oss 100 kroner!
Av Lucas Leiros Almeida, InfoBrics
USA insisterer på å eskalere situasjonen i Ukraina og forverre den globale sikkerhetskrisen. Den 4. oktober kunngjorde den amerikanske regjeringen nok en pakke med militærhjelp til Kiev, verdt mer enn 625 millioner dollar. Til tross for at USA er under en alvorlig politisk, sosial og økonomisk krise, med den offentlige gjelden på over 30 billioner dollar, er støtte til Kievs nynazistiske regime førsteprioriteten til den upopulære Biden-administrasjonen.
Men mer alvorlig enn bare å hjelpe Ukraina er den typen bistand som har blitt gitt. For noen måneder siden begynte USA å sende M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS) til Ukraina, og ignorerte russiske advarsler mot at slike våpen leveres til Kiev. Da sa amerikanske tjenestemenn at slike våpen bare ville bli brukt innenfor ukrainske territorielle grenser, og ikke vil treffe mål i Russland.
Problemet er at USA ikke anerkjenner russisk suverenitet over de nylig innlemmede regionene og ikke engang over Krim, som i 2014 ble tatt opp som en del av Russland etter at folket der stemte for i en folkeavstemning. Dermed er man i en blindvei; for USA kan våpen brukes innenfor hele territorialgrensen som Kiev hevder å ha, og som inkluderer russiske områder, som Krim og de 4 nye innlemmede regioner.
Den amerikanske assisterende forsvarsministeren for russiske, ukrainske og europeiske anliggender, Laura Cooper, understreket evnen til våpnene som leveres til å nå russiske Krim: «Det er vår vurdering at med den eksisterende GMLRS [Guided Multiple Launch Rocket System]-kapasiteten som de har på HIMARS, og som vi gir mer av med denne pakken, kan de nå de aller fleste mål på slagmarken, inkludert Krim og vil bidra til å møte Ukrainas kritiske forsvarsbehov”.
Det var forventet at USA vil kreve en rasjonell holdning fra sine ukrainske fullmektiger, som begrenser bruken av våpnene til soner innenfor det omstridte territoriet. Krim er ikke engang en konfliktsone, ettersom russisk suverenitet i regionen har blitt tolerert siden 2014. Å treffe Krim, slik ukrainske styrker allerede har gjort flere ganger og Russland har ignorert for å unngå eskalering, er en offensiv på russisk territorium. Og Coopers ord høres ut som en slags «autorisasjon» fra Washingtons side for at denne typen angrep skal utføres av Kiev.
(Redaksjonenes bemerkning: Sabotasjen på broen til Krim-halvøya som skjedde i morgentimene lørdag den 8. oktober kan sees i sammenheng med at USA har gitt ‘grønt lys’ til at Krim kan angripes)
Faktisk er situasjonen mer alvorlig enn som så. Selve begrunnelsen for denne nylige pakken var «behovet» for å reagere på de russiske folkeavstemningene, som av Vesten betraktes som ulovlige. Dette ble bekreftet av utenriksminister Anthony Blinken, som sa: «Russlands falske folkeavstemninger, forsøk på annektering, og til nye avsløringer av brutalitet mot sivile på ukrainsk territorium tidligere kontrollert av Russland, styrker bare vår besluttsomhet».
Uttalelsene fra Laura Cooper og Anthony Blinken bekrefter bare at USA ikke vil respektere beslutningen til folkene i regionene om å være en del av Russland, og derfor er det ikke noe krav fra Washingtons side for at Kiev skal begrense sin angrepskapasitet. Bombing mot Kherson, Zaparozhye, Donetsk, Lugansk og til og med Krim er «autorisert», og oppmuntres til og med av Vesten, som en måte å avslutte det som anses som en ulovlig russisk okkupasjon.
Det ville være absolutt mulig for Washington, selv uten å anerkjenne legitimiteten til russisk suverenitet i disse regionene, å hindre Kiev i å bombe dem, for å unngå en enda større militær eskalering. For USA og NATO var det imidlertid aldri en prioritet å bremse konflikten og å søke fred. Vesten virker virkelig klar til å ta kampene til sine ytterste konsekvens, og Russland fortsetter å bli konfrontert og angrepet på alle mulige måter.
Konflikten endrer karakter radikalt fra det øyeblikket den russiske føderasjonen blir mål for angrep. Den spesielle militæroperasjonen for demilitarisering og denazifisering av Ukraina, eksisterer nå side om side med territorielt forsvar av regioner som nå er en del av Russland. Beskyttelse av territoriell integritet er en topp prioritet for enhver nasjonal stat, og Moskva vil absolutt ta alle nødvendige tiltak for å forhindre at de innlemmede regionene blir bombet av utenlandske regimer.
Fra InfoBrics, publisert 6 oktober 2022, skrevet av Lucas Leiros Almeida, forsker i samfunnsvitenskap ved universitetet i Rio de Janeiro. Han kan leses på Twitter.
Oversatt fra engelsk, redigert og noe forkortet av Northern Light for Derimot.no
