oss 100 kroner!
Av Caitlin Johnstone, 26. oktober 2022.
Kongressens progressive fraksjon har trukket tilbake et ekstremt mildt, tannløst brev medlemmene hadde skrevet til president Biden der de høflig ba ham om å vurdere å legge til litt diplomati i blandingen for å få slutt på konflikten i Ukraina. Tilbaketrekningen fulgte en flom av offentlig raseri mot deres svake avvik fra den offisielle keiserlige fortellingen.
Hvis du faktisk leser det opprinnelige brevet signert av progressive fra Representantenes hus, inkludert Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar, Ayanna Pressley, Rashida Tlaib, Jamaal Bowman og Ro Khanna, vil du raskt se at det er så uskyldig og konfliktsky som noen uttalelse muligens kan være mens det fortsatt inneholder ord. Den åpner med overstrømmende ros for Bidens intervensjonisme i Ukraina og fordømmer den russiske regjeringen utvetydig hele veien, tilbyr bare den ydmyke antydningen om at han «kombinerer den militære og økonomiske støtten USA har gitt Ukraina med et proaktivt diplomatisk fremstøt, og fordobler innsatsen for å søke et realistisk rammeverk for en våpenhvile». Forfatterne gjør det overtydelig klart at de støtter å sørge for at slikt diplomati er behagelig for Ukraina på hvert trinn av veien.
Denne impotente ingentingsalaten ble bisart spunnet av The Washington Post som en oppfordring til Biden om å «dramatisk endre sin strategi i Ukraina krigen». Dette til tross for at ingenting kan tolkes som «dramatisk», eksisterer noe sted i brødteksten. Brevet fikk motbør fra krigshissere i begge partier, blant annet fra Nancy Pelosi som er speaker i Representantenes hus. Det ble personlig slaktet av Bernie Sanders, paven for amerikansk progressivisme. Troll og krigshissere svermet rundt varslene på sosiale medier for hver eneste konto som postet brevet i en offisiell kapasitet, og utgjød tankeløst ordene «appeasement» og «Chamberlain» i kor.
I en uttalelse om tilbaketrekkingen av brevet, sier lederen av gruppa, Pramila Jayapal, at hun tar ansvar for publiseringen av den fornærmende fredshissingen, mens hun i samme åndedrag skylder publiseringen på sine ansatte.
«Brevet ble utarbeidet for flere måneder siden, men ble dessverre frigitt av personalet uten kontroll. Som leder av caucus tar jeg ansvar for dette», sier Jayapal.
«Hver krig ender med diplomati, og det vil denne også etter ukrainsk seier,» lyder uttalelsen, og ignorerer hovedstrømsrapporter om at amerikanske tjenestemenn i det stille tror at Ukraina ikke har noen sjanse til direkte seier i denne krigen. «Brevet som ble sendt i går, selv om det gjentok dette grunnleggende prinsippet, har blitt sammenflettet med republikaneropposisjonen mot å støtte ukrainernes rettferdige forsvar av deres nasjonale suverenitet. Som sådan er det en distraksjon på dette tidspunktet, og vi trekker brevet».
Kritikere av imperiet var raske med å markere den overivrige naturen ved denne tilbaketrekningen.
«For progressive trodde jeg ikke det kunne bli mer patetisk enn å stemme for en katastrofal stedfortrederkrig, som USA provoserte og forlenger, og overleverte milliarder til våpenprodusenter i prosessen. Ved å trekke tilbake deres lunkne oppfordring til diplomati og skylde på de ansatte, overgikk de det på en eller annen måte,» tvitret Aaron Maté.
«Taler absolutt til den sinnsykt haukete atmosfæren i Washington som presset den progressive forsamlingen til å trekke tilbake en helt rimelig, ansvarlig og nødvendig oppfordring til diplomati i en konflikt som risikerer å eskalere til kjernefysisk Armageddon,» tvitret Rania Khalek.
«Forestill deg å bli valgt inn i Kongressen basert på løfter om å utfordre ‘etablissementet’ eller noe sånt, for så å være så forstenet av frykt for at sinnet til topartietablissementets eksperter, at du ikke engang kan vente 24 timer før du saktmodig trekker tilbake den eneste milde dissensen du har uttrykt,» tvitret Glenn Greenwald.
Jeg vet ikke hvilket press som var den ultimate avgjørende faktoren i gruppas beslutning om å trekke tilbake sin svake uttale for litt mer diplomati, eller hvor mye av det presset som ble utøvd bak kulissene av større politiske monstre i Beltwaysumpen, men til syvende og sist spiller det ingen rolle. Den viktige lærdommen er nok en gang at progressive demokrater er verre enn verdiløse når det gjelder å motsette seg oligarkiets og imperiets mekanismer.
Faktisk, hvis du ser på deres handlinger, er det ikke engang veldig nøyaktig å beskrive dem som «progressive demokrater» som om de er en fraksjon som har meningsfulle forskjeller med resten av det partiet. Bortsett fra en og annen tom soundbyte om helsetjenester eller gjeldsettergivelse, gjør de ikke noe for å fremme progressive agendaer som gjør amerikanske liv bedre, og de gjør absolutt ingenting for å hindre utvidelsen av den amerikanske krigsmaskinen.
Den progressive demokraten er en myte, som den gode milliardæren eller den rettferdige amerikanske krigen. «The Squad» er ikke annet enn den mediekyndige, sosiale grenen av det demokratiske etablissementet. USA har to krigshissende oligarkiske partier, og en enorm mengde oppdikta fortellinger går ut på å manipulere, overtale og tvinge amerikanere til å holde seg psykologisk koblet til det falske politiske paradigmet.
Dette kommer samtidig som forsvarsministeren i Romania ble tvunget til å gå av fordi han sa at fredssamtaler var nødvendige for å oppnå fred i Ukraina. Det avslører bare så mye om hvor vi er og hvor vi er på vei, at det mest brennende og opprørende du kan si i vårt samfunn er at vi sannsynligvis bør forsøke å diplomatisk deeskalere fiendtlighetene mellom atomsupermaktene. Det faktum at Overtonvinduet med akseptabel politisk diskurs allerede har blitt dratt så langt i retning av krigshissende galskap at dette hindrer freden i å få selv det minste ord med i laget.
Originalen: Worthless House Progressives Retract Mild Peace Advocacy Under Pressure From Warmongers
Oversatt for steigan.no av Hans Snøfjell.
