The Economist: Europas økonomi faller – mens Russland tar av

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock. Innfelt: Graf fra The Economist

En analyse fra det respekterte økonomiske magasinet The Economist gir ytterligere ammunisjon til dem som stiller spørsmål ved EUs sanksjonskrig mot Russland. Ifølge det britiske magasinet peker det meste mot at russisk økonomi nå er i rask oppgang samtidig som krisa i Europa forverrer seg.

«En dempet økonomi som henter seg inn igjen.» Slik beskriver The Economist situasjonen i Russland. For Europa gjelder det motsatte. Den økonomiske krigen mellom EU og Russland er en krig som sistnevnte ser ut til å vinne.

Gassprisene i Moskva er en brøkdel av hva de er i Berlin. Russlands inntekter fra oljen og gassen som utgjør landets eksportøkonomiske ryggrad har kun gått ned med tre prosent.

Blokkeringen av tilgang til avansert vestlig teknologi har rammet hardere. Men mye tyder på at det er et midlertidig problem som Russland er i ferd med å løse ved å kjøpe inn det de trenger fra andre steder.

Inflasjonen, som nylig har vært høy i Russland som følge av de krigsrelaterte sanksjonene og økonomisk uro, er nå også på vei ned. Dette samtidig som det stiger i den vestlige verden.

Den russiske resesjonen er over

The Economists samlede vurdering er at resesjonen i Russland nå er over og at russisk økonomi i stedet er på vei mot bedring og styrking. Denne analysen er ikke bare basert på offisielle BNP-tall, som i Russlands tilfelle ikke er helt pålitelige.

I stedet er det samlet inn informasjon fra en rekke aktører som gir ledetråder om den økonomiske aktiviteten og produksjonen i Russland. Sammenligner man disse med tilsvarende data fra europeiske land, ser den økonomiske situasjonen for Russland lysere ut enn for mange EU-land. Russisk import er nå tilbake på samme nivå som før EU-sanksjonene og er spådd å øke ytterligere.

I april var prognosen at BNP i Russland i år ville falle med 8,5 prosent. Det tallet har nå måttet skrives ned til kun 3,4 prosent. Det er merkbart, men fullt håndterbart, ifølge The Economists analytikere. Ifølge bladet er det heller ingenting som tyder på at fallet i BNP har påvirket hvor mye Russland kan investere i sin fortsatte militære opprustning. Tvert imot, basert på budsjettforslaget for 2023-2025 som er lagt fram, ser det ut til at den russiske regjeringen vil øke militærutgiftene ytterligere i årene som kommer.

Ved å unngå den økonomiske kollapsen som Vesten håpet ville bety slutten på Putins styre, ifølge The Economists vurdering, sitter den russiske presidenten like sikkert i dag som før.

Det er noe ganske annet med Europa, Europas økonomi og Europas politikk. I vest ramler jo dominobrikkene stadig fortere, slik Storbritannia har fått erfare med Ukrainakrigeren Boris Johnson og Maggie Thatcherkopien Liz Truss.

Og det bringer oss tilbake til spørsmålet: Hvorfor støtter sosialistpartier som SV og Rødt en sanksjonspolitikk som først og fremst rammer arbeidsfolk i Vesten og i Norge? Når fattigdommen og nøden biter seg fast, vil flere enn oss stille det spørsmålet, og disse partiene har ikke noe godt svar.

Forrige artikkelEuropeerne er blitt rundspilt av USA
Neste artikkelTornadobataljonens torturister slapp ut av fengsel for å delta i krigen