden deres står det at man må ha gjennomført nasjonalt vaksinasjonsprogram (basisvaksine) for å kalles inn til militærtjeneste. Det sies ingenting om influensavaksine der. Den får man vel innkalling til og høre mer om etter hvert…
Informert samtykke
Det kan altså være mange grunner til å ta influensavaksine; egen helse, andres helse, business-hensyn og hensyn til rikets sikkerhet. Det viktige her er imidlertid ikke å si noe om hva som er rett eller galt, men heller fokusere på at alle informasjonskortene ligger på bordet. Det er det eneste etisk riktige og i tråd med regelen om informert samtykke.
Informert samtykke er det samtykke som avgis etter at pasienten har fått tilstrekkelig informasjon om den helsehjelp som tilbys. Helsepersonell kan som hovedregel bare gi helsehjelp når pasienten har gitt informert samtykke. Bestemmelsen finnes i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1.
Andre land går lengre
Til tross for at flere og flere vaksineres med influensavaksine her i landet, er vi enda ikke der enkelte andre land er. I England er, i tillegg til eldre og risikogrupper, alle 2 og 3 åringer i kvalifisert målgruppe.
Her kan vi lese de engelske myndighetenes begrunnelse for sin vaksinestrategi:
“As a result of coronavirus (COVID-19) restrictions, which reduced social contacts, there have been very low levels of influenza activity in the last 2 years. This means that there may be a rebound in influenza levels this coming winter because people will be mixing more and they may also be more susceptible to influenza as they have not been exposed to the virus. The potential for co-circulation of influenza, COVID-19 and other respiratory viruses could add substantially to pressures in the NHS in 2022 to 2023.”
“Routine influenza vaccination of children continues. Alongside children in clinical risk groups, all those aged 2 and 3 years old continue to be eligible for vaccination through their GP surgery. This pre-schooler cohort is particularly important this season as these children will have had very little exposure to circulating influenza in their lifetimes due to COVID-19 restrictions.”
For noen uker siden kunne vi lese følgende i BBC Skottland: «Skotter over 50 oppfordres til å ta vinter Covid og influensa booster vaksiner».
https://www.bbc.com/news/uk-scotland-63357787
I Skottland innkalles altså de mellom 50 og 64 år, og også de som er utenfor risikogruppen i denne aldersgruppen. Totalt sett er det flere enn to millioner skotter som får tilbud om begge vaksinene i løpet av vinterens vaksineprogram.
Endring av vaksinestrategi
Med covid-19 har vi altså sett en endret strategi i forhold til behovet for influensavaksinering. Begrunnelsen er som sagt todelt – den er både på individ- og systemnivå. Vi er en befolkning som defineres som mer sårbare overfor smitte og sykdom etter å ha levd med pandemi og isolasjon. På systemnivå er det også et spørsmål om å unngå overbelastning av helsevesen og institusjoner.
På kort sikt høres jo ikke dette så urimelig ut. Men hva innebærer dette helsemessig for den enkelte på lengre sikt? Dersom stadig flere tar influensavaksine, også de som ikke er i risikogruppen, hva betyr det for immuniteten til befolkningen generelt sett? Er vi i ferd med å skaffe oss en mer vaksineavhengig befolkning med redusert immunitet? Er vi i ferd med å normalisere økt vaksinering?
Snart kommer også mRNA influensavaksine
Den 14. september 2022 sto det i Time: “Flu Season Is Coming. mRNA Flu Shots Aren’t Far Behind”.
https://time.com/6213110/mrna-flu-shot-2022/
Time viser til at i disse dager jobber både Pfeizer og Moderna iherdig med å teste ut fremtidens influensavaksine, som altså skal være basert på samme mRNA teknologi som Covid-19 vaksinene.
Begge selskapene har rettet inn arbeidet mot å bemøte de fire influensastammene som Verdens helseorganisasjon (WHO) identifiserte i februar som mest sannsynlig å sirkulere i influensasesongen 2022-2023 på den nordlige halvkule. Argumentet for at man trenger en ny type vaksine går på at dagens influensavaksiner, som bruker flere tiår gammel teknologi som innebærer å dyrke influensaviruset i hønseegg, tradisjonelt har vært å regne som moderat effektive.
Grunn til å være forsiktig
Mens Time omtaler mRNA-vaksinene som ble utviklet for å beskytte mot Covid-19 som en bemerkelsesverdig suksess, finnes det grunner til at gud og hvermann ikke bare bør kaster seg over enda flere mRNA vaksiner akkurat nå.
Den 28. juni 2022 ble det gjengitt et videointervju med immunolog Charlotte Haug i Steigan. Haug reflekterer kritisk rundt massevaksinering av en frisk befolkning med mRNA vaksiner som vi var vitne til i forbindelse med covid-pandemien.
«Det som er viktig for meg, er at det å utvikle en vaksine er veldig annerledes enn å utvikle et medikament mot en sykdom som skal gis til syke mennesker som trenger behandling. Da kan en tillate seg at det er større risiko ved et nytt preparat, om du informerer om det. I min bok må man være mye sikrere før en massevaksinerer en frisk befolkning.»
Haug er ikke den eneste som har et kritisk blikk på mRNA vaksinering. En lang rekke fagpersoner verden over har bedt om at covid-vaksinering faktisk bør stoppes. En av argumentene som brukes er at det finnes alternativer til å bedrive massevaksinering. Både når det kommer til forebyggende og behandlende medisinering og kostholds/livsstilsråd. I tillegg til dette ble covidvaksinen rullet ut på bakgrunn av en betinget godkjenning. Flere har også gått ut og kritisert testperioden for at den ikke tilfredsstilte vanlige forskningsmessige krav (kortere observasjonstid). Det har også fremkommet høye tall når det gjelder bivirkninger. Dette gjelder over hele verden. I Norge har man i hovedsaksmedia valgt å fokusere på at vi «bare» har 60 000 bivirkninger registrert, og at et forsvinnende lite antall av disse igjen er alvorlige. Dette i seg selv kan tolkes som både en ansvarsfraskrivelse eller manipulasjon av tall. Man vet at i forbindelse med registrering av bivirkninger er det en stor andel som også ikke registreres.
Et annet perspektiv er at denne vaksinasjonshverdagen vi står oppe i er av en ganske så påtrengende karakter. Midlene som brukes av politikere og media skaper ikke bare et intenst press på hva man bør gjøre. Like mye skapes frykt, som skremmer folk inn i køene for å ta vaksiner. Dette er ikke hva man kan kalle basert på et fritt, informativt og samtykkebasert valg, men heller et strategisk kynisk spill. Dagens mRNA vaksinasjon gjennomføres til tross for ensrettet og manglende nyansert informasjon. Til tross for manglende oversikt over hva denne vaksineringen betyr for oss helsemessig på lengre sikt, bes vi om å skynde oss å ta disse vaksinene. Det vi trenger er en tydeligere og mer åpen debatt, med ydmyke politikere som også tør å stille spørsmål og konkretisere usikkerhet, for å kunne legitimere den nye vaksine normalen. Dette gjelder selvsagt i enda større grad om man går over til en influensavaksine basert på mRNA teknologi.
