oss 100 kroner!
Mens USAs rolle i plyndringen av Syrias ressurser er veldokumentert, er mindre kjent om regionen, Iraks Kurdistans medvirkning til transport og distribusjon.
Av The Cradle’s Irak-korrespondent, 28. september 2022.
Selv om den porøse, irakisk-syriske grensen strekker seg over 600 kilometer, er omtrent halvparten av den i praksis ikke underlagt noen av statenes autoritet. Gjennom årene har denne mangelen på omfattende grensekontroll gitt opphav til en rekke sikkerhetstrusler mot begge nasjoner, ikke minst den vedvarende tilstedeværelsen av ISIS-elementer i grenseregionene.
Fra irakisk side har det vært en proaktiv tilnærming for å møte denne lavnivå-terrorismen, med etableringen av to forsvarslinjer av Joint Operations Command, i tillegg til betongbarrierer og vakttårn.
Smugling fra Syria til irakiske grensebyer er et annet fremtredende trekk ved dagens grenseaktiviteter, og utgjør både en trussel og en mulighet for den USA-ledede internasjonale koalisjonen, hvis styrker opererer på begge sider av grensen.
USA plyndrer og smugler Syrias olje
Under dekke av denne internasjonale koalisjonen kontrollerer den amerikanske hæren grensene mellom Irak og Syria, spesielt ved Fishkhabour-Semalka-overgangen, den ulovlige Al-Waleed-overgangen mellom irakisk Kurdistan og USA-okkupert syrisk territorium, og Al-Mahmoudiyah-overgangen. Alle disse grenseovergangene har blitt beryktet for ulovlig smugling av syrisk råolje inn i Nord-Irak, med direkte involvering fra amerikanske militære styrker.
Rekognoseringsdroner svever rutinemessig over himmelen i regionen, og sikkerheten er kontrahert ut til private sikkerhetsfirmaer av det amerikanske militæret. De ansatte i disse selskapene, som reiser i firehjulsdrevne kjøretøy under amerikansk luftdekning, er ansvarlige for å sikre transport av syrisk olje til irakisk territorium – selv om deres mandat utelukkende er å transportere logistisk utstyr som tilhører den internasjonale koalisjonen.
Da The Cradle nådde grenseområdet for å undersøke nærmere, ble vi for-hindret fra å komme videre fra det felles kontrollpunktet til peshmerga- og asayish-styrkene, henholdsvis det kurdiske militæret og etterretningsstyrkene.
Dette kontrollpunktet gjenspeiler sikkerhetskoordineringen mellom Pentagon og Peshmerga-departementet i irakisk Kurdistan, og gjennomføres uten Bagdads viten eller koordinering. Regjeringens manglende bevissthet om situasjonen ved sine grenser kan oppsummeres i hva en senior irakisk sikkerhetskilde fortalte The Cradle: at de amerikanske troppene som var der «støtter kurdiske styrker som en del av det irakiske forsvarssystemet for å bekjempe terrorisme.»
Destinasjon: Irakisk Kurdistan
Kilder i fra stammer i grenseområdet, bekrefter imidlertid at under dekke av denne «sikkerhetssonen» er det aktivitet med ulovlige kryssinger mellom Irak og Syria, med dusinvis av tankbiler som passerer ukentlig i konvoier som transporterer smuglet syrisk olje, ledsaget av amerikanske krigsfly eller helikoptre.
Gjetere i regionen bekrefter også disse påstandene, og indikerer at den syriske oljen transporteres til militærområdet i Harir, i Erbil, hovedstaden i Kurdistan-regionen i Irak (KRI), til fortjeneste for det kurdiske oljeselskapet KAR Group, eid av Sheikh Baz Karim Barzanji, som står familien til lederen av Kurdistans demokratiske parti (KDP), Massoud Barzani, nær.
Sistnevnte har sterke forbindelser med den nye, såkalte «Club of Influential Countries» i Irak, med henvisning til UAE og Tyrkia. Barzani opprettholder også et sterkt forhold til de USA-støttede, kurdisk-ledede Syriske demokratiske styrker (SDF) i Syria, hvis medlemmer har beskyttet konvoier av syriske tankbiler.
Sheikh Baz kom under gransking i mars da en av hans villaer, angivelig brukt som et trygt hus av Israels spionbyrå, Mossad, ble truffet av iranske raketter fra revolusjonsgarden (IRGC), og drepte og skadet agenter i huset.
På den tiden fortalte den kurdiske politikeren, Hiwa Seid Salim, til The Cradle at han mistenker at årsaken til det iranske angrepet på Sheikh Bazs villa, skyldtes hans forretningsaktiviteter, som iranske sikkerhetskilder sier inkluderer salg av irakisk (eller syrisk) olje og gass til Israel.
Sheikh Baz var en av kommunikasjonskanalene mellom KDP og Saddam Husseins regjering om transport av irakisk olje til Tyrkia, under den økonomiske embargoen mot Irak. Etter den amerikanske invasjonen i 2003, jobbet han med USAID og forvandlet byggefirmaet sitt – som ble etablert på 1990-tallet – til et oljekonglomerat.
Plyndringens logistikk
I samtale med The Cradle påpeker en tidligere irakisk diplomat at tyveriet av syriske naturressurser fikk en betydelig økning da USAs tidligere president Donald Trump kom til makten. På den tiden fortalte han irakiske tjenestemenn at «syrisk olje er en billig pris for Washingtons bidrag til kampen mot ISIS.»
Selv om det ikke er mulig å nøyaktig bestemme mengden plyndret olje, bekrefter irakiske stammekilder at reisen til tankbilene tar omtrent 48 timer gjennom hoved-overgangene, godkjent av den amerikanske hæren (Fishkhabour, Al-Waleed eller Al-Yaarubiyah), i en prosess som bare stopper i korte perioder for å fylle tankene sine.
Ifølge disse kildene er det vanligvis ikke mindre enn 70 til 100 tankbiler som transporterer syrisk olje på hver reise.
Inne i Syria reiser tankbil-konvoier gjennom områder utenfor sentralstatens myndighet. Turen starter fra den syriske Al-Jazira-regionen og går gjennom Al-Hasakah, hvor den stopper i flere timer før den fortsetter til et av grense-utsalgene for å skaffe forsyninger, og fortsetter deretter til Harir-området i Erbil i KRI.
Der tømmes oljen over i andre tankbiler som frakter den til den amerikanske basen Ain al-Assad i Iraks Anbar-provins, eller til Halabja-provinsen, der en annen amerikansk militærbase er lokalisert.
Kart som viser transport av stjålet syrisk olje til Irak
Overføringen av tankbiler fra Kurdistan til Ain al-Assad-basen eller et annet amerikansk militært område, må innhente forhåndsgodkjenning fra Det nasjonale operasjonssenteret. Derfor skjer disse overføringene under dekke av «logistisk støtte til de internasjonale koalisjonsstyrkene», ifølge en irakisk sikkerhetskilde i nær kontakt med USA. Selv om Bagdad neppe vil bli holdt helt i mørket om dette gjentatte bruddet på Iraks suverenitet og territorielle integritet, ser det ut til å ha svært lite å si i saken.
Kilden sier til The Cradle at tankbilenes reise gjennom al-Qaim-al-Bukamal-overgangen ville ha vært kortere hvis denne overgangen ikke hadde vært under kontroll av væpnede irakiske fraksjoner, som anklager statsminister Mustafa al-Kadhimi for å «åpne dørene» for amerikanerne.
Den samme sikkerhetskilden påpeker at disse fraksjonene «ikke har sluttet å oppfordre til tilbaketrekking av amerikanske styrker fra Irak, som fortsetter sitt sikkerhets- og etterretningsarbeid i staten, under dekke av å gi sikkerhets- og militærråd til de irakiske styrkene i kampen mot terrorisme.»
Hvor mye vet den irakiske regjeringen?
Det amerikanske militærets «rådgivende arbeid» er angivelig begrenset til å gi irakiske styrker noen satellittbilder av tilstedeværelsen til ISIS i fjellene i Nord-Irak. Imidlertid er denne informasjonen uten tvil allerede oppnåelig av irakiske myndigheter uten amerikansk hjelp, ifølge kilder i det militære felles-operasjonsrommet, den høyeste militære og sikkerhetsmyndigheten i Irak.
The Cradle forsøkte å nå ut til tjenestemenn i den irakiske regjeringen for en kommentar om hva som skjer ved Iraks grenseoverganger, men det var ingen respons.
En politisk kilde tilskrev dette manglende svaret «politisk skjørhet», der det har blitt vanlig for beslutningstakere å unngå å kommentere hva som anses som «sensitiv» informasjon. Dette er spesielt tilfelle i en tid da Irak gjennomgår politisk usikkerhet mens det veldig forsiktig er på vei ut av en økonomiske krise.
Det er positive skritt som irakiske myndigheter nylig har tatt, inkludert et nylig møte mellom landets grensevakter og syriske hæroffiserer i Bagdad – det første av sitt slag siden 2021 – med sikte på å styrke samarbeidet og styrke grensen mot terrorisme og smuglernettverk.
Likevel sementerer og bekrefter Bagdads manglende evne til å konfrontere og slå ned på ulovlig transport av stjålet syrisk olje til Irak ytterligere – og bekrefter – oppfatningen til en rekke irakiske fraksjoner om at regjeringen til Mustafa al-Kadhimi bare er en marionett under amerikanske hender.
Exclusive: Tracking the flow of stolen Syrian oil into Iraq (thecradle.co)
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
