Når Forsvaret inntar NRK

0

For NRK er Forsvaret en kilde til uhildet informasjon. For å opplyse oss om Ukraina-krigen fylles derfor studioene opp med offiserer, og forskere fra Forsvarets egen Høgskole og forskningsinstitutt.

Til din informasjon: Du bør alltid være mindre tillitsfull til regjeringen i krigstider, ikke mer.
– Caitlin Johnstone

Av Terje Alnes.

Nærmest daglig møter vi dem i nyhetssendinger og debatter, og som kilder i nyhetsartikler på nrk.no. Siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har nemlig NRK gjort det til en vane å støtte seg på høyere offiserer fra Forsvaret og/eller forskere fra Forsvarets Høgskole (FHS) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Her fungerer de som eksperter på krigen i Ukraina, og som sannhetsvitner som fortløpende kommenterer krigens hendelser.

NRK og Forsvaret har stor tillit i befolkningen (og tilsvarende stor mulighet for å påvirke)

NRK er det desidert viktigste nyhetsmediet vi har i Norge. Hver dag i 2021 brukte 92 % av befolkningen ett eller flere tilbud fra statskanalen. Like viktig: Folkets tillit til NRK var rekordhøy. 85 % sa at de hadde svært stor eller ganske stor tillit til NRK. Dette viser at statskanalen har en enorm innflytelse på hvilken informasjon befolkningen får, og til å forme hvilke oppfatninger befolkningen har.

Forsvaret foretar selv årlige innbyggerundersøkelser, hvor de bl.a. kartlegger hvilken tilliten folket har til institusjonen. I år oppgir 66 % at de har et meget godt eller ganske godt inntrykk av Forsvaret, mens bare 11 % har et negativt inntrykk. Interessant er det også at 61 % sier at det er meget nødvendig å styrke Forsvaret, og bare 9 % sier at det er mindre nødvendig eller ikke nødvendig. Når det kommer til trusselbildet (dvs. trusler mot vår nasjonale sikkerhet) er befolkningen mest bekymret for digitale trusler (som cyberangrep), og for at desinformasjon og falske nyheter skal påvirke samfunnet.

Er det ikke påfallende? Det synes som om det er en perfekt korrelasjon mellom folks oppfatninger og det NRK og Forsvaret i samarbeid har gitt oss av nyheter og informasjon de siste årene.

Les også: Journalister for Forsvaret

Advarsel: «State-affiliated media»

På Twitter blir mange kontoer påført merkelappen «State-affiliated media» når kilden har sitt opphav i land som Russland, Kina, Iran eller andre stater som USA/NATO har definert som «fiender». Underforstått er disse mediene ikke «frie og uavhengige», men medier der staten utøver kontroll over redaksjonelt innhold gjennom økonomiske ressurser, direkte eller indirekte politisk press og/eller kontroll over produksjon og distribusjon.

Derfor har Twitter bestemt at kontoer som tilhører slike statstilknyttede medieenheter, sjefredaktørenes kontoer eller fremtredende ansattes kontoer skal merkes, for å vise at brukerne må stille seg ekstra kritiske – eller aller helst avvisende – til slike kilder.

Det betyr igjen at hovedleverandørene av utenriks- og forsvarsnyheter for medier i den vestlige verden; som CNN, New York Times, Washington Post, BBC, Reuters og Associates Press ikke merkes, siden disse angivelig er «frie» og ikke utsettes for noen form for redaksjonelt press fra sine lands myndigheter.

Dermed ser Twitter (og andre) suverent bort ifra lærdommen fra alle kriger som er ført siden de moderne massemediene kom på banen, nemlig at våre egne, vestlige medier i krigstid fungerer som propagandaverktøy for myndighetene. Gang på gang har de servert oss misvisende, falsk informasjon, grunnløse påstander eller regelrette løgner. Stikkord: Afghanistan, Irak, Libya, Syria.

Den pågående Ukraina-krigen er muligens den mest regisserte av dem alle, og den hvor kontrollen på fortellingen om krigen har vært tydeligst. Det minste lille avvik fra denne hovedfortellingen møtes med fordømmelse og blir forsøkt kneblet.

Når befolkningen i USA og EU-området i tillegg regelrett sperres for tilgang til russiske medier skulle man tro at den liberale ryggmargsrefleksen slo inn. Isteden intensiveres bekjempelsen av vestlige, uavhengige medier som stiller seg kritisk og stiller spørsmål til den offisielle fremstillingen, og det i en grad som tidligere var forbeholdt autoritære regimer. Noam Chomsky sier at sensuren i USA nå er mer omfattende enn den noensinne var i Sovjetunionen.

Slik opptrer alle de vestlige hovedstrømsmediene i denne krigstiden som «State-affiliated media». NRK er ikke noe unntak.

Les også: Påvirkningsagent foreleste for NRK

I NRK får NATO-offiserer rollen som uavhengige eksperter

Vet ikke NRK at Norge og det norske Forsvaret ikke er nøytrale; at vi har valgt side og er medkrigere i Ukraina? Har NRK glemt at Norge er et NATO-land og at Forsvarets offiserer representerer NATO-forsvaret? Er NATOs rolle i Ukraina-krigen ukjent for NRKs journalister? Selvsagt ikke. Det bare virker sånn.

Hvorfor får da menn i Forsvarets uniformer stille i de viktigste debattprogrammene og bli behandlet som om de er nøytrale eksperter? Statskanalen har arrangert «debatter» der alle deltakerne er enige om at Norge må involvere seg i krigen, uenigheten består i at noen vil engasjere seg mer enn andre. Ville ikke en fri og uavhengig kanal i det minste ha sørget for at motekspertisen også fikk slippe til?

Med Jens Stoltenberg som generalsekretær i NATO virker det som om NRK har gått inn i rollen som et NATO-organ og ser det som sin oppgave å produsere mest mulig nasjonal NATO-enighet. Stoltenberg har sagt at de er beredt til å holde krigen gående i årevis. Faren for at den eskalerer og kommer helt ut av kontroll er overhengende. Likevel er de eneste som slipper inn i NRK de som krever flere og tyngre våpen. Når det har kommet så langt at bruk av atomvåpen diskuteres trenger vi andre stemmer enn offiserer i uniform.

Du vet at dekningen av Ukraina-krigen i NRK har gått fullstendig av skaftet når det er folk som Elon Musk som snakker som om de har vettet i behold. Hvorfor hentes det ikke inn eksperter på fred og konfliktløsning til studio? Den militære ekspertisen har jo med all mulig tydelighet spilt fallitt når vi nå står på terskelen til en atomkrig.

Relaterte saker:

– NRK Dagsrevyen hyllet F-16
 NRK + US Marines = Sant
– Journalistens fascinasjon for krigsmaskina


Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Spartakus.

Forrige artikkelProtestbevegelsen i Europa – mot krigen, mot energipolitikken, mot dyrtida
Neste artikkelOppheving av lovgrunnlaget for Irakkrigen etter 20 år?