oss 100 kroner!
Call of Duty: Modern Warfare II har vært tilgjengelig i mindre enn tre uker men skaper allerede bølger. Innen ti dager tjente militærskytespillet mer enn 1 milliard dollar i inntekter hvilket er rekord. Likevel har det også vært innhyllet i kontroverser, ikke minst fordi oppdraget inkluderer å myrde en iransk general tydelig basert på Qassem Soleimani, en statsmann og militærleder drept av Trump-administrasjonen i 2020, og et nivå der spillere må skyte «narkohandlere» som forsøker å krysse grensen mellom USA og Mexico.
Av Alan Macleod – 18. november, 2022
Call of Duty -franchisen er en underholdningsbauta som har solgt nærmere en halv milliard spill siden lanseringen i 2003. Utgiveren Activision Blizzard er en gigant i bransjen, bak spill som Guitar Hero, Warcraft, Starcraft, Tony Hawks Pro Skater, Crash Bandicoot og Candy Crush Saga -serien.
Likevel avslører en nærmere inspeksjon av Activision Blizzards nøkkelmedarbeidere og deres forbindelser til statsmakten, samt detaljer fra dokumenter innhentet under Freedom of Information Act, at Call of Duty ikke er et nøytralt skytespill, men et nøye konstruert stykke militærpropaganda, ment å fremme interessene til den amerikanske sikkerhetsstaten.
Militær-underholdningskompleks
Det har lenge vært offentlig kjent at amerikanske spioner har penetrert Activision Blizzard-spill. Dokumenter utgitt av Edward Snowden avslørte at NSA, CIA, FBI og forsvarsdepartementet infiltrerte de enorme nettverdenene som f.eks. World of Warcraft, og skapte figurer for å overvåke potensiell ulovlig aktivitet og rekruttere informanter. På et tidspunkt var det faktisk så mange amerikanske spioner i et dataspill at de måtte opprette en «konfliktløser»-gruppe da de kastet bort tid på å uforvarende overvåke hverandre. Virtuelle spill, skrev NSA, var en «mulighet» og et «målrikt kommunikasjonsnettverk».
Dokumenter innhentet på lovlig måte under Freedom of Information Act av journalist og forsker Tom Secker og delt med MintPress News viser imidlertid at forbindelsene mellom den nasjonale sikkerhetsstaten og dataspillindustrien går langt utover dette, og inn i aktivt samarbeid.
I september 2018, for eksempel, fløy United States Air Force en gruppe underholdningsledere – inkludert Call of Duty / Activision Blizzard-produsent Coco Francini – til hovedkvarteret deres på Hurlburt Field, Florida. Den eksplisitte grunnen til å gjøre det, skrev de, var å «vise frem» maskinvaren deres og gjøre underholdningsindustrien til mer «troverdige talsmenn» for den amerikanske krigsmaskinen.
«Vi har en haug med folk som jobber med fremtidige storfilmer (tenk Marvel, Call of Duty, etc.) som er glade for denne turen!» skrev en flyvåpenoffiser. En annen e-post bemerket at poenget med besøket var å gi «store produsenter» «dyptgående innsikt i AFSOC [Air Force Special Operations Command] fokusert på spesialoperasjoner og luft-til-bakke kapasitet».
«Dette er en flott mulighet til å utdanne denne gruppen og gjøre dem til mer troverdige talsmenn for oss i produksjonen av fremtidige filmer / tv-produksjoner om luftforsvaret og spesialoperasjoner», skrev en AFSOC-leder.
Francini og andre ble vist CV-22-helikoptre og AC-130-fly i aksjon, som begge har stor betydning i Call of Duty – spillene.
Likevel går Call of Duty -samarbeidet med militæret mye lenger tilbake. Dokumentene viser at United States Marine Corps (USMC) var involvert i produksjonen av Call of Duty: Modern Warfare 3 og Call of Duty 5. Spillenes produsenter henvendte seg til USMC på 2010 E3 underholdningskonferansen i Los Angeles og ba om tilgang til luftputefartøy (kjøretøyer som senere dukket opp i spillet). Call of Duty 5 -ledere ba også om bruk av en tank og et C-130-fly.
Dette samarbeidet fortsatte i 2012 med utgivelsen av Modern Warfare 4, hvor produsenter ba om tilgang til alle slags luft- og bakkekjøretøyer.
Secker sa til MintPress at ved å samarbeide med spillindustrien sikrer militæret en positiv fremstilling som kan hjelpe den med å nå rekrutteringsmål, og sier videre at:
For visse demografiske spillere er det en rekrutteringsportal, hvor noen skytespill har innebygd annonser i selve spillene…Selv uten denne typen eksplisitte rekrutteringsinnsats, får spill som Call of Duty krigføring til å virke morsom, spennende, en flukt fra det dagligdagse slitet i livene deres.
Seckers dokumentar, «Theaters of War: How the Pentagon and CIA Took Hollywood» ble utgitt tidligere i år.
Militæret hadde åpenbart betydelig innflytelse over retningen til Call of Duty – spillene. I 2010 henvendte produsentene seg til forsvarsdepartementet (DoD) for å få hjelp til et spill satt i 2075. DoD-forbindelsen «uttrykte imidlertid bekymring for at scenarioet som vurderes involverer fremtidig krig med Kina». Som et resultat begynte Activision Blizzard å «se på andre mulige konflikter for å designe spillet rundt». Til slutt, delvis på grunn av militære innvendinger, ble spillet permanent oppgitt.
Fra krig mot terror til førstepersons skytespill
Ikke bare jobber Activision Blizzard med det amerikanske militæret for å forme produktene sine, men lederskapet er også fullt av tidligere høyere statstjenestemenn. Størst blant disse er Frances Townsend, Activision Blizzards seniorrådgiver, og frem til september, dens chief compliance officer og executive vice president for corporate affairs.
Før hun begynte i Activision Blizzard, brukte Townsend livet på å jobbe seg opp trinnene i den nasjonale sikkerhetsstaten. Tidligere har hun tjent som etterretningssjef for kystvakten og som utenriksminister Condoleezza Rices counterterrorism deputy, og i 2004 utnevnte president Bush henne til sitt Intelligence Advisory Board.
Som Det hvite hus’ øverste rådgiver for terrorisme og sikkerhet, jobbet Townsend tett med Bush og Rice, og ble et av ansiktene for administrasjonens krig mot terror. En av hennes viktigste prestasjoner var å hausse opp den amerikanske offentligheten til en konstant tilstand av frykt for den antatte trusselen om flere Al-Qaida-angrep (som aldri kom).
Som en del av jobben hennes, hjalp Townsend med å popularisere begrepet «forbedrede avhørsteknikker» – en Bush-æra eufemisme for tortur av internerte. Enda verre var at oberstløytnant Steven L. Jordan, offiseren med ansvar for det beryktede Abu Ghraib-fengselet, påsto at Townsend la press på ham for å øke torturprogrammet, og minnet ham «mange, mange ganger» om at han trengte å forbedre etterretningsresultatet fra det irakiske fengselet.
Townsend har avvist disse påstandene. Hun fordømte også senere «håndjern» og «ydmykelsene» rundt Abu Ghraib. Hun refererte imidlertid ikke til fangene. I et intervju med CNN beklaget hun at «disse karriereprofesjonelle» – CIA-torturister – hadde vært utsatt for «ydmykelse og kritikk» etter at detaljer om deres handlinger ble offentliggjort, noe som betyr at fremtidige administrasjoner ville bli «bundet på hendene» av frykten for dårlig publisitet, mens etterretningsmiljøet ville bli mer «risikovillig».
Under Trump-administrasjonen var Townsend stor favoritt til å bli Director of National Intelligence or the Secretary of Homeland Security. President Trump henvendte seg også til henne for rollen som direktør for FBI. I stedet tok Townsend imidlertid en tilsynelatende upassende karriereomvei for å bli leder i et dataspillselskap.
Så kom krigsplanleggerne
I tillegg til denne rollen er Townsend direktør for NATO-avleggeren, Atlantic Council, direktør ved Council on Foreign Relations, og en tillitsmann for den haukiske tankesmien Center for Strategic and International Studies, en gruppe MintPress News tidligere har dekket i detalj.
Finansiert av våpenselskaper, NATO og den amerikanske regjeringen, tjener Atlantic Council som militæralliansens nærmeste rådgivere, og utarbeider strategier for hvordan man best kan styre verden. Også i styret finnes aktede statsmenn som Henry Kissinger og Conzoleezza Rice, praktisk talt alle pensjonerte amerikanske generaler, og ikke mindre enn syv tidligere direktører i CIA. Som sådan representerer Atlantic Council meningsbæreren for den nasjonale sikkerhetsstaten.
Ytterligere to sentrale Call of Duty -ansatte jobber også for Atlantic Council. Chance Glasco, en av grunnleggerne av Infinity Ward-utviklerne som hadde tilsyn med spillfranchisens raske vekst, er rådets nonresident senior fellow, og gir råd til toppgeneraler og politiske ledere om den siste utviklingen innen teknologi.
Spilldesigner og produsent Dave Anthony, avgjørende for Call of Dutys suksess, er også ansatt i Atlantic Council, og begynte i gruppen i 2014. Der gir han dem råd om hvordan fremtiden for krigføring vil se ut, og utarbeider strategier for NATO til å kjempe i kommende konflikter.
Anthony har ikke lagt skjul på at han samarbeidet med den amerikanske nasjonale sikkerhetsstaten mens han laget Call of Duty -franchisen. «Min største ære var å konsultere med løytnant Oberst Oliver North om historien om Black Ops 2», uttalte han offentlig og la til: Det er så mange små detaljer vi aldri kunne ha visst om hvis det ikke var for hans engasjement.
Oliver North er en høytstående embetsmann som ble beryktet verden rundt etter å ha blitt dømt for sin rolle i Iran-Contra-affæren, hvor teamet hans i hemmelighet solgte våpen til regjeringen i Iran, og brukte pengene til å bevæpne og trene fascistiske dødsskvadroner i Mellom-Amerika – grupper som forsøkte å styrte regjeringen i Nicaragua og utførte bølger av massakrer og etnisk rensing i prosessen.
Republikanere til leie
En annen oppsiktsvekkende ansettelse er Activision Blizzards administrerende direktør, Brian Bulatao. En tidligere kaptein i miliæret og konsulent for McKinsey & Company, var han frem til 2018 driftssjef for CIA hvilket plasserte ham på tredjeplass i kommandolinjen for byrået. Da CIA-direktør Mike Pompeo flyttet over til utenriksdepartementet og ble Trumps utenriksminister, fulgte Bulatao med ham og ble utnevnt til Under Secretary of State for Management.
Der tjente han etter noen rapporter som Pompeos personlige «angrepshund», og ble beskrevet av tidligere kolleger som en «bølle» som brakte en «skygge av trusler» over arbeidsplassen, og presset dem gjentatte ganger til å ignorere potensielle ulovligheter som skjedde ved avdelingen. Det er derfor uklart om Bulatao er mannen til å forbedre Activision Blizzards notorisk «giftige» arbeidsmiljø som fikk dusinvis av ansatte til å samlet forlate firmat i fjor sommer.
Etter Trump-administrasjonens valgnederlag, gikk Bulatao rett fra utenriksdepartementet inn i de høyeste lag av Activision Blizzard, til tross for total mangel på erfaring i underholdningsindustrien.
Den tredje republikanske lederen Activision Blizzard har rekruttert til sine øvre rekker er Grant Dixton. Mellom 2003 og 2006 fungerte Dixton som assisterende rådgiver for president Bush, og ga ham råd om mange av administrasjonens mest kontroversielle juridiske aktiviteter (som tortur og den raske utvidelsen av overvåkingsstaten). Som advokat av yrke, fortsatte han senere for å jobbe for våpenprodusenten Boeing, og ble der visepresident, generaladvokat og bedriftssekretær. I juni 2021 forlot han Boeing for å slutte seg til Activision Blizzard som sjefsjurist.
Andre Activision Blizzard-ledere med bakgrunn innen sikkerhetstjenestene inkluderer visepresident og informasjonssikkerhetssjef Brett Wahlin, som var en U.S. Army counterintelligence agent, og stabssjef, Angela Alvarez, som frem til 2016 var Army chemical operations specialist.
At den samme regjeringen som infiltrerte spill for 10-15 år siden nå har så mange tidligere tjenestemenn som kontrollerer selve spillselskapene, reiser alvorlige spørsmål rundt personvern og statlig kontroll over media, og gjenspeiler den nasjonale sikkerhetsstatens penetrasjon av sosiale medier som har skjedd i løpet av samme tidsrom.
Krigsspill
Disse dype koblingene til den amerikanske nasjonale sikkerhetsstaten kan kanskje delvis bidra til å forklare hvorfor mange i årevis har klaget over den åpenlyse pro-amerikanske propagandaen som har vist seg gjennom spillene.
Den siste utgivelsen, Call of Duty: Modern Warfare II, er intet unntak. I spillets første oppdrag må spillerne utføre et droneangrep mot en karakter som heter General Ghorbrani. Oppdraget er åpenbart en gjenskaping av Trump-administrasjonens ulovlige droneangrep i 2020 mot den iranske generalen Qassem Soleimani – generalen i spillet har til og med en slående likhet med Soleimani.
Call of Duty: Modern Warfare II presenterer latterlig nok generalen som under Russlands kontroll og hevder at Ghorbrani «forsyner terrorister» med hjelp. I virkeligheten var Soleimani den ledende drivkraften til at ISIS-terroren over hele Midtøsten ble beseiret – handlinger som gjorde at til og med vestlige medier erklærte ham som en «helt». Amerikanske meningsmålinger fant at Soleimani kanskje var den mest populære lederen i Midtøsten, hvor over 80% av iranerne hadde en positiv oppfatning av ham.
Rett etter attentatet lanserte Pompeos utenriksdepartement falskheten at grunnen til at de drepte Soleimani var at han var på nippet til å utføre et terrorangrep mot amerikanere. I virkeligheten var Soleimani i Bagdad i Irak for fredssamtaler med Saudi-Arabia.
Disse forhandlingene kunne ha ført til fred mellom de to nasjonene, noe den amerikanske regjeringen var fullstendig i mot. Daværende irakiske statsminister Adil Abdul-Mahdi avslørte at han personlig hadde bedt president Trump om tillatelse til å invitere Soleimani. Trump var enig, og benyttet deretter anledningen til å utføre drapet.
Akkurat som Activision Blizzard rekrutterer topptjenestemenn i utenriksdepartementet til sine øvrerste rekker, feirer spillene derfor det samme utenriksdepartementets mest kontroversielle attentater.
Dette er imidlertid langt fra første gang Call of Duty har instruert påvirkelige unge spillere til å drepe utenlandske ledere. I Call of Duty Black Ops (2010) må spillerne fullføre et oppdrag for å myrde den cubanske lederen Fidel Castro. Hvis de klarer å skyte ham i hodet, blir de belønnet med en ekstra blodig saktefilmscene og får et «Death to Dictators»-trofé i bronse. Dermed blir spillere tvunget til å utføre digitalt det Washington ikke klarte å gjøre på over 600 forsøk.
På samme måte er Call of Duty: Ghosts satt til Venezuela, hvor spillere kjemper mot general Almagro, en sosialistisk militærleder som tydelig er modellert etter tidligere president Hugo Chavez. I likhet med Chavez, bærer Almagro en rød beret og bruker Venezuelas oljerikdom til å inngå en allianse av uavhengige latinamerikanske nasjoner mot USA. Washington forsøkte å styrte Chavez og hans etterfølger, Nicolás Maduro, flere ganger. I løpet av spillets sjette oppdrag må spillerne skyte og drepe Almagro fra nært hold.
Den anti-russiske propagandaen er også skrudd opp til 11 i Call of Duty: Modern Warfare (2019). Ett oppdrag gjenskaper den beryktede Highway of Death -hendelsen. Under den første Irak-krigen fanget USA-ledede styrker flyktende irakiske tropper på motorvei 80. Det som fulgte var det daværende Joint Chiefs of Staff Chairman Colin Powell beskrev som «umotivert drap» og «slakting for slaktingens skyld» da amerikanske tropper og deres allierte angrep den irakiske konvoien i timevis, drepte hundrevis og ødela tusenvis av kjøretøy. Amerikanske styrker skal også ha skutt hundrevis av irakiske sivile og overgitt soldater som var under deres beskyttelse.
Call of Duty: Modern Warfare gjenskaper denne scenen for dramatisk effekt. Imidlertid er det i deres versjon ikke de USA-ledede styrkene som dreper, men Russland, som dermed hvitvasker en krigsforbrytelse ved å legge skylden på offisielle fiender.
Spesielt Call of Duty har blitt utnevnt til å gjenskape virkelige hendelser som spilloppdrag og manipulere dem for geopolitiske formål», sa Secker til MintPress, med henvisning til Highway of Death, og la til:
I en kultur der de fleste menneskers eksponering for spill (og filmer, TV-serier og så videre) er langt større enn deres kunnskap om historiske og aktuelle hendelser, hjelper disse manipulasjonene med å sette ramme rundt spillernes emosjonelle, intellektuelle og politiske reaksjoner. Dette hjelper dem å bli mer generelle talsmenn for militarisme, selv om de ikke melder seg på det formelt».
Seckers siste bok, «Superheroes, Movies and the State: How the US Government Shapes Cinematic Universes», ble utgitt tidligere i år.
Sluttspillet
I dagens digitaliserte æra ligner krigsverdener og dataspill i økende grad hverandre. Mange har kommentert likhetene mellom flyving av droner i det virkelige liv og i spill som Call of Duty 4: Modern Warfare. Prins Harry, som var helikopterskytter i Afghanistan, beskrev sin «glede» ved å skyte raketter mot fiender. «Jeg er en av dem som elsker å spille PlayStation og Xbox, så med tommelen liker jeg å tro at jeg sannsynligvis er ganske brukbar», sa han. «Hvis det er folk som prøver å gjøre dårlige ting mot gutta våre, så tar vi dem ut av spillet», la han til, og sammenlignet eksplisitt de to aktivitetene. Amerikanske styrker kontrollerer til og med droner med Xbox-kontrollere, og visker med det ut grensene mellom krig og krigsspill ytterligere.
Forsvaret har også direkte produsert dataspill som reklame- og rekrutteringsverktøy. Det ene er et US Air Force-spill kalt Airman Challenge. Med 16 oppdrag å fullføre, ispedd fakta og rekrutteringsinformasjon om hvordan du kan bli droneoperatør selv. I sine siste forsøk på å markedsføre aktiv tjeneste til unge mennesker, beveger spillere seg gjennom oppdrag som eskorterer amerikanske kjøretøy gjennom land som Irak og Afghanistan, og leverer død til alle de som er utpekt som «opprørere» av spillet.
Spillerne tjener medaljer og honnører for å mest effektivt ødelegge bevegelige mål. Hele tiden er det en fremtredende «søk nå»-knapp på skjermen hvis spillere har lyst til å verve seg og gjennomføre ekte droneangrep i Midtøsten.
Amerikanske væpnede styrker bruker populariteten til dataspill for å rekruttere tungt blant unge mennesker, sponse spillturneringer, stille opp sitt eget US Army Esports-lag og prøve å rekruttere tenåringer på strømmesider som Twitch direkte. Den Amazon-eide plattformen måtte til slutt slå ned på praksisen etter at militæret brukte falske premieutdelinger som lokket påvirkelige unge seere til rekrutteringsnettsteder.
Dataspill er enorm forretning og et enormt senter for myk makt og ideologi. Mediet gir spesielt overbevisende propaganda fordi barn og ungdom konsumerer dem, ofte i uker eller måneder i strekk, og fordi det er lett underholdning. På grunn av dette er ikke brukerne kritiske som når de hører på en politiker som snakker. Spillenes påvirkningskraft blir ofte oversett av forskere og journalister på grunn av mediets antatte lettsindighet. Men det er selve forestillingen om at dette er uviktige kilder til moro som gjør budskapet deres desto mer virkningsfullt.
Call of Duty – franchisen er spesielt uhyggelig ikke bare når det gjelder budskapet, men også på grunn av hvem budbringerne er. I økende grad ser spillene ut til å ikke være stort mer enn amerikansk propaganda som er forkledd som morsomme skytespill. For spillerne er poenget å nyte den fartsfylte underholdningen. Men for de som er involvert i produksjonen deres, er ikke målet bare å tjene penger; det handler om å tjene den imperialistiske krigsmaskinen.
Denne artikkelen ble først publisert av MintPress. Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
